Justis- og beredskapsdepartementet sendte 6. oktober 2021 et forslag til ny bestemmelse i utlendingsforskriften ut på høring.
Vil endre fast og langvarig praksis
I høringsnotatet foreslår departementet å endre en fast og langvarig forvaltningspraksis, der man tar utgangspunkt i situasjonen på søknadstidspunktet når man vurderer om vilkårene for permanent oppholdstillatelse er oppfylt. Endringen foreslås gjennomført ved en ny bestemmelse i utlendingsforskriften, som skal klargjøre at vilkårene for permanent oppholdstillatelse må være oppfylt på vedtakstidspunktet (tidspunktet utlendingsmyndighetene avgjør saken).
Vil i praksis kunne bety økt krav om botid
Sivilombudet kommer i sin høringsuttalelse med en rekke merknader, og konkluderer med at det er tvil om departementets utredning er i tråd med forvaltningsloven og utredningsinstruksen.
Sivilombudet mener departementet også bør vurdere en overgangsregel dersom forslaget vedtas, og at man bør ta hensyn til at behandlingstidene i UDI er svært lange i mange saker om permanent oppholdstillatelse. Departementets forslag vil i praksis kunne føre til at kravet til hvor lenge man må ha bodd i Norge for å ha rett til permanent oppholdstillatelse vil øke vesentlig, i enkelte tilfeller med fire år lenger enn slik det er i dag.
Mangelfull utredning
Sivilombudet skriver at det er uheldig at departementet i høringsnotatet ikke omtaler Sivilombudets uttalelse fra august i år, der ombudet blant annet kritiserer instruks GI-16/2020 for å være i strid med kravene til likebehandling. Etter Sivilombudets syn må departementet nå foreta en grundigere vurdering av om forvaltningspraksis er blitt rettslig bindende, slik ombudet har bedt om i uttalelsen og påfølgende brev 26. oktober 2021.
En slik vurdering er ikke bare avgjørende for spørsmålet om lovligheten av instruks GI-16/2020. Den vil også kunne være avgjørende for om den foreslåtte endringen kan vedtas i en forskriftsbestemmelse. Dersom forvaltningspraksis er blitt rettslig bindende, vil den tolkningen av loven som følger av praksis ha lovs rang, og vil neppe kunne fravikes i en forskriftsbestemmelse.