Besøk til Buskerud og Vestfold ungdomssenter akutt, avdeling Barkåker

Barkåker er en statlig eid akuttinstitusjon innen barnevernet. Institusjonen ligger utenfor Tønsberg, og har åtte plasser for ungdom i alderen 13 til 18 år. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte Barkåker 20.-21. mai 2019.

Oppfølging

Inkluderende og godt miljø

Under besøket framsto det som at institusjonen jobbet mye for å inkludere ungdommer både individuelt og som gruppe. Selv om det også ble funnet noen svakheter i dokumentasjon og protokollføring av bruk av tvang, ble det funnet tegn på en god internkontroll innad i institusjonen, og at det jobbes aktivt for å forebygge bruk av tvang mot enkeltungdommer.

– Ungdommene fortalte at de følte seg godt behandlet, respektert og opplevde at de kunne si ifra dersom de var uenige, sier Falkanger.

Glattcelleliknende isolasjonsrom og låste dører

Barkåker hadde et eget rom som ble kalt «isolasjonsrom» som var plassert i institusjonens administrasjonsbygg. Rommet liknet en glattcelle, og fremsto som skremmende og uegnet til å ivareta barn og unges trygghet, integritet og verdighet.

Bruken av rommet var ment å skulle være avgrenset til tvang i akutte faresituasjoner, dersom en situasjon ikke roet seg over noe tid, og at mye annet var forsøkt.

  • Vi fant imidlertid at rommet det siste halvannet året også hadde blitt brukt til kroppsvisitering, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Det er institusjonen og institusjonenes eiere som har ansvaret for å finne gode løsninger som ivaretar ungdommers trygghet og integritet.

I etterkant av besøket har Sivilombudsmannen blitt informert om at det var utformet en ny prosedyre for bruk av isolasjonsrommet, der det blant annet ble presisert av isolasjonsrommet kun skal brukes i situasjoner der vilkårene for bruk av fysisk makt etter forskriftenes § 14 er oppfylt.

  • En slik innstramming og presisering er viktig, men vi mener fremdeles at rommet er uegnet og bør avskaffes, sier Falkanger.

I tillegg til isolasjonsrommet var ytterdørene på Barkåker låst, og ungdommer som ønsket å gå ut eller inn av institusjonen, måtte ta kontakt med en ansatt som låste opp. Selv om funn tydet på at ungdom ble låst ut når de ba om dette, synes det som de låste dørene bidro til å tilspisse situasjoner mellom ungdommer og ansatte.

  • Låste ytterdører på dagtid fremstår dessuten som rettslig problematisk, særlig overfor ungdommer som ikke er plassert på institusjonen på tvang, understreker Aage Thor Falkanger.