• Forside
  • Aktuelt
  • Sivilombudet er kritisk til høringsforslag fra Justis- og beredskapsdepartementet

Sivilombudet er kritisk til høringsforslag fra Justis- og beredskapsdepartementet

Et forslag til endring av utlendingsforskriften vil i praksis kunne bety økt botidskrav for permanent oppholdstillatelse. Sivilombudet mener at forslaget ikke er grundig nok forberedt, og at det er tvil om endringen kan vedtas.

Les høringsuttalelsen fra Sivilombudet her:

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 6. oktober 2021 et forslag til ny bestemmelse i utlendingsforskriften ut på høring.

Vil endre fast og langvarig praksis

I høringsnotatet foreslår departementet å endre en fast og langvarig forvaltningspraksis, der man tar utgangspunkt i situasjonen på søknadstidspunktet når man vurderer om vilkårene for permanent oppholdstillatelse er oppfylt. Endringen foreslås gjennomført ved en ny bestemmelse i utlendingsforskriften, som skal klargjøre at vilkårene for permanent oppholdstillatelse må være oppfylt på vedtakstidspunktet (tidspunktet utlendingsmyndighetene avgjør saken).

Vil i praksis kunne bety økt krav om botid

Sivilombudet kommer i sin høringsuttalelse med en rekke merknader, og konkluderer med at det er tvil om departementets utredning er i tråd med forvaltningsloven og utredningsinstruksen.

Sivilombudet mener departementet også bør vurdere en overgangsregel dersom forslaget vedtas, og at man bør ta hensyn til at behandlingstidene i UDI er svært lange i mange saker om permanent oppholdstillatelse. Departementets forslag vil i praksis kunne føre til at kravet til hvor lenge man må ha bodd i Norge for å ha rett til permanent oppholdstillatelse vil øke vesentlig, i enkelte tilfeller med fire år lenger enn slik det er i dag.

Mangelfull utredning

Sivilombudet skriver at det er uheldig at departementet i høringsnotatet ikke omtaler Sivilombudets uttalelse fra august i år, der ombudet blant annet kritiserer instruks GI-16/2020 for å være i strid med kravene til likebehandling. Etter Sivilombudets syn må departementet nå foreta en grundigere vurdering av om forvaltningspraksis er blitt rettslig bindende, slik ombudet har bedt om i uttalelsen og påfølgende brev 26. oktober 2021.

En slik vurdering er ikke bare avgjørende for spørsmålet om lovligheten av instruks GI-16/2020. Den vil også kunne være avgjørende for om den foreslåtte endringen kan vedtas i en forskriftsbestemmelse. Dersom forvaltningspraksis er blitt rettslig bindende, vil den tolkningen av loven som følger av praksis ha lovs rang, og vil neppe kunne fravikes i en forskriftsbestemmelse.