Besøket inkluderer en befaring, samtaler med frihetsberøvede, ledelse, ansatte og helsepersonell. En rapport utarbeides etter besøket og denne publiseres på Sivilombudsmannens nettsider.
Besøket er et ledd i forebyggingsenhetens varslede og uvarslede besøk til steder der mennesker er berøvet frihet. Sivilombudsmannen skal ha tilgang til all informasjon av betydning for vurdering og til alle steder der det er, eller kan være, noen som er fratatt friheten.
Mandat
Stortinget tildelte 21. juni 2013 Sivilombudsmannen oppgaven som nasjonal forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse, i tråd med tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT).
Mange mennesker fratas hvert år sin frihet på grunn av straffbare forhold, psykisk sykdom eller andre årsaker. Sivilombudsmannen har nå fått et særskilt ansvar for å undersøke hvordan rettighetene til disse menneskene ivaretas. Offentligheten vil med dette også få bedre innsyn i forholdene for dem som er frihetsberøvet.
Sivilombudsmannen har opprettet en egen forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved sitt kontor. Arbeidet i forebyggingsenheten består i å foreta regelmessige besøk til steder der mennesker er frihetsberøvet, for eksempel fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner. Formålet er å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Mandatet for arbeidet følger av tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon, forkortet OPCAT, som Norge ratifiserte 27. juni 2013. Sivilombudsmannsloven og Stortingets instruks for ombudsmannen ble også 1. juli 2013 tilpasset oppgaven. Ombudsmannen vil avgi årlig melding til Stortinget og FNs underkomité for forebygging (SPT) om forebyggingsenhetens arbeid.