A klaget over avslag på søknad om undervisningsstilling ved X videregående skole. I klagen opplyste A at søkeren som var blitt tilsatt i stillingen, ikke tilfredsstilte lovbestemte krav til pedagogisk kompetanse. Selv tilfredsstilte A alle de lovbestemte kvalifikasjonskravene som gjaldt for den aktuelle stillingen.
Dokumentene i tilsettingssaken ble innhentet fra fylkeskommunen. Etter en gjennomgang av dokumentene ble det også funnet grunn til å be om en nærmere redegjørelse fra fylkeskommunen. Bl.a. ble det spurt om det etter fylkeskommunens syn hadde vært anledning til å tilsette en søker som ikke oppfylte lovbestemte kvalifikasjonskrav fremfor A. Det ble videre bedt opplyst om A var blitt vurdert som kvalifisert for stillingen, og om han hadde blitt gjort kjent med og fått mulighet til å imøtegå eventuelle opplysninger som var vektlagt til hans disfavør.
I sitt svar til ombudsmannen erkjente fylkeskommunen at det ikke hadde vært anledning til å tilsette søkeren som ikke tilfredsstilte lovbestemte krav til pedagogisk kompetanse. Vedkommende var riktignok bare blitt tilbudt en midlertidig stilling, men den korrekte fremgangsmåten ville likevel vært å lyse ut stillingen på nytt. Å tilsette A ville derimot ikke vært et alternativ, fordi han etter fylkeskommunens syn ikke var personlig egnet for stillingen. Det ble i denne sammenheng vist til at det dreide seg om en stilling i et lite og tett arbeidsmiljø, og at det i utlysningsteksten var blitt stilt krav om medvirknings- og samarbeidsevne. I jobbintervjuet som ble gjennomført i forbindelse med tilsettingen hadde A fremstått dårlig på dialog, og også gitt en uheldig fremstilling av et konfliktforhold til en tidligere arbeidsgiver (Y videregående skole). Verken intervjupanelet eller tilsettingsmyndigheten hadde hatt grunnlag for å ta stilling til innholdet i denne konflikten, men intervjupanelet hadde likevel ment at A ga en lite nyansert fremstilling av forholdet. Inntrykket av A fra jobbintervjuet var dessuten blitt forsterket gjennom opplysninger fra to av As referansepersoner. Punktreferater fra samtalene med disse referansepersonene var innarbeidet i fylkekommunens redegjørelse. Det ble opplyst at A ikke var blitt gjort kjent med disse opplysningene. Etter fylkeskommunens syn var dette ikke en saksbehandlingsfeil, fordi opplysningene bare bekreftet det inntrykk A hadde gitt av seg selv i jobbintervjuet.
Fylkeskommunens svar ble oversendt A, som i et nytt brev imøtegikk flere av fylkeskommunens påstander. Etter As syn var det omtalte jobbintervjuet gjennomført på en måte som ikke var egnet til å belyse hans evne til dialog eller samarbeid. Heller ikke samtalene med referansepersonene kunne gi grunnlag for å anse ham uegnet for stillingen. Det ble i denne sammenheng vist til en vedlagt uttalelse fra en av de to referansepersonene, der vedkommende utdypet enkelte av de opplysninger som fremgikk av fylkeskommunens punktreferat. A vedla også en attest fra den videregående skolen han hadde arbeidet ved da han søkte stillingen ved X videregående skole. I attesten ble det gitt gode tilbakemeldinger på As evne til samarbeid.
Foruten å kommentere opplysningene fra fylkeskommunen, stilte A videre spørsmål om det i tilsettingsprosessen var tatt usaklige hensyn. Han viste i denne sammenheng til en samtale han hadde hatt med en person som både var tilsatt ved X videregående skole og hos en privat aktør (Z) som skolen hadde et samarbeid med. I samtalen skulle vedkommende person ha gitt uttrykk for at det også ville bli tatt hensyn til Zs ønsker ved tilsettingen.
De nye opplysningene fra A ble forelag fylkeskommunen, som i et nytt brev bekreftet at det foregikk et samarbeid mellom X videregående skole og Z. Fylkeskommunen fremholdt imidlertid at samarbeidet ikke omfattet tilsettinger, og at Zs behov ikke var blitt vektlagt ved vurderingen av søkerne. Om personen A hadde vært i kontakt med, opplyste fylkeskommunen at vedkommende hadde gitt visse innspill til innstillende myndighet. For øvrig hadde vedkommende ikke hatt noen formell rolle i tilsettingsprosessen.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg bl.a.:
«1.Tilsettingen av søker uten formell pedagogisk kompetanse
Det følger av opplæringslova 17. juli 1998 nr. 61 § 10-1 første ledd første punktum at den som skal tilsettes i undervisningsstilling i den videregående skolen skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. For undervisningsstillinger innen utdanninger som gir generell studiekompetanse, er de nærmere kravene til faglig og pedagogisk kompetanse fastsatt i § 10-1 første ledd annet punktum, jf. forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 nr. 724 (opplæringsforskriften) § 14-3 bokstav a.
Opplæringslova og opplæringsforskriftens krav til formell og pedagogisk kompetanse er i utgangspunktet absolutt, dvs. at det ikke er anledning til å tilsette undervisningspersonell som ikke oppfyller kravene. Lovens § 10-5 åpner imidlertid for midlertidig tilsetting av personer som ikke oppfyller de lovbestemte kvalifikasjonskravene dersom heller ingen av de andre søkerne oppfyller disse kravene.
Slik saken er opplyst, legger jeg til grunn at A på søknadstidspunktet tilfredsstilte alle lovbestemte kvalifikasjonskrav for den utlyste stillingen. I en slik situasjon gir opplæringslova § 10-5 etter sin ordlyd ikke hjemmel for å tilsette en person som ikke tilfredsstiller de lovbestemte kravene. Dersom fylkeskommunen vurderte det slik at A av andre grunner ikke var kvalifisert for stillingen, skulle stillingen vært lyst ut på nytt. Jeg viser i denne sammenheng til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 s. 123 (Somb-2005-21). Fylkeskommunen har også erkjent dette i etterkant av tilsettingen.
2. Intervju og opplysninger fra referansepersoner
Tilsetting i den offentlige forvaltning er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 10. februar 1967 § 2 annet ledd. Etter lovens § 17 har forvaltningen plikt til å påse at saken er forsvarlig opplyst før tilsettingsvedtak fattes. Sentrale kilder til informasjon om søkernes formelle og personlige egenskaper vil bl.a. være dokumentasjon søkeren selv fremlegger, oppgitte referansepersoner og eventuelle intervju eller samtaler med søkerne.
Fylkeskommunen har opplyst at A i jobbintervjuet gjorde et inntrykk som skapte tvil om hans evne til dialog og samhandling. Det er i denne sammenheng vist til måten han kommuniserte med intervjupanelet på, og at han etter intervjupanelets syn ga en unyansert fremstilling av en konflikt med en tidligere arbeidsgiver. A har på sin side anført at den benyttede intervjuteknikken ikke var egnet til å belyse disse sidene ved ham, og at han heller ikke ble gitt anledning til å utype sitt syn på konflikten med den tidligere arbeidsgiveren.
Spørsmålene om hvordan intervjuet ble gjennomført og hvilket inntrykk A gjorde på intervjupanelet, er i stor grad spørsmål om faktiske forhold som er lite egnet for overprøving herfra. På generelt grunnlag må det likevel antas at det skal forholdsvis mye til for at det inntrykk en søker gir i et intervju alene er et tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at vedkommende er personlig uegnet for stillingen. Et jobbintervju er en spesiell situasjon, og det vil kunne være store variasjoner i hvordan ulike søkere opplever og håndterer denne situasjonen. Det inntrykk intervjupanelet får av søkeren, behøver ikke å være beskrivende for hvordan vedkommende fremstår i en ordinær arbeidssituasjon. Hensynet til sakens opplysning, jf. forvaltningsloven § 17 første ledd, tilsier derfor at det normalt vil være påkrevd å sjekke det inntrykk søkeren gir i intervjuet opp mot andre informasjonskilder, som for eksempel referansepersoner og attester fra tidligere arbeidsgivere.
I As tilfelle ble det tatt kontakt med to referansepersoner. Punktreferater fra samtalene med disse personene er gjengitt både i innstillingen og brev hit. Ut fra disse gjengivelsene er det vanskelig å se at tilsettingsmyndigheten har hatt et tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at A ikke hadde de nødvendige egenskaper til samhandling og dialog som den utlyste stillingen forutsatte. Riktignok har den ene av referansepersonene vist til at det har vært samarbeidsproblemer ved et av As tidligere arbeidssteder. Det fremgår imidlertid av skolens egne nedtegninger at vedkommende ikke bare anså dette for å være As skyld. Også den andre referansepersonen påpekte enkelte mindre fordelaktige sider ved As personlige egenskaper. Heller ikke her synes det imidlertid å være tilstrekkelig grunnlag for å underbygge den konklusjon at A var uegnet for stillingen.
Etter forvaltningsloven § 17 annet ledd har forvaltningen i utgangspunktet en plikt til å gjøre en part kjent med opplysninger som forvaltningsorganet mottar om ham eller henne. Fylkeskommunen har opplyst at A ikke ble gjort kjent med innholdet i de ovennevnte samtalene med referansepersoner, og at han således ikke ble gitt anledning til å kommentere de negative opplysningene om ham som ble gitt. Dette fremstår som et klart brudd på forvaltningsloven § 17 annet ledd. Riktignok åpner § 17 annet ledd bokstav a for at forvaltningen ikke trenger å informere en part om opplysninger som bekreftes av egen saksfremstilling. Slik saken er opplyst, synes det imidlertid klart at flere av de faktiske opplysninger om og vurderinger av A som ble gitt i samtalene med referansepersonene, ikke var i samsvar med opplysninger og vurderinger A selv hadde gitt i sin søknad eller under jobbintervjuet.
Slik saken er opplyst, legger jeg videre til grunn at det ikke ble gjort nærmere undersøkelser knyttet til fremstillingen A ga om konfliktsituasjonen med sin tidligere arbeidsgiver, Y videregående skole. Fylkeskommunen har i korrespondansen hit også fremhevet at man ikke har grunnlag for å ta stilling til innholdet i denne konflikten. Til tross for dette ble det ved vurderingen av A lagt vekt på at han ga en unyansert fremstilling av konfliktsituasjonen. All den tid intervjupanelet og tilsettende myndighet ikke hadde opplysninger om den nevnte konflikten fra andre kilder, er det vanskelig å se hvordan tilsettingsmyndigheten kunne ha et forsvarlig grunnlag for å vurdere As fremstilling av forholdet. Heller ikke på dette punktet fremstår saken som tilstrekkelig opplyst.
3. Forholdet mellom skolen, Z og søkeren som ble tilsatt
A har stilt spørsmål om det ble tatt usaklige hensyn i tilsettingsprosessen, ved at det ble lagt vekt på behov og preferanser hos Z. Fylkeskommunen har bekreftet at det er et samarbeid mellom skolen og Z, og har også oversendt en kopi av samarbeidsavtalen.
Jeg antar at det i dag ikke er uvanlig at enkelte linjer ved den videregående skole samarbeider med relevante private aktører. Et slikt samarbeid skal imidlertid ikke påvirke skolens offentligrettslige forpliktelser. Ved tilsettinger i skolen gjelder således det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet, som innebærer at skolen må tilsette den søkeren som er best kvalifisert og tilfredsstiller skolens behov. Den private aktørs behov og ønsker vil som det klare utgangspunktet være uten betydning for denne kvalifikasjonsvurderingen, se uttalelsen i årsmeldingen for 2005 s. 123 (Somb-2005-21). Jeg oppfatter fylkeskommunen slik at den er innforstått med dette utgangspunktet.
A har vist til at det i en samtale med en person som både var tilsatt ved skolen og Z, ble gitt inntrykk av at det også ville bli tatt hensyn til Zs ønsker i forbindelse med tilsettingen ved skolen. Fylkeskommunen har bekreftet at vedkommende også kom med innspill i tilsettingsprosessen. Slik saken er opplyst, har jeg ikke grunnlag for å konkludere med at innstillende eller tilsettende myndighet bevisst har lagt vekt på usaklige hensyn i tilsettingsprosessen. Jeg har heller ikke grunnlag for å legge til grunn at personen som både var tilsatt ved skolen og i Z rent faktisk prøvde å fremme Zs interesser på en usaklig måte. På bakgrunn av opplysningene om den ovennevnte samtalen og det forhold at vedkommende klart nok synes å ha hatt muligheter til å påvirke tilsettingsprosessen, knytter det seg likevel begrunnet tvil til om tilsettingsvedtaket ble påvirket av behov og preferanser hos Z. Dette svekker tilliten til at det ved tilsettingen ikke ble lagt vekt på utenforliggende hensyn.
4. Konklusjon
Det var ikke rettslig adgang til å tilsette en søker uten formell pedagogisk kompetanse foran A. Vurderingen av As egnethet synes videre å være bygget på et mangelfullt opplyst faktagrunnlag, i tillegg til at det hefter tvil ved om enkelte av de momenter som det ble lagt vekt på i egnethetsvurderingen var saklige. Tilsettingen ved X videregående skole er gjennomført. På bakgrunn av de forhold som er påpekt ovenfor, bør imidlertid fylkeskommunen gå gjennom saken på nytt og i den forbindelse vurdere hva som kan gjøres for å bøte på de feil som er begått med hensyn til A. Jeg forutsetter også at skolen og fylkeskommunen, dersom A på et senere tidspunkt skulle søke om jobb ved X videregående skole eller andre skoler i fylkeskommunen, foretar en ny og selvstendig vurdering av hans faglige og personlige kvalifikasjoner.
For ordens skyld presiserer jeg at min uttalelse ikke har noen betydning for rettsstillingen til søkeren som ble tilsatt.
Jeg ber om å bli holdt orientert om den videre utviklingen.»
I etterkant av uttalelsen skrev fylkeskommunen et brev til A og opplyste at det ved eventuelle fremtidige jobbsøknader til stillinger i fylkeskommunen ville bli foretatt en ny og selvstendig vurdering av As faglige og personlige kvalifikasjoner. Det ble også avholdt flere møter mellom fylkeskommunen og A, og A fikk etter hvert også tilbud om en stilling ved X videregående skole. Fylkeskommunen besluttet dessuten å sette et særlig fokus på rettsregler knyttet til tilsetting i forbindelse med intern opplæring i fylkeskommunen høsten 2009.
Jeg fant etter dette å kunne la saken bero.