Rapport
Å spenne pasienter fast med belter er et svært inngripende tiltak og kan påføre pasienter alvorlige helseskader, som langvarige traumer.
–Våre funn viser at det er svakheter i kontrollen av disse inngripende tvangstiltakene, og svikt i hvordan pasienters rettssikkerhet ivaretas. Det er alvorlig, sier sivilombud Hanne Harlem.
Risiko for pasientenes rettssikkerhet
–Vår undersøkelse har avdekket at kvaliteten på kontrollkommisjonenes vedtak i saker om beltelegging varierer, og at en stor andel av dem er mangelfulle. Det kommer ikke tydelig frem av vedtakene at belteleggingen er benyttet som en aller siste utvei. I om lag halvparten av sakene kan vi dessuten ikke se at tvangen har vært vurdert som «uomgjengelig nødvendig» gjennom hele perioden en pasient er spent fast i belter, sier Harlem.
–Dette er mangler som gir risiko for krenkelser av pasientene, og for brudd på deres menneskerettigheter, utdyper Harlem.
Inngripende tiltak
Beltelegging innebærer at pasienter blir spent fast med belter som er festet i en seng eller som hindrer pasienten i fritt å bruke armer og bein (transportbelter). Hvert år opplever minst 1000 pasienter å bli beltelagt i Norge, for en del skjer det gjentatte ganger. Sivilombudet mottar få klager på bruken av belter, og det finnes lite rettspraksis på feltet. Internasjonal rettspraksis viser samtidig at beltelegging, særlig langvarig, gir risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling.
– Dette er bakgrunnen for at vi ønsket å se nærmere på bruken av belter innen psykisk helsevern, sier sivilombud Hanne Harlem.
Sivilombudets undersøkelse
Formålet med Sivilombudets undersøkelse er å bidra til å øke rettssikkerheten for pasientene som utsettes for inngripende tvang i psykisk helsevern. Kontrollkommisjonenes oppgave er å kontrollere tvangsvedtak, behandle klager og føre velferdskontroll. I undersøkelsen har Sivilombudet gått gjennom alle de 59 sakene som kontrollkommisjonene behandlet i 2021. På bakgrunn av funnene i undersøkelsen har Sivilombudet gitt anbefalinger til henholdsvis kontrollkommisjonene, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.
Sivilombudet
Sivilombudet skal føre kontroll med den offentlige forvaltning og alle i dens tjeneste for å hindre at det øves urett mot den enkelte, og for å bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Sivilombudets kontroll skjer i hovedsak gjennom behandlingen av klager fra borgerne i enkeltsaker. I tillegg kan ombudet av eget tiltak ta opp, undersøke og uttale sin mening om konkrete eller generelle forhold i forvaltningen.