• Forside
  • Aktuelt
  • Sivilombudsmannens høringsuttalelse om helsetjenester til arrestanter

Sivilombudsmannens høringsuttalelse om helsetjenester til arrestanter

Sivilombudsmannen kom nylig med en høringsuttalelse til Helsedirektoratets forslag om veileder for helsepersonell om helsetjenester til arrestanter i politiarrest. I uttalelsen tok ombudsmannen særlig opp behovet for å innføre nasjonale prosedyrer for dokumentasjon og rapportering fra helsepersonell ved mistanke om uforholdsmessig maktbruk fra politiet. Ombudsmannen fremhevet også behov for mer opplæring til helsepersonell om skadevirkninger av isolasjon og hvordan isolertes helsetilstand bør følges opp. 

Helsedirektoratets høringsfrist er 1. oktober. Merknadene i høringsuttalelsen gis på bakgrunn av ombudsmannens funn fra besøk til steder der noen er fratatt sin frihet.

Les hele uttalelsen her 

Viktige retningslinjer til vern av arrestanter som trenger helsetjenester
Sivilombudsmannen peker på som positivt at flere av de anbefalingene som er gitt etter forebyggingsenhetens besøk til politiarrestene, er reflektert i utkastet til veileder. Blant annet er det viktig at det i utkastet understrekes at leger ikke skal være med å godkjenne personer for innsettelse i arrest.

Sivilombudsmannen merker seg også forslagene for å ivareta taushetsplikten når det gis helsehjelp til arrestanter, ved å påse at politipersonell som ledsager arrestanten ikke er til stede i undersøkelse- og behandlingssituasjoner på f.eks. legevakt.

Dokumentasjon og varsling ved skader på arrestanter
Sivilombudsmannen tar særlig opp at veilederen mangler nasjonale prosedyrer for dokumentasjon og rapporter for helsepersonell i saker med mistanke om uforholdsmessig maktbruk eller skader på arrestanter forårsaket av politipersonell.

Et gjennomgående funn fra ombudsmannens besøk til steder for frihetsberøvelse, inkludert politiarrestene, er at det ikke finnes en prosedyre som helsepersonell skal følge ved mistanke om uforholdsmessig maktbruk eller skader på arrestanten som er forårsaket av politiet. Flere besøkte legevakter manglet et system for å sikre at skader på arrestantene blir tilstrekkelig dokumentert i pasientjournal, inkludert med kamera. Ingen besøkte legevakter har hatt noen prosedyre for situasjoner der det oppstår mistanke om at skadene som er påført arrestanten, er forårsaket av politiet.

I høringsuttalelsen fremhever ombudsmannen at dokumentasjon og innrapportering av skader som påføres frihetsberøvede personer er en viktig rettssikkerhetsgaranti og bidrar til å redusere risikoen for tortur og umenneskelig behandling.

Europarådets torturforebyggingskomité (CPT) har gitt flere anbefalinger om hvordan prosedyrer for dokumentasjon og rapportering av skader bør innrettes for å forebygge tortur og umenneskelig behandling. Blant annet anbefaler komiteen at det foretas grundige helseundersøkelser med dokumentasjon av mistenkelige skader, og at slike skader blir raskt og effektivt innrapportert for å beskytte arrestantene og for å sikre at etterforskning iverksettes.  I Norge mangler slike prosedyrer, til tross for anbefalinger fra CPT.

Behov for mer informasjon om helseoppfølging av isolerte arrestanter
I uttalelsen etterlyser Sivilombudsmannen også mer informasjon til helsepersonell om skadevirkninger av isolasjon og hvordan isolertes helsetilstand bør følges opp.

Manglede kompetanse om skadelige følger av isolasjon var et sentralt funn i Sivilombudsmannens særskilte melding til Stortinget om isolasjon i norske fengsler, som ble avgitt sommeren 2019. Manglende kunnskap var særlig fremtredende for ansatte på kommunale legevakter.

I uttalelsen til Helsedirektoratet understreker ombudsmannen at skadevirkninger fra isolasjon kan inntre umiddelbart og kan gi svært alvorlige symptomer, inkludert akutt psykose. Det rapporteres også om økt aggresjon, samt en rekke fysiske symptomer. Ifølge ombudsmannen bør en veileder om helsetjenester til arrestanter inneholde informasjon som setter helsepersonell i stand til å gjenkjenne og følge opp symptomer på skadelige følger av isolasjon.