Rapporten fra besøket til Reinsvoll sykehus, avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling, som ble gjennomført 27. februar–1. mars 2018, er publisert på Sivilombudsmannens nettsider.
Avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved sykehuset har lagt til rette for å opprettholde en god kultur over tid, blant annet gjennom en tydelig ledelse og en grundig prosess for rekruttering av nyansatte.
– Vi merket oss at en klar overvekt av pasientene omtalte stedet og de ansatte på positive måter, også pasienter som var innlagt mot sin vilje, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.
Gode aktivitetstilbud og human skjermingspraksis
Et viktig funn var at pasientene fikk tilbud om gode aktiviteter tilpasset den enkelte. Avdelingen hadde ansatte med ansvar for å arrangere felles aktiviteter, blant annet fritidsaktiviteter på et snekkerverksted og i en stall med hester. Områdene utenfor sykehuset hadde fine naturomgivelser og disse ble mye brukt til utendørsaktiviteter.
– Vi merket oss også som positivt at pasienter som hadde skjermingsvedtak i all hovedsak fikk tilbud om daglige opphold utendørs, og kunne drive med fritidsaktiviteter inne i skjermingsenheten, sier Falkanger.
– Flere sider av behandlingen ved avdelingen fremstod som et eksempel til etterfølgelse for andre sykehusavdelinger i det psykiske helsevernet, ifølge Falkanger.
Tvangsvedtak og uheldig plassering av beltesenger
Det ble funnet svakheter når det gjaldt kvaliteten på tvangsvedtak. Særlig gjaldt dette plikten til å gi konkrete begrunnelser i vedtak om tvangsmedisinering.
- Behandling uten eget samtykke er et meget alvorlig inngrep, og sykehuset bør derfor iverksette tiltak som sikrer at vurderingene av om loven er oppfylt blir tilstrekkelig dokumentert, sier Falkanger.
Videre ble det funnet at avdelingen ikke fullt ut ivaretok plikten til å snakke med pasientene før og i etterkant av tvangsbruk. Det ble også påpekt at det var uheldig at beltesenger var plassert synlig i korridoren i noen av skjermingsenhetene, fordi det kunne føre til lavere terskel for bruk og økt utrygghet for pasienter i en sårbar, akutt fase.