Det overordnede temaet var «Ny regjering – gammeldags kriminalpolitikk?» Med dette som utgangspunkt bestod konferansen av fem sesjoner fra fredag 16. januar til og med søndag formiddag 18. januar. Representanter for Sivilombudsmannen deltok på dette arrangementet.
Første sesjon tok for seg fengslenes dårlige fysiske forfatning og kapasitetsutfordringene i kriminalomsorgen. Det er blitt påvist at mange fengsler har både dårlig inneklima og lite egnede lokaler. I den nye stortingsmeldingen som kom før julen 2014, ble det fremmet flere forslag til hvordan utfordringene med vedlikehold og kapasitet skal løses. Helga Fastrup Ervik, kontorsjef for forebyggingsenheten, holdt et innlegg om forebyggingsenhetens mandat og erfaringer så langt. Hun fremhevet blant annet at et høyt belegg i fengsler i seg selv er en utfordring for innsattes grunnleggende rettigheter.
I ettermiddagens sesjon fortsatte debatten, og fokuserte nå utelukkende på regjeringens plan om å gjennomføre den påbegynte prosessen med å overføre innsatte til Nederland for å minske køen på 1 300 fanger i kø til fengslene i Norge. Både forskere, innsatte og fengselsansatte fremmet innvendinger mot departementets forslag til løsning på dette punktet.
I den tredje sesjonen ble det gitt en presentasjon av NOU om rettspsykiatri og utilregnelighet, et resultat av et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Georg Fredrik Rieber-Mohn. Komiteens sekretær Anders Løvlie gav en cirka 30 minutters presentasjon av forslagene. Utvalget ble blant annet kritisert for å foreslå uheldige nye regler for bruk av særreaksjonen dom til tvungent psykisk helsevern.
Den fjerde sesjonen tok for seg status for tilbakeføringsarbeidet – blir innsatte rehabilitert i norske fengsler? Har den nye regjeringen skrinlagt den såkalte «tilbakeføringsgarantien», som formulert i forrige stortingsmelding? Flere innleggsholdere kritiserte det som ble beskrevet som et for fragmentert fokus på tiltak for rehabilitering som har dokumentert effekt.
Som avslutning, søndag 18. januar, bidro engelske gjester. De bidro med sine perspektiver på såkalt «Convict Criminology». Innleggene fokuserte på viktigheten av at innsatte er en viktig og relevant aktør som kan yte viktige bidrag til forskning på fengsler og erfaringer i fengsel. Innleggene handlet blant annet om barrierer for å ta høyere utdanning i fengsel, og de vanskeligheter som oppstår når en tidligere domfelt har sonet sin straff og ønsker å arbeide innen fengselsforskningen.
