A hadde betalt for mye i bidrag for sin datter i en periode i 2005 og 2006. Bidraget var blitt redusert etter klagebehandling. Han satte frem krav om å få motregne i fremtidig bidrag. Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral (Navi) avslo kravet om motregning, fordi datteren på dette tidspunktet hadde fylt 18 år, og det ikke var løpende bidrag som det kunne motregnes i. Nav Drift og utvikling stadfestet etter klage fra bidragspliktige Navis vedtak.
I brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet krevet A erstatning med kr 1 235, som var det beløpet han ikke kunne få motregnet. I svarbrev informerte Nav Drift og utvikling om at saken om erstatning ville bli behandlet av Nav Klage og anke Sør, som etter ansvarsfordelingen i Nav behandler krav om erstatning. Kravet om erstatning ble avslått.
Nav Klage og anke Sør la til grunn at det var den lange saksbehandlingstiden i Nav som førte til at muligheten for motregning ble tapt. Det ble ikke tatt stilling til om det skyldtes behandlingen ved Nav Frogner trygd eller Navi, da det uansett ble ansett å foreligge en kumulativ feil fra Navs side.
Det ble likevel gitt avslag på kravet om erstatning fordi vilkåret om økonomisk tap ikke kunne ses å foreligge. Tilbakebetalingskravet var fortsatt i behold, og dette måtte rettes til datteren, som etter fylte 18 år var part i bidragssaken. Med hensyn til mulighetene for å få beløpet tilbakebetalt, ble det henvist til å forsøke å få til en privat avtale eller å fremme kravet for namsmannen.
Bidragspliktige brakte saken inn for ombudsmannen, og anførte at når det gjaldt Navs henvisning til å kreve beløpet tilbake fra datteren, så kunne det ikke være adgang til å påføre henne, som mindreårig, slik gjeld.
Saken ble herfra tatt opp med Nav Klage og anke Sør. Det ble bedt redegjort for den rettslige vurderingen som lå til grunn for standpunktet om at beløpet kunne kreves tilbake fra datteren. Det ble stilt spørsmål om hva det ble bygget på da det ble lagt til grunn at datteren, som var mindreårig da bidragsmottakeren fikk for mye utbetalt bidrag, var ansvarlig for et slikt beløp.
Nav Klage og anke Sør svarte at det følger av barneloven 8. april 1981 nr. 7 § 67 tredje ledd at det er barnet som er berettiget til bidraget, men at det betales ut til den som barnet bor fast hos, som igjen forvalter bidraget. Når barnet blir 18 år, blir det part i egen bidragssak, hvilket innebærer at når bidragspliktige nedbetaler bidragsgjeld, betales det ut til barnet, selv om bidragsgjelden er opparbeidet på et tidligere tidspunkt. Bidrag som er fastsatt ut over fylte 18 år, vil også utbetales til barnet.
Videre viste Nav Klage og anke til at det av bidragsinnkrevingsloven 29. april 2005 nr. 20 § 26 første ledd følger at beløp som innkrevingssentralen har utbetalt til personer som ikke hadde krav på utbetalingen, skal kreves tilbake dersom den som har fått utbetalingen, forsto eller burde ha forstått at den skyldtes en feil.
Nav Klage og anke viste til at det følger av ordlyden i bidragsinnkrevingsloven § 26 første ledd at det er mottakeren av utbetalingen det kan rettes krav om tilbakebetaling mot. Det innebærer at før barnet er fylt 18 år, er det den som har mottatt og forvaltet bidraget det kan fremmes krav om tilbakebetaling mot, vanligvis en av foreldrene. Når barnet fyller 18 år, vil et tilbakebetalingskrav ikke overføres fra faktisk mottaker til barnet, slik at for mye utbetalt bidrag før barnet fylte 18 år, som kreves tilbake etter at barnet er fylt 18 år, må fremsettes overfor den reelle mottakeren.
Av dette fulgte det ifølge Nav Klage og anke at det ikke var riktig, slik det fremgikk i avslagsbrevet 18. juli 2008 om erstatning, at et tilbakebetalingskrav skal rettes mot barnet. Det skal fremsettes for reell mottaker.
Nav Klage og anke redegjorde også for at Nav ikke har hjemmel til å kreve tilbake for mye utbetalt bidrag av mottakeren av eget tiltak, men at kompetansen knytter seg til for mye utbetalt bidragsforskudd og tilgodehavende staten eventuelt måtte ha. Eventuelt for mye betalt bidrag vil måtte gjøres opp ved reduksjon i bidragsgjeld. Dersom det ikke er slik gjeld, rådes partene etter praksis å gjøre opp privat. Der dette ikke er mulig, kan bidragspliktige kreve at tilgodehavende motregnes i fremtidige utbetalinger. Dersom dette ikke fører frem, kan bidragspliktige fremsette krav om at for mye betalt bidrag skal kreves tilbake gjennom Nav, jf. bidragsinnkrevingsloven § 26.
I denne saken viste Nav Klage og anke til at det ikke er mulig å foreta motregning. Dersom partene ikke kunne bli enige om å gjøre opp tilgodehavendet privat, var derfor bidragspliktige henvist til å fremme krav om tilbakekreving, eventuelt anlegge sak mot tidligere bidragsmottaker.
Bidragspliktige kom med merknader til Nav Klage og ankes brev. Han pekte blant annet på at Nav Drift og utvikling, Navi og Nav Klage og anke Sør tidligere hadde ment at tilbakekreving måtte rettes mot barnet. Han uttrykte tvil om dette kunne være riktig. Videre viste han til at det var umulig for ham å få drevet inn utestående fra bidragsmottakeren. Selv om han formelt sett kunne inndrive pengene fra henne, mente han at saken innebar et tap for ham. Da Nav var ansvarlig for den situasjonen som hadde oppstått, mente han derfor at Nav burde betale ham beløpet og drive det inn selv, eventuelt gi erstatning.
Nav Klage og anke hadde kommentarer og viste til at det var beklagelig at Nav hadde gitt motstridende informasjon om muligheten for og vilkårene for å motregne for mye betalt bidrag i fremtidige bidrag. Imidlertid er det et vilkår for å kunne gi erstatning at det var påvist et økonomisk tap. Det innebar at beløpet om nødvendig, måtte forsøkes inndrevet gjennom namsmannsapparatet. Først når det forelå et uerholdelig krav, ville det være grunnlag for å vurdere om de øvrige vilkårene for erstatning var oppfylt.
Med hensyn til tidligere informasjon fra Nav Klage og anke om at bidragspliktige kunne fremme krav i medhold av bidragsinnkrevingsloven § 26, ble det vist til at det etter bestemmelsen er et vilkår at bidragsmottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
Bakgrunnen for at saken ble tatt opp herfra med Nav Klage og anke Sør var at det i avgjørelsen av kravet om erstatning var lagt til grunn at krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt bidrag måtte rettes til datteren.
Nav Klage og anke har nå redegjort for at dette ikke er riktig, men at kravet må rettes til bidragsmottakeren, barnets mor. Dette står i motstrid til det som tidligere er lagt til grunn av Nav Klage og anke selv, Navi og Nav Drift og utvikling, som er overordnet etat når det gjelder barnebidrag. Det kunne derfor vært grunn til å få Nav Drift og utviklings syn på dette rettslige spørsmålet. Med bakgrunn i den begrunnelsen Nav Klage og anke har gitt, antar jeg at det må være riktig at et krav om for mye utbetalt bidrag, som følge av endring etter klage, må rettes til bidragsmottakeren. Jeg finner det likevel ikke nødvendig å ta uttrykkelig stilling til dette spørsmålet.
Avgjørende for Nav Klage og ankes avgjørelse av erstatningsspørsmålet var at det ikke er dokumentert et økonomisk tap. Dette innebærer at det stilles krav om at bidragspliktige i første omgang skal forsøke, om nødvendig ved bruk av namsapparatet, å inndrive sitt tilgodehavende fra bidragsmottakeren. Tidligere har han vært henvist til å inndrive beløpet fra datteren.
Nav Klage og anke har lagt til grunn at saksbehandlingen i saken om motregning har vært kritikkverdig, og at det på grunn av svikt i kommunikasjonen mellom Nav Frogner trygd og Navi tok altfor lang tid å behandle kravet om motregning, noe som resulterte i at motregning ikke kunne foretas. Til dette er det nødvendig å vise til at ombudsmannen i november 2006 behandlet en klage fra bidragspliktige over manglende svar på søknaden om motregning i fremtidig bidrag. Det ble herfra tatt kontakt med både Nav Frogner trygd og Navi om saken. Nav Frogner trygd opplyste at det derfra ville bli tatt kontakt med Navi for å avklare hvilken informasjon som krevdes for ferdigbehandling av søknaden og at det deretter ville det bli fattet vedtak i saken. Begge ble tilsendt brev 24. november 2006 herfra, der det ble redegjort for undersøkelsene som var gjort. Til tross for dette ble vedtak først fattet 23. april 2007, over ett år etter at søknaden ble fremmet og etter at barnet fylte 18 år tidligere i april 2007. Den lange saksbehandlingstiden kunne dermed ikke bare skyldes kommunikasjonssvikt. Oppfølgingen av henvendelsen herfra var heller ikke tilfredsstillende.
Det er mulig at det rettslig ikke er grunnlag for innvendinger mot Nav Klage og ankes standpunkt i kravet om erstatning. Forholdet er imidlertid at behandlingen i Nav av kravet om motregning fremstår som svært kritikkverdig. Nav har videre først henvist bidragspliktige til å fremme kravet overfor datteren, men har nå funnet at dette ikke er riktig, men mener at kravet må fremmes overfor bidragsmottakeren. Beløpet som kreves tilbakebetalt, ble betalt i perioden høsten 2005 til våren 2006. En inndriving av kravet gjennom namsapparatet er kostbart, og beløpet det er tale om, er på kr 1 235. Jeg finner det derfor etter en samlet vurdering klart urimelig av Nav å avslå å dekke beløpet og viser til ombudsmannsloven 22. juni 1962 nr. 8 § 10 annet ledd tredje punktum. Det kan også stilles spørsmål om avgjørelsen strider mot god forvaltningsskikk.
Jeg ber derfor Nav Klage og anke Sør i lys av dette om å behandle saken på nytt.
Jeg ber om å bli underrettet om utfallet av den fornyede behandlingen av saken, ved oversendelse av kopi av brevet til bidragspliktige.
Nav Klageinstans Sør tilkjente senere erstatning, da det på tidspunktet for den nye vurderingen ble ansett å foreligge et økonomisk tap for bidragspliktige. Begrunnelsen var at kravet mot bidragsmottageren var blitt foreldet. Vilkårene for erstatning var da oppfylt.