A hadde foreldreansvaret alene for et mindreårig barn. Hun sendte melding til folkeregisteret om navneendring, som ble godtatt. Etter klage fra faren ble vedtaket omgjort, fordi han hadde reist sak om foreldreansvaret før vedtaket om navneendring var fattet. Fylkesmannen stadfestet omgjøringsvedtaket.
A klaget til ombudsmannen, som tok generelle spørsmål opp med Justisdepartementet. I rundskriv G-150/91 til den tidligere navneloven 29. mai 1964 nr. 1 fremgikk det at fylkesmannen i saker der det var søkt om bevilling, burde vurdere om navnesaken, av hensyn til barnet, burde stilles i bero når det var kjent at sak om foreldreansvar var reist. Det ble herfra stilt spørsmål om det også etter den nye navneloven 7. juni 2002 nr. 19 hadde vært meningen å opprettholde praksisen med berostillelse. Det ble vist til rundskriv G-20/2002 til navneloven av 2002, der en slik praksis ikke er omtalt. Departementet ble også bedt om å redegjøre for det rettslige grunnlaget for en slik praksis, samt opplyse om hvilken informasjon som er gitt til folkeregistrene og fylkesmannsembetene. Videre ble det vist til at det ut fra andre klagesaker til ombudsmannen kan synes som om folkeregistre og fylkesmenn har praktisert berostillelse noe forskjellig og at dette har ført til omgjøringer, noe som innebærer flere navneendringer for barnet.
I svarbrev fra Justisdepartementet ble det opplyst at spørsmålet om berostillelse ikke er særskilt kommentert i forarbeidene til navneloven av 2002, verken i NOU 2001: 1 eller Ot.prp. nr. 31 (2001-2002). Ved utarbeidelsen av rundskriv G-20/2002 ønsket departementet å holde spørsmålet om videreføring av praksisen med berostillelse åpent. Departementet mente at det var rettslig grunnlag for dette når spørsmålet ikke var omtalt i lovforarbeidene.
Departementet viste videre til at den av foreldrene som ikke har del i foreldreansvaret ikke er part i saken, men antok at dette ikke hindrer at navnesaken i enkelte tilfeller kan stilles i bero. Det ble vist til at hovedregelen etter barneloven 8. april 1981 nr. 7 er at den forelderen som ønsker del i foreldreansvaret, skal få det, og at det derfor kan hevdes at det vil være urimelig overfor den av foreldrene som ikke har del i foreldreansvaret, at folkeregisterets kjennskap til at sak om foreldreansvar er reist – på det tidspunktet som melding inngis – ikke skal føre til at navnesaken blir stilt i bero.
Departementet redegjorde videre for at det hadde mottatt et vedtak fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fra 2004 om berostillelse, og at departementet etter dette vurderte den praksis som lå til grunn og at det kom til at det ikke var grunnlag for å gripe inn i praksis slik den syntes å utvikle seg.
I rundskriv G-20/2002 er fylkesmennene bedt om å oversende til departementet alle vedtak der folkeregisterets vedtak omgjøres og vedtak av prinsipiell betydning, for slik å bli holdt orientert om fylkesmennenes praksis etter navneloven av 2002. Departementet opplyste at det ved senere henvendelser fra folkeregistre, fylkesmenn og publikum har orientert om det departementet er kjent med av praksis om den aktuelle problemstillingen.
Med sikte på å oppnå en enhetlig praksis oppfordres fylkesmennene i rundskrivet til å opprettholde en utstrakt kontakt og utveksle informasjon om bl.a. praksis. Departementet opplyste at det vil følge opp at praktiseringen av berostillelse blir enhetlig.
Departementet opplyste at det ikke er gitt noen spesiell veiledning om hvordan hensynet til barnet skal vurderes. På generelt grunnlag antok departementet at det vil variere fra sak til sak om det er uheldig at et navnevedtak omgjøres fordi berostillelse skulle vært foretatt. For yngre barn antok departementet at det ikke vil fremtre som uheldig for barnet at et navnevedtak omgjøres, slik at barnet får tilbake navnet det hadde i utgangspunktet. Når det gjaldt eldre barn, som har begynt å få en begrunnet oppfatning av eget navn, mente departementet at det kan stille seg annerledes. Departementet viste til at en praksis om i enkelte tilfeller å stille navnesaken i bero fordi folkeregisteret har kjennskap til at sak om foreldreansvaret er reist, nettopp kan hindre hyppige navneendringer for barnet.
I avsluttende brev til departementet uttalte jeg:
«Departementet har redegjort for det rettslige grunnlaget for adgangen til å stille i bero de saker det her gjelder, etter den nye navneloven. Jeg har ingen særskilte merknader til dette og er enig i at en slik praksis må være forenlig med loven.
Videre har jeg merket meg at departementet vil følge opp overfor fylkesmennene at praktiseringen om berostillelse blir enhetlig. Etter min oppfatning er dette viktig. Den konkrete saken som var bakgrunnen for henvendelsen til departementet, viser også at det er viktig at praksis blir gjort kjent for folkeregistrene. Det er uheldig overfor borgerne at slike saker oppstår pga. folkeregistrenes manglende kunnskap om ordningen.
Jeg vil i det følgende påpeke noen forhold som bør avklares før det sendes ut slik informasjon og veiledning.
Spørsmålet om berostillelse var omtalt i Justisdepartementets rundskriv G-150/91 til navneloven av 1964. Det fremgikk på side 49 at dersom fylkesmannen visste at det var reist sak om foreldreansvaret, så burde det vurderes om navnesaken av hensyn til barnet burde stilles i bero inntil saken om foreldreansvaret var avgjort. Mye tyder på at praksis etter hvert har utviklet seg i retning av at berostillelse nå skjer nærmest automatisk, uten at det blir foretatt en konkret vurdering av om hensynet til barnet tilsier berostillelse. Departementets vedtak 15. mai 2002 understøtter dette inntrykket. Det fremstår som om hovedregelen om at foreldre skal tilkjennes felles foreldreansvar, er det sentrale for avgjørelsen.
Jeg antar departementet bør vurdere nærmere om berostillelse skal skje automatisk eller om det skal foretas en vurdering i den enkelte sak. Hensynet til barnet fremstår for meg som sentralt. Lovreguleringen mht. foreldreansvar må antas å få betydning for vurderingen, og jeg er oppmerksom på at denne er under revisjon. Administrative forhold og partsbegrepet kan også være forhold som bør vurderes nærmere, blant annet for å forhindre at det er tilfeldig om folkeregistrene blir kjent med at det er reist sak om foreldreansvaret.
Videre synes det å være forvaltningens oppfatning, at dersom forelderen som har reist sak om foreldreansvaret, får medhold, så vil barnets navn ikke kunne endres uten dennes samtykke, i tilfeller hvor en sak er stilt i bero. Dette fremgår av Fylkesmannen i Nord-Trøndelags vedtak 26. november 2004. Også dette forhold kan være et moment i vurderingen av om det bør være automatisk berostillelse.
Dersom det skal foretas en vurdering av berostillelse i den enkelte sak, bør det gis nærmere veiledning om hva som ligger i «hensynet til barnet», for eksempel om det er avgrenset til å gjelde hensynet til navnestabilitet.
Jeg ber om å få oversendt den informasjon som vil bli gitt til folkeregistre og fylkesmenn om dette».
I eget brev til klageren redegjorde jeg for at det ikke kunne ses å være grunnlag for rettslige innvendinger mot fylkesmannens vedtak i saken.
Justisdepartementet tilskrev senere Barnelovutvalget og redegjorde for min uttalelse. Det ble bedt om utvalgets synspunkter på om berostillelse bør skje automatisk eller om det skal foretas en vurdering i den enkelte sak. Videre ble utvalget bedt om å vurdere om den som ikke har foreldreansvaret, bør være part i navnesaker for sine barn, og vist til at det i dag kan være tilfeldig om navnemyndighetene får kjennskap til at sak er reist om foreldreansvaret når vedkommende ikke er part i barnets navnesak. Utvalget ble også bedt om å kommentere og vurdere forholdet om at det synes å være forvaltningens oppfatning, at dersom forelderen som har reist sak om foreldreansvar får medhold, så vil barnets navn ikke kunne endres uten dennes samtykke, i tilfeller hvor en sak er stilt i bero. Endelig ble utvalget bedt om å vurdere hva som burde ligge i «hensynet til barnet», dersom det skulle foretas en vurdering av berostillelse i den enkelte sak.
Justisdepartementet orienterte senere om at departementet i brev 13. februar 2008 (feilskrift for 2009) til fylkesmennene og Skattedirektoratet har gitt retningslinjer om endring av navn på barn når det pågår sak om foreldreansvaret m.m.. Utgangspunktet er at navnemyndighetene skal stille en slik sak i bero, men at det kan gjøres unntak dersom det foreligger «særlige grunner». Varsling om navneendringssøknaden til foreldre som ikke har del i foreldreansvaret, er også omtalt i retningslinjene.