Sivilombudsmannen har kritiske merknader til forslag om å gi lovhjemmel til straffegjennomføring i annen stat

Sivilombudsmannen har avgitt høringsuttalelse om forslag til endring i straffegjennomføringsloven som vil gi adgang til å overføre innsatte til gjennomføring av dom i fengsel i en annen stat.

Se også:

I høringsuttalelsen kommenterer Sivilombudsmannen ulike deler av forslaget. Det påpekes at en rekke forhold mangler utredning, deriblant utfordringer knyttet til menneskerettigheter, språk og tilgang til helsetjenester. I tillegg anses den korte høringsfristen som uheldig.

Høringsuttalelsen avgis som svar på Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev fra 30. januar 2015 der det foreslås en generell hjemmel for straffegjennomføring i annen stat, inkludert regler om rett til helsehjelp for innsatte i et utenlandsk fengsel.

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger slår i høringsuttalelsen fast at «forslaget reiser en rekke vanskelige problemstillinger, herunder flere som er lite utredet eller som helt mangler nærmere utredning. Den korte høringsfristen begrenser i vesentlig grad muligheten til å gi en høringsuttalelse som ivaretar alle de utfordringer som forslaget reiser.»

Økt kapasitet i kriminalomsorgen

Bakgrunnen for forslaget er ifølge departementet kriminalomsorgens behov for mer kapasitet til gjennomføring av straff og varetekt. Tiltakene for å øke kapasiteten ble drøftet i Meld. St. 12 (2014–2015) «Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen», som ble fremlagt for Stortinget i desember 2014.

Se Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev.

Hovedpunktene i Sivilombudsmannens høringsuttalelse: 

  • Kort høringsfrist er uheldig

Sivilombudsmannens høringsuttalelse påpeker at den korte høringsfristen på forslaget er en fravikelse fra hovedregelen at høringsfrist normalt skal være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Den korte høringsfristen fremstår som uheldig fordi forslaget reiser mange og til dels komplekse rettslige problemstillinger, også flere som mangler nærmere utredning i høringsnotatet.

Hensynet til innsattes rettssikkerhet og til kompleksiteten i de spørsmål som den foreslåtte lovhjemmelen reiser, tilsier at innføring av denne typen vidtrekkende regler vurderes nøye, og at det legges opp til en grundig høringsprosess.

  • Manglende utredning

En rekke forhold som vil ha betydning for virkningen av forslaget er ikke omtalt i departementets høringsnotat eller er lite utredet. Blant annet er det uklart hvem som er i målgruppen for overføring og hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde ved overføring. De utfordringene som kan oppstå ved at man overfører mennesker til stater der andre forhold er straffbare enn i Norge, og der andre straffeprosessuelle regler gjelder, er heller ikke omtalt.

  • Menneskerettslig vurdering

Videre påpeker Sivilombudsmannen svakheter ved den menneskerettslige vurderingen av forslaget i høringsnotatet. Formålet med forslaget om å innføre straffegjennomføring i annen stat (å redusere soningskøen) er ikke uttrykkelig brakt inn i drøftelsen av forholdet til menneskerettighetene. Det drøftes ikke om tiltaket er nødvendig for å oppfylle formålet, eller om det er foretatt en rimelig interesseavveiing mellom samfunnshensyn og hensynet til individuelle rettigheter.

  • Språkutfordringer

Det savnes også en vurdering i høringsnotatet av hvordan språkutfordringer skal håndteres i en situasjon der det må antas at en betydelig del av de ansatte ikke vil snakke norsk. Blant annet gjelder dette en rekke utfordringer av betydning for innsattes rettigheter og innsatte og ansattes sikkerhet. Det er videre uklart hvordan innsattes rettigheter etter norsk straffegjennomføringslov skal ivaretas dersom de fleste ansatte ikke er norske ansatte.

  • Tilgang til helsetjenester

Departementet har ikke redegjort nærmere for hvordan praktiske utfordringer om tilgang til helsetjenester skal løses. Særlig savnes en beskrivelse av hvordan språkutfordringer skal håndteres, idet det må antas at helsepersonellet i et flertall av tilfellene ikke vil snakke samme språk som innsatte.

  • Forskriftshjemmel

Videre legges det i høringsnotatet opp til at departementet i forskrift skal kunne «fastsette de unntak fra loven som er nødvendige for at straff skal kunne gjennomføres i en annen stat».

I høringsuttalelsen bemerker Sivilombudsmannen at et slikt forslag ville innebære at departementet gis en meget vidtgående myndighet til å gjøre unntak fra loven på et rettsområde som regulerer en inngripende form for statlig myndighetsutøvelse. Det er et viktig prinsipp at unntak fra grunnleggende rettssikkerhetsgarantier vedtas i lovs form av Stortinget.

  • Konsekvenser for forebygging av tortur og umenneskelig behandling

I høringsuttalelsen peker Sivilombudsmannen også på uklarheter ved gjennomføring av tilsyn til fengsler i utlandet. Departementet legger blant annet til grunn at Sivilombudsmannens forebyggingsenhet bør besøke et fengsel som leies av norske myndigheter i utlandet. Høringsnotatet inneholder imidlertid ingen drøftelse av forholdet til mottakerstatens besøksorgan etter OPCAT, eller gjennomføringen av forebyggende besøk i en annen stat. Forholdet til ombudsmannens behandling av individuelle klagesaker er ikke omtalt.