Bærum kommune avslo begjæring fra Budstikka Media om innsyn i fakturaer sendt til kommunen. Fakturaene var da beslaglagt etter beslutning fra Drammen tingrett som ledd i etterforskning av mulig korrupsjon, men kommunen hadde som fornærmet i straffesaken kopier til utlån. I anledning utlånet ble kommunen pålagt taushetsplikt om dokumentenes innhold av politiet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus opprettholdt avslaget under henvisning til offentlighetsloven §1 tredje ledd.
Norsk Presseforbund brakte saken inn for ombudsmannen. Forbundet anførte i hovedsak at fakturaene ikke i og med beslaget kunne skifte karakter fra forvaltningsdokumenter til straffesaksdokumenter og derved unntas fra offentlighet i medhold av offentlighetsloven §1 tredje ledd. Avslaget hadde etter forbundets syn ikke hjemmel i lov, og etterforskningen kunne ikke i seg selv begrunne innsynsnektelse. Forbundet etterspurte det rettslige grunnlaget for politiets pålegg overfor kommunen om taushetsplikt om dokumentenes innhold.
Ombudsmannen gjennomgikk de relevante straffesaksdokumentene, herunder beslutning om ransaking, rapport om beslag og begjæring om varetektsfengsling. Søndre Buskerud Politidistrikt redegjorde for bakgrunnen for påtalemyndighetens pålegg til Bærum kommune om ikke å utlevere beslaglagte fakturaer til pressen.
I mitt avsluttende brev til Presseforbundets skrev jeg følgende:
«Fakturaene er beslaglagt av politiet. Reglene om beslag finnes i kapittel 16 i straffeprosesslovens fjerde del om tvangsmidler. Ved beslag av ting, herunder dokumenter, går rådigheten over det beslaglagte over til politiet. Det er da politiet som avgjør om andre skal få tilgang til det beslaglagte, og i så fall hvordan og på hvilke vilkår. Beslag, frivillig eller ved tvang, fratar med andre ord innehaveren adgangen til å råde fritt over det beslaglagte. Dette gjelder uavhengig av hva som beslaglegges og hvem det tilhører, og gjelder frem til beslaget oppheves eller av annen grunn faller bort. Bærum kommune har derfor ikke anledning til å gi Budstikka Media innsyn i fakturaene så lenge de er beslaglagt. At det beslaglagte er forvaltningsdokumenter som faller inn under offentlighetsloven, er i denne sammenheng uten betydning. Dette er en konsekvens av at det er politiet som råder over dokumentene under beslaget. Det er illustrerende at om ikke kommunen hadde fått kopier til utlån fra politiet, hadde den ikke hatt tilgang til dokumentene overhodet.
Etter påtaleinstruksen §16-4 første ledd kan fornærmede «få kopi av sakens dokumenter i den grad det er nødvendig for at han skal kunne vareta sine interesser i saken og det for øvrig anses ubetenkelig». I kraft av bestemmelsen, som er gitt i medhold av straffeprosessloven §242, og myndigheten til å råde over dokumentene, kan politiet sette vilkår for utlånet, herunder om taushetsplikt. Jeg kan ikke se at forarbeidene til offentlighetsloven §1 tredje ledd, ombudsmannssaker det er vist til, Justisdepartementets «[v]eileder i offentlighetsloven» eller annet gir veiledning i dette spørsmålet fordi de ikke omhandler situasjonen ved straffeprosessuelt beslag.
Begjæring fra Budstikka Media om utlån/kopi av fakturaene må under beslaget fremsettes overfor politiet, jf. påtaleinstruksen §16-5. På generelt grunnlag er det imidlertid grunn til å understreke at politiet har en særlig plikt til løpende å vurdere nødvendigheten av å opprettholde beslag av dokumenter som i utgangspunktet er omfattet av offentlighetsloven og til å bringe dokumentene tilbake til forvaltningsorganet så snart det straffeprosessuelle formålet med beslaget er oppnådd.»
I forbindelse med sakens avslutning skrev jeg blant annet følgende i brev til Riksadvokaten:
«Hensynene bak offentlighetsloven gjør seg (…) gjeldende også når forvaltningens saksdokumenter er beslaglagt av politiet på grunn av bevisforspillelsesfare. Allmennheten vil fremdeles kunne ha behov for/ønske om innsyn i de aktuelle dokumentene. Selv om de straffeprosessuelle hensynene i en konkret sak veier tyngre enn hensynet til åpenhet, bør beslaget eller pålegget om taushetsplikt ikke vare lengre enn nødvendig. Ved beslag av dokumenter som i utgangspunktet er omfattet av offentlighetsloven, har påtalemyndigheten en særlig plikt til løpende å vurdere nødvendigheten av å opprettholde beslaget, og til å bringe dokumentene tilbake til forvaltningsorganet, eventuelt oppheve pålegget om taushetsplikt, så snart det straffeprosessuelle formålet med beslaget er oppnådd.»
Riksadvokaten sendte deretter brev til samtlige statsadvokatembeter og politimestre, der det blant annet het:
«Riksadvokaten gir sin tilslutning til sivilombudsmannens uttalelse og ber om at de synspunkter som der er gitt, iakttas.»