As søknad om permisjon fra X fengsel ble avslått av fengselet. Avslaget ble opprettholdt av Kriminalomsorgen region nord 5. september 2006. Det ble vist til straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21 §33 første ledd, som gir kriminalomsorgen adgang til å nekte innsatte permisjon dersom sikkerhetsmessige grunner taler mot det. I vedtaket het det bl.a.:
«Kriminalomsorgen region nord har innhentet opplysninger fra politiet vedrørende den sikkerhetsmessige vurderingen i saken. På bakgrunn av disse opplysningene anser vi det ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å innvilge domfelte ordinær permisjon på nåværende tidspunkt. Disse opplysningene er unntatt fra partsinnsyn jf. straffegjennomføringsloven §7 bokstav c. Domfeltes anførsler er vurdert, men kan under henvisning til ovennevnte ikke føre frem. Vedtaket blir således å opprettholde.»
Regionen opprettholdt 1. november 2006 fengselets avslag på As søknader om henholdsvis overføring til overgangsbolig og ordinær permisjon. Begrunnelsene for avslagene var i det vesentlige likelydende som for permisjonsavslaget.
A klaget til ombudsmannen over flere vedtak fattet av X fengsel og Kriminalomsorgen region nord.
Sakens dokumenter, inkludert dokumentene som inneholder de aktuelle opplysningene fra politiet registrert i INFOFLYT, ble innhentet fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF). Kriminalomsorgen region nord ble i brev herfra bedt om å redegjøre nærmere for sikkerhetsvurderingen. Regionen ble også spurt om den foretok en nærmere vurdering av politiets opplysninger, for eksempel innholdet i og holdbarheten av de ulike opplysningene, eller om politiets konklusjoner ble lagt til grunn uten videre. Videre ble det stilt spørsmål om situasjonen ble vurdert forskjellig på tidspunktene for de ulike vedtakene og om det ble vurdert å be politiet utdype opplysningene eller vurderingene.
Kriminalomsorgen region nord viste i sitt svarbrev til at det etter KSFs retningslinjer til straffegjennomføringsloven m.v. punkt 1.8 skal legges vekt på innsattes tidligere domfellelser og tilhørighet til organiserte kriminelle miljøer. Videre uttalte regionen:
«Domfeltes kriminelle virksomhet over mange år, som har resultert i en lang rekke domfellelser, samt hans uttalte tilhørighet til Hells Angels, danner et bakteppe for alle avgjørelser som er tatt i saker vedrørende domfelte. Dette fremkommer dessverre ikke klart i vedtakene, men er tross alt årsaken til at kriminalomsorgen har gått til det skritt å anmode politiet om nærmere opplysninger gjennom INFOFLYT-systemet.»
Om vurderingen av politiets opplysninger uttalte regionen:
«Politiets opplysninger er selvsagt underkastet en selvstendig vurdering av kriminalomsorgen. Dette vises også ved at man gjentatte ganger har innhentet nye opplysninger fra politiet, for å være sikker på at den sikkerhetsmessige vurderingen kunne stå ved lag. De opplysninger som vedtakene av 01.11.06 bygger på, er imidlertid av en så vidt konkret art at det ikke var naturlig å be politiet om å utdype disse.
På mer generelt grunnlag vil vi dessuten bemerke at kriminalomsorgen er avhengig av de opplysninger som politiet kommer med; vi har ikke noe selvstendig etterforskningsapparat som kan verifisere disse opplysningene, og det politiet som rette myndighet uttaler om for eksempel mistanke om nye straffbare forhold, tilhørighet til et kriminelt miljø, kontakt med personer i kriminelle miljøer og andre forhold som politiet har avdekket under sin etterforskning må i stor grad kunne legges til grunn for de avgjørelser som vi tar.»
Regionen opplyste at den ikke vurderte situasjonen vesentlig annerledes i november 2006 enn i august/september 2006.
A kom med en rekke merknader til regionens brev, og bestred bl.a. regionens adgang til å vektlegge hans tilhørighet til Hells Angels. Han anførte også at kriminalomsorgen hadde avslått hans søknader på ulovlig grunnlag ettersom den aktuelle informasjonen fra politiet ikke førte til noen siktelse og fordi han ikke fikk mulighet til å forsvare seg mot den.
I brev hit anførte klagerens advokat blant annet at kriminalomsorgen hadde tatt utenforliggende hensyn ettersom uverifiserte opplysninger fra politiet som stammet fra tidlig i 2006 var tatt i betraktning. Han viste også til Den europeiske menneskerettskonvensjon 4. november 1950 art. 11 om forsamlingsfrihet, og at denne måtte gjelde medlemskap i en organisert motorsykkelklubb. Klageren kom med ytterligere merknader i brev 9. oktober 2007.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«Det følger av straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21 §33 at kriminalomsorgen kan gi innsatte permisjon dersom «sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det» og «særlige og vektige grunner taler for det» eller «permisjon anses formålstjenlig for den videre gjennomføring av straffen». Ifølge loven §15 tredje ledd om overføring fra fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig skal overføring ikke skje bl.a. dersom «sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen». Overføringen må også være «hensiktsmessig for å fremme en positiv utvikling og for å motvirke ny kriminalitet».
Ifølge KSFs retningslinjer til straffegjennomføringsloven m.v. pkt. 3.36 skal spørsmålet om permisjon er sikkerhetsmessig forsvarlig avgjøres ved en konkret helhetsvurdering der det tas utgangspunkt i kriminalomsorgens «totale kjennskap til innsatte». Det skal blant annet ses hen til «opplysninger om innsatte fra andre kilder, herunder politiet». Etter retningslinjene pkt. 3.11 skal det i vurderingen av sviktfare ved overføring legges vekt på innsattes atferd under straffegjennomføringen og «kjennskap kriminalomsorgen for øvrig har til ham».
Retningslinjene pkt. 1.8 «Alminnelige prinsipper for sikkerhetsvurdering» gir anvisning på en rekke momenter som er generelt relevante i de sikkerhetsvurderingene kriminalomsorgen foretar i ulike sammenhenger. Det fremheves at sikkerhetsmessige forhold «skal alltid vurderes særlig nøye og basere seg på en bred helhetsvurdering av opplysningene i saken». Videre presiseres det at kriminalomsorgen «må vurdere om det er hensiktsmessig å ta kontakt med politiet», og det er uttrykkelig henvist til at det må «vurderes om det er behov for å be Kriminalomsorgens sentrale forvaltning om opplysninger fra Infoflytsystemet».
Ifølge Justis- og politidepartementets rundskriv G-3/2005 Informasjonsutveksling mellom kriminalomsorgen og politiet/påtalemyndigheten pkt. 2 skal bl.a. jevnlig utveksling av informasjon mellom kriminalomsorgen og politiet/påtalemyndigheten «gi kriminalomsorgen et bedre grunnlag for sin sikkerhetsvurdering av varetektsfengslede og dømte». For utveksling av informasjon om særlig alvorlige saker og med særlig høy risiko skal INFOFLYT-systemet benyttes. Systemet, som tar sikte på å være en sentral kvalitetssikring av kriminalomsorgens informasjonsgrunnlag i slike saker, er nærmere regulert i KSFs rundskriv 2/2005 INFOFLYT – Særskilt saksbehandlingsinstruks.
Det er etter dette ikke tvilsomt at informasjon fra politiet kan trekkes inn i vurderingen av om permisjon eller overføring er sikkerhetsmessig forsvarlig. Det kan ikke, som klageren anfører, oppstilles noe krav om at den aktuelle informasjonen leder til siktelse eller lignende, eller at opplysningene er verifiserte. Sikkerhetsvurderingen er en vurdering av risikoen for fremtidige forhold, slik som nye straffbare forhold og misbruk av permisjon eller lignende. Avhengig av informasjonens karakter og kvalitet vil politiets opplysninger etter omstendighetene også kunne være avgjørende for utfallet av en søknad. Straffegjennomføringsloven og retningslinjenes klare utgangspunkt er imidlertid at en sikkerhets- og sviktfarevurdering skal avgjøres ut fra et helhetlig perspektiv der flere momenter skal tas i betraktning.
I dette tilfellet har Kriminalomsorgen region nord i sitt svarbrev hit vist til at klagerens kriminelle virksomhet over mange år og hans «uttalte tilhørighet til Hells Angels» dannet «bakteppe for alle avgjørelser som er tatt i saker vedrørende domfelte». Regionen har erkjent at dette ikke kom klart frem i de aktuelle vedtakene. Dette utgjør en klar svakhet ved vedtakene. Regionens begrunnelser består i en svært knapp henvisning til «opplysninger fra politiet vedrørende den sikkerhetsmessige vurderingen i saken», opplysninger som i dette tilfellet var unntatt fra partsinnsyn. Der vesentlige deler av beslutningsgrunnlaget er unntatt partsinnsyn, er det etter mitt syn særlig viktig at innsatte får et så fullstendig inntrykk som mulig av de øvrige elementene i begrunnelsen.
Samtlige dokumenter registrert i INFOFLYT på vedtakstidspunktene har vært tilgjengelige ved gjennomgangen av saken her, og det har dermed vært mulig for meg å foreta en selvstendig og uavhengig vurdering av disse. Ombudsmannen må være tilbakeholden med å overprøve det skjønnet som kriminalomsorgen utøver i forbindelse med sikkerhetsvurderinger. I lys av dette har jeg ikke grunnlag for å kritisere de vurderingene som er foretatt, som har et bredere grunnlag enn tilknytningen til Hells Angels. Jeg finner imidlertid grunn til å komme med enkelte bemerkninger om ansvaret for utformingen og vektleggingen av den informasjonen som fremkommer i INFOFLYT-dokumentene.
Av KSFs rundskriv 2/2005 fremgår det at «Nye Kripos» eller Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ansvarlig for utformingen av de opplysninger som formidles til KSF gjennom INFOFLYT. Det presiseres bl.a. at « [i]nformasjon fra Nye Kripos/ PST til KSF gis i bearbeidet form» og at «[n]år ikke verifiserte opplysninger utleveres, bør det gjøres oppmerksom på at deres korrekthet ikke er avklart». I denne sammenheng er det viktig at politiet vurderer nøye hvilke opplysninger som registreres, utviser kildekritikk med hensyn til hvilke kilder de baserer opplysningene på, og formulerer opplysningene på en måte som reflekterer hvor god dekning det er for dem. Det er grunn til å understreke at INFOFLYT er ment å være et kvalitetssikringssystem og ikke må bidra til å gi legitimitet til ubekreftede opplysninger, rykter og spekulasjoner.
Det aktuelle vedtaksorganet har også et ansvar for å underlegge informasjonen som formidles gjennom INFOFLYT en selvstendig vurdering når den inntas som en del av beslutningsgrunnlaget i enkeltsaker. At en innsatt er registrert i INFOFLYT, gir ikke i seg selv grunnlag for å avslå søknader av sikkerhetsmessige hensyn. Kriminalomsorgen region nord bekrefter i sitt svarbrev hit at politiets opplysninger i dette tilfellet ble underkastet en selvstendig vurdering. Regionen påpeker at kriminalomsorgen er avhengig av de opplysninger som politiet kommer med og ikke har noe selvstendig etterforskningsapparat som kan verifisere disse opplysningene. Dette er imidlertid ikke til hinder for at kriminalomsorgen kan velge å se bort fra opplysninger som virker lite velfunderte eller gjelder forhold som ligger langt tilbake i tid. Eventuelt bør det være mulig å be politiet om utdypende kommentarer og bekreftelse på at informasjonen fremdeles er aktuell. Vedtaksorganenes ansvar må ses i lys av at de aktuelle opplysningene ofte vil være unntatt innsattes innsyn.
Klageren har på sin side anført at kriminalomsorgen ikke hadde adgang til å vektlegge informasjonen fra politiet fordi han ikke fikk mulighet til å forsvare seg mot den. Denne anførselen er forståelig, men kan ikke føre frem. Dersom klageren ønsker innsyn i den informasjonen som er registrert om ham i INFOFLYT, må han fremme et særskilt krav om dette.
Ut over disse merknadene finner jeg å kunne la saken bero med den redegjørelsen som Kriminalomsorgen region nord har gitt, jf. ombudsmannsloven 22. juni 1962 nr. 8 §10 fjerde ledd.»