Formålet med seminaret var å spre kunnskap om tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT), og etablere kontakt med aktører i det svenske samfunnet, både på myndighetssiden og i sivilsamfunnet som arbeider med forebygging av tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse.
Europeisk besøksorgan
Sveriges medlem i den europeiske torturforebyggingskomité, CPT, Pelle Granström, informerte kort om komiteen og dens arbeid. Videre fremhevet Granström flere fremtidige utfordringer for CPT og andre som jobber med torturforebygging:
- Avdekke tortur og umenneskelig behandling i eldreomsorgen.
- Privatisering av offentlige tjenester, som for eksempel rusomsorg.
- Flyktninger, utlendingsinternater og monitorering av tvangsreturer.
- Crowd control, dvs. makttiltak under demonstrasjoner.
- Over crowding, overfylte fengsler spesielt. Et stort problem i Europa, om enn ikke i Norden.
- Teknisk utvikling mht. straffegjennomføring. For eksempel fotlenke.
Forebyggingsarbeid i Sverige
Representanter fra Sveriges forebyggingsorgan, OPCAT-enheten, presenterte deretter enhetens metode, generelle funn og anbefalinger fra besøk samt framtidige utfordringer for arbeidet.
OPCAT-enheten er organisert som en del av Justitieombudsmännen i Sverige (JO) og har siden 2011 foretatt 120 besøk. Rundt 70 prosent av disse var varslet. I etterkant av besøkene skrives det en protokoll.
Generelle funn er at myndighetene gir frihetsberøvede mangelfull informasjon. Mulighetene for lufting og aktiviteter er også dårlige ved ulike former for frihetsberøvelse. Det er også til dels lite bevissthet om når, hvordan og hvorfor tvangsmidler brukes.
Kvinner i fokus i 2015
I tillegg til å gjennomføre besøk, har JO hvert år et spesielt fokusområde og for 2015 vil det være frihetsberøvede kvinner. Det vil bli skrevet en egen rapport om dette.
Samarbeid med sivilsamfunnet
Seminaret avsluttet med at representanter fra Røde Kors og Civil Rights Defenders i Sverige ble intervjuet om sitt arbeid på feltet.
Frivillige organisasjoner nyter ofte stor tillit blant for eksempel frihetsberøvede, flyktninger og andre utsatte grupper. Dette gjør at de får god kontakt med disse og tilgang til mye informasjon. De er derfor viktige samarbeidspartnere både for staten og andre aktører, som JO.
JO har ikke etablert et eget rådgivende utvalg for OPCAT arbeidet, slik Sivilombudsmannen har.
