A fikk i 1985 konsesjon for erverv av en eiendom i X kommune. I konsesjonen ble det satt som vilkår at deler av eiendommen skulle overdras til eier av naboeiendommen. Overdragelsen ble aldri gjennomført.
I 2004 mottok kommunen en henvendelse fra B, som i mellomtiden hadde overtatt naboeiendommen. Hun viste til konsesjonsvilkåret og uttrykte ønske om å erverve de delene av eiendommen til A som var omfattet av vilkåret.
Etter oppfordring fra kommunen søkte A om opphevelse av konsesjonsvilkåret. Saken ble behandlet av plan- og ressursutvalget i kommunen. Kommunens administrasjon hadde innstilt på å oppheve vilkåret med følgende begrunnelse:
- Å selge … til kjøperen som nevnt i vilkåret vil ikke bidra til den bruksstruktur i … som vilkåret tok sikte på.
- Vilkåret har ikke vært forsøkt fulgt opp på nærmere 20 år. Det synes derfor urimelig å skulle håndheve det nå.»
Under møtet i utvalget ble det fremmet alternativt forslag fra et medlem, C, om å avslå søknaden om opphevelse av konsesjonsvilkåret. Forslaget var ikke begrunnet. Forslaget ble enstemmig vedtatt av utvalget.
A påklaget vedtaket og anførte blant annet at C var inhabil. I klagen het det at C var en venn av familien B, at han har vært arbeidsgiver for B og rådgiver for henne i anledning driften av gården.
Plan- og ressursutvalget vedtok enstemmig å opprettholde sitt avslag på søknaden. Det fremgår av møteboken at C fratrådte møtet under behandlingen av spørsmålet om hans habilitet. Han ble erklært habil og tiltrådte deretter møtet igjen.
Fylkeslandbruksstyret i Nordland stadfestet kommunens avslag, i samsvar med innstillingen fra fylkesmannens landbruksavdeling. Vedrørende spørsmålet om habilitet het det i innstillingen:
«Fylkesmannen kan ikke ta endelig stilling til om dette er forhold som er egnet til å svekke tilliten til Cs upartiskhet, jfr §6, 2. ledd i forvaltningsloven. Fylkesmannen viser imidlertid til §41 i forvaltningsloven hvor det fremgår at en saksbehandlingsfeil bare medfører ugyldighet dersom det er grunn til å regne med at feilen har hatt betydning for resultatet i saken. Plan- og ressursutvalgets vedtak i sak … var enstemmig. Det er derfor – slik fylkesmannen ser det – ikke grunn til å regne med at resultatet hadde blitt et annet dersom utvalget hadde vedtatt at C var inhabil. Fylkesmannen vil for øvrig tilføye at C ikke deltok under klagebehandlingen i Plan- og ressursutvalget. Også under denne behandlingen var resultatet en enstemmig tilrådning.»
A brakte deretter saken inn for ombudsmannen. Han anførte at C var inhabil og at dette utgjorde en saksbehandlingsfeil både ved første gangs behandling og ved klagebehandlingen i plan- og ressursutvalget. Videre anførte han at fylkesmannens innstilling til fylkeslandbruksstyret inneholdt flere unøyaktigheter og feil som gjorde at fylkeslandbruksstyret ikke behandlet habilitetsspørsmålet på korrekt grunnlag. Det ble også anført at brev fra A til fylkeslandbruksstyret forut for behandlingen av klagesaken aldri ble lagt frem for fylkeslandbruksstyret og at dette utgjorde en saksbehandlingsfeil.
I brev herfra ble fylkeslandbruksstyret bedt om å redegjøre nærmere for enkelte sider av saken – først og fremst spørsmål vedrørende habilitet. I brevet herfra het det blant annet:
«1. I fylkesmannens innstilling vises det til at klager hevder at C er inhabil fordi han er venn av familien B og har vært rådgiver for B. I denne forbindelse uttales det i innstillingen at «Fylkesmannen kan ikke ta endelig stilling til om dette er forhold som er egnet til å svekke tilliten til Cs upartiskhet, jfr §6, 2. ledd i forvaltningsloven».
Det bes om en nærmere redegjørelse for sitatet ovenfor. Ombudsmannen ber i denne forbindelse fylkeslandbruksstyret kommentere hvorvidt fylkeslandbruksstyret, som klageinstans, kan unnlate å ta stilling til en begrunnet habilitetsinnsigelse som er fremsatt av en part i saken.
2. Videre viser fylkesmannen i sin innstilling til forvaltningsloven §41 og påpeker at vedtaket i kommunens plan- og ressursutvalg var enstemmig. Det uttales i denne forbindelse at «Det er derfor – slik fylkesmannen ser det – ikke grunn til å regne med at resultatet hadde blitt et annet dersom utvalget hadde vedtatt at C var inhabil».
I sin klage hit har A påpekt at kommunens vedtak var et resultat av et endringsforslag fremmet av C. A har i denne forbindelse anført at dersom C ikke hadde deltatt i saksbehandlingen ville det etter all sannsynlighet ikke blitt fremmet et slikt endringsforslag og at sannsynligheten derfor er stor for at utvalget ville truffet et vedtak i tråd med innstillingen fra jordbrukssjefen.
Ombudsmannen ber om fylkeslandbruksstyrets kommentarer til denne anførselen fra A.
3. Det fremgår ikke av saksdokumentene fra kommunens behandling av søknaden at det ble gitt noen begrunnelse verken for Cs forslag eller for selve vedtaket. Mener fylkeslandbruksstyret at dette kan ha noen betydning for vurderingen av Cs habilitet, jf ordlyden i forvaltningsloven §6 annet ledd – «forhold … som er egnet til å svekke tilliten til …»?
4. I fylkesmannens innstilling poengteres det at C ikke deltok under klagebehandlingen i plan- og ressursutvalget.
A har i klagen hit anført at dette ikke stemmer. I utvalgets møtebok 15. februar 2005 heter det: «I sak … ble det reist spørsmål om Cs habilitet. C fratrådte under behandling av habilitetsspørsmålet. C ble erklært habil og tiltrådte møtet igjen.».
Fylkeslandbruksstyret bes kommentere ovenstående og eventuelt hvilken betydning det har hatt dersom fylkeslandbruksstyret på dette punktet har lagt feilaktige opplysninger til grunn for sitt vedtak.
5. Det fremgår ikke av plan- og ressursutvalgets møtebok 15. februar 2005 at det ble gitt noen begrunnelse for beslutningen om å erklære C habil. Ombudsmannen ber om kommentarer til hvilken betydning dette eventuelt måtte ha for fylkeslandbruksstyrets behandling av habilitetsspørsmålet.
6. I klagen hit har A påpekt at opplysningen om arbeidsforholdet mellom B og C er utelatt fra fylkesmannens innstilling. Ombudsmannen ber om kommentarer til hvilken betydning dette kan ha hatt for fylkeslandsbruksstyrets vedtak. Om mulig bes også årsaken til utelatelsen opplyst.
7. A har i klagen anført at hans brev 16. april 2005 aldri ble lagt frem for fylkeslandbruksstyret. Det bes om fylkeslandbruksstyrets kommentarer til dette.»
I svaret hit, jf. vedtak 1. desember 2005, hadde fylkeslandbruksstyret i hovedsak følgende kommentarer:
«Punkt 1: … Fylkesmannen kan ikke se at vedtaket om ikke å slette vilkåret om videresalg av areal i As konsesjonsmeddelelse kan innebære noe fordel, tap eller ulempe for C eller noen som står ham nær. Det er ikke han som fremstår som aktuell kjøper til de aktuelle arealene, det er det B som er. At B får mer areal til sin landbruksdrift eller om A slipper å oppfylle konsesjonsvilkåret, vil ikke ha noen betydning for C personlig.
C har i e-post datert 01.11.05 til Fylkesmannen redegjort for sitt syn på saken.
Fylkesmannen viser til redegjørelsen og skal særskilt bemerke:
X kommune har i underkant av 2.800 innbyggere, en kommune hvor «alle kjenner alle». Samarbeid mellom gårdbrukere og naboer er vanlig. Slikt vanlig naboskap og samarbeid om praktiske ting knyttet til gårdsdriften, inkl innleie av arbeidskraft kan – slik Fylkesmannen ser det – vanskelig føre til inhabilitet. Fylkesmannen viser for øvrig til det D har anført i e-post datert 01.11.05 om at flere av utvalgsmedlemmene i X kjenner både C og B, og at disse var kjent med at forbindelsen mellom dem er omtrent som mellom de fleste andre innbyggerne i området.
Fylkesmannen vil etter dette konkludere med at C ikke var inhabil ved behandlingene i Plan- og ressursutvalget i X kommune. Fylkesmannen kan heller ikke se at det i brev av 28.05.05 fra A er fremkommet nye opplysninger som endrer dette standpunktet.
Punkt 2: … Fylkesmannen viser til at vedtaket i Plan- og ressursutvalget var enstemmig. En kan da ikke se bort fra at andre i utvalget ville ha fremmet et forslag tilsvarende det som kom fra C. Fylkesmannen vil i denne sammenheng vise til bemerkningene i fylkeslandbruksstyrets sak … hvor det er lagt vesentlig vekt på å behandle sakene vedr. A og B likt. En kan ved dette ikke utelukke at fylkeslandbruksstyret hadde kommet til samme resultat som det gjorde i sak … uavhengig av hvilket vedtak som var fattet i kommunen.
Punkt 3: … Fylkesmannen har erfaring for at kommunene ikke gir særskilt begrunnelse for sine vedtak når det gjelder habilitet. Fylkesmannen kan derfor ikke se at det har noen betydning for fylkeslandbruksstyrets vurdering i denne saken at Plan- og ressursutvalget ikke har begrunnet sitt vedtak.
Punkt 4: … Fylkemannen beklager at det feilaktig er anført at C ikke deltok under klagebehandlingen. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at dette skal ha noen betydning for fylkeslandbruksstyrets behandling av habilitetsspørsmålet. Det vises igjen til Plan- og ressursutvalgets enstemmige vedtak begge gangene den hadde saken til behandling.
Punkt 5: … Fylkesmannen viser her til det som er anført under punkt 3 ovenfor.
Punkt 6: … Fylkesmannen viser til bemerkningene i punkt 1.
Punkt 7: … Fylkesmannen viser til vedlagte kopi av fylkeslandbruksstyrets protokoll fra møtet 26. april 2005. Brevet fra A ble innstemplet i Fylkesmannens arkiv 20. april 2005. Brevet ble kopiert og delt ut til alle fylkeslandbruksstyrets medlemmer på selve møtet den 26. april 2005.»
Ettersom fylkeslandbruksstyrets svar tydet på at noen av spørsmålene herfra var blitt misforstått, ble disse presisert i et nytt brev til fylkeslandbruksstyret. I brevet het det blant annet:
«Punkt 1 i henvendelsen herfra 28. oktober 2005:
I innstillingen til fylkeslandbruksstyrets vedtak 22. april 2005 het det «Fylkesmannen kan ikke ta endelig stilling til om dette er forhold som er egnet til å svekke tilliten til Cs upartiskhet, jf. §6,2. ledd i forvaltningsloven».
I brevet herfra ble det bedt om fylkeslandbruksstyrets kommentarer til hvorvidt styret, som klageinstans, kan unnlate å ta stilling til en begrunnet habilitetsinnsigelse som er fremsatt av en part i saken.
Fylkeslandbruksstyrets kommentarer under punkt 1 synes å knytte seg til selve spørsmålet om Cs habilitet. Ombudsmannen vil derfor gi følgende presisering og utdyping av dette punktet i henvendelsen:
Ombudsmannen oppfattet sitatet ovenfor dit hen at fylkeslandbruksstyret mente at klageinstansen ikke kunne ta stilling til habilitetsspørsmålet eller i hvert fall hadde adgang til å unnlate å ta stilling til dette. På denne bakgrunn bes det om svar på spørsmålene nedenfor.
- Mener fylkeslandbruksstyret at det ikke kan ta stilling til habilitetsspørsmålet? I så fall bes det om en begrunnelse for dette synet.
- Dersom fylkeslandbruksstyret mener at det kan ta stilling til spørsmålet – mener i så fall styret at det likevel har frihet til å unnlate å gjøre dette?
- Er vedtaket 1. desember 2005 slik å forstå at fylkeslandbruksstyret nå har tatt stilling til habilitetsinnsigelsen? I så fall kan spørsmålene i a) og b) besvares kort.
Punkt 3 i henvendelsen herfra 28. oktober 2005:
I brevet herfra ble det påpekt at det av saksdokumentene ikke fremgår at det ble gitt noen begrunnelse for det forslaget C fremsatte under kommunens behandling 19. oktober 2004. Kommunens vedtak synes heller ikke å være begrunnet på annen måte. I henvendelsen herfra ble det stilt spørsmål om fylkeslandbruksstyret mente at dette kunne ha noen betydning for vurderingen av Cs habilitet. Det ble i denne forbindelse vist til ordlyden i forvaltningsloven §6 annet ledd – «forhold … som er egnet til å svekke tilliten til …».
Fylkeslandbruksstyret synes å ha oppfattet dette som et spørsmål om betydningen av at det ikke ble gitt noen begrunnelse for beslutningen om å erklære C habil. Ombudsmannen vil derfor gi følgende presisering og utdyping av dette punktet i henvendelsen:
Dette punktet gjelder den eventuelle betydningen av at Cs forslag og det påfølgende vedtaket i kommunen 19. oktober 2004 fremstår som ubegrunnet. Spørsmål om betydningen av manglende begrunnelse for beslutningen om å erklære C habil (som fylkeslandbruksstyrets svar tilsynelatende gjelder) ble tatt opp under punkt 5 i henvendelsen herfra.
I spørsmålet herfra ble det spesielt vist til deler av ordlyden i forvaltningsloven §6 annet ledd. Formålet bak denne bestemmelsen er ikke bare å sikre at vedkommende tjenestemann opptrer upartisk og ikke lar seg påvirke av utenforliggende hensyn, men også å forhindre en svekkelse av tilliten til hans upartiskhet. Bestemmelsen er ment å ivareta både de involverte parters tillit og den alminnelige tilliten til forvaltningen.
Spørsmålet herfra gjaldt således om det kan tenkes at vurderingen av hvorvidt det foreligger forhold som er egnet til å svekke tilliten stiller seg forskjellig avhengig av om forslaget/vedtaket er begrunnet eller ikke. Sagt på en annen måte – kan den omstendighet at det ikke fremgår av forslaget/vedtaket hvilke vurderinger som er foretatt eller hvilke hensyn som er vektlagt bidra til å svekke tilliten?»
Ombudsmannen ba dessuten om å få oversendt kopi av e-postene fra C og D.
I Cs redegjørelse i e-post til fylkesmannen het det blant annet:
«Jeg har aldri vært arbeidsgiver til B eller hennes mann. Jeg har derimot kjøpt tjenester fra dem i forbindelse med gardsdrifta her.
Tjenestene har dreid seg om leie av traktor, redskaper og kjøp av sorteringstjenester. Disse tjenestene har beløpt seg til mindre enn 50000 kroner pr år. I 1999 og 2000 leide jeg jorda til B for 500 kroner pr år.
Jeg har ikke hatt andre økonomiske forbindelser til familien B.
Jeg betrakter mitt personlige forhold til familien B til å være omtrent like nært som til gjennomsnittet av de andre familiene på nordsiden av …
Jeg følte selv at jeg ikke hadde et økonomisk eller personlig forhold til familien B som gjorde meg inhabil.
Min politiske holdning i denne saken er den samme som jeg har uttrykt i lignende saker.»
Av svaret fra fylkeslandbruksstyret fremgikk det at det, etter presiseringene herfra, var fattet vedtak om at fylkeslandbruksstyret har kompetanse til å ta stilling til Cs habilitet og at han var habil. Vedtaket ble fattet etter følgende innstilling fra fylkesmannens landbruksavdeling:
« … Fylkeslandbruksstyret har kompetanse til å ta stilling til habilitetsspørsmål ved klagebehandling av kommunale vedtak. Fylkesmannen burde på en klarere måte ha invitert fylkeslandbruksstyret til å ta stilling til habilitetsspørsmålet. Fylkesmannen er av den oppfatning at fylkeslandbruksstyret i sitt vedtak i sak … har tatt stilling til habilitetsinnsigelsen fra A og med 6 mot 1 stemmer konkludert med at C var habil.
Vedrørende punkt 3 i Sivilombudsmannens henvendelse av 28.10.05 …
Fylkesmannen viser til e-post datert 01.11.05 fra X kommune og C. Denne e-posten fulgte med som trykt vedlegg til fylkeslandbruksstyret også i sak …. Fylkesmannen kan ikke se at det har vært av avgjørende betydning for tilliten til C at kommunen ikke har gitt særskilt begrunnelse for sitt vedtak den 19.10.04. Fylkesmannen viser særlig til opplysningene fra X kommune hvor det bl.a. heter: ‘Flere av utvalgsmedlemmene kjenner både C og B (og for så vidt også A), og er derfor kjent med at forbindelsen dem imellom er omtrent som mellom de fleste andre innbyggere i området’.»
Svarene fra fylkeslandbruksstyret ble oversendt A, som i brev hit opplyste at arbeidsforholdet mellom familien B og C ikke kunne sees å være forandret siden saken startet. Han mente at saken burde gjenopptas i kommunen.
Etter dette hadde verken fylkeslandbruksstyret eller A ytterligere kommentarer.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«Undersøkelsene herfra har dreiet seg om forhold vedrørende Cs habilitet. I denne forbindelse har også den manglende begrunnelsen av kommunens vedtak vært tatt opp med fylkeslandbruksstyret.
Ifølge forvaltningsloven §6 annet ledd er en tjenestemann inhabil dersom det foreligger forhold som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Det skal ved vurderingen blant annet legges vekt på «om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til».
Spørsmålet i saken er således om det foreligger forhold som er egnet til å svekke tilliten til Cs upartiskhet.
Det aktuelle vedtaket i saken innebærer ikke noen særlig «fordel, tap eller ulempe» for C. Derimot innebærer det en fordel for B. Dersom C har en «nær personlig tilknytning» til B, skal hennes fordel vektlegges i habilitetsvurderingen.
Et vesentlig hensyn bak habilitetsreglene er å ivareta den alminnelige tillit til forvaltningen. Det avgjørende etter ordlyden i §6 annet ledd er derfor om forholdet er «egnet til å svekke tilliten». Dette innebærer at det skal foretas en objektiv vurdering av hvordan forholdet fremtrer utad. Inhabilitet kan således foreligge selv om den personlige tilknytningen ikke har hatt noen innvirkning på tjenestemannen i den aktuelle saken.
Det fremgår av saksdokumentene at C har en personlig tilknytning til B. I e-posten 1. november 2005 har han selv beskrevet dette forholdet som «omtrent like nært som gjennomsnittet av de andre familiene på nordsiden av …». Av den samme e-posten fremgår det at C har leid utstyr og tjenester av B og hennes mann, og at dette «har beløpt seg til mindre enn 50000 kroner pr år». Det fremgår videre at C i to år leide jorden til B for kr 500 pr. år.
Forvaltningslovens ordlyd gir liten veiledning for den nærmere avgrensningen av kriteriet «nær personlig tilknytning». Hvor nær tilknytningen må være, er et skjønnsspørsmål, og kravet til nærhet må antas å være mindre desto sterkere interesse den personen tjenestemannen har tilknytning til har i sakens utfall. Det er imidlertid ikke avgjørende om tjenestemannen selv oppfatter tilknytningen som nær. Som nevnt ovenfor, legger bestemmelsen opp til at det skal foretas en objektiv vurdering av hvordan forholdet fremtrer utad.
I den foreliggende saken har den økonomiske relasjonen mellom C og B et klart større omfang enn det som er vanlig mellom en tjenestemann og en part i en forvaltningssak. Den økonomiske relasjonen har også et personlig element ved at C har kjøpt tjenester av B i forbindelse med gårdsdriften. Relasjonen strekker seg dessuten over flere år og har således en viss varighet. På bakgrunn av det som fremgår ovenfor om at det skal foretas en objektiv vurdering av vilkårene i §6 annet ledd, synes det riktig å legge til grunn at det foreligger en «nær personlig tilknytning» mellom C og B.
I forbindelse med undersøkelsene herfra har fylkeslandsbruksstyret vist til at X er en liten kommune og at samarbeid mellom gårdbrukere og naboer er vanlig. I svaret på foreleggelsen herfra het det:
«X kommune har i underkant av 2.800 innbyggere, en kommune hvor «alle kjenner alle». Samarbeid mellom gårdbrukere og naboer er vanlig. Slikt vanlig naboskap og samarbeid om praktiske ting knyttet til gårdsdriften, inkl. innleie av arbeidskraft kan – slik Fylkesmannen ser det – vanskelig føre til inhabilitet.»
På bakgrunn av fylkeslandbruksstyrets svar kan det stilles spørsmål om forvaltningsloven §6 kan forstås slik at det i miljøer der «alle kjenner alle» må foreligge en nærere personlig tilknytning enn normalt før tilknytningen medfører inhabilitet.
I en uttalelse 3. november 2000 (JDLOV-2000-8596b) uttalte Justisdepartementets lovavdeling seg om anvendelsen av §6 annet ledd i situasjoner der «alle kjenner alle»:
«Ordlyden i §6 annet ledd lest isolert åpner i liten utstrekning for å ta hensyn til de praktiske problemene som oppstår ved at «alle kjenner alle». På den annen side gir selve ordlyden beskjeden veiledning om hvor strengt bestemmelsen skal håndheves i ulike tilfeller. Dette åpner for at en ved tolkningen og anvendelse av bestemmelsen i det enkelte tilfellet til en viss grad kan ta i betraktning de kryssende hensynene som ligger bak inhabilitetsbestemmelsene, herunder hvilke praktiske ulemper det medfører at en tjenestemann regnes som inhabil.
—
Synspunktet om at det kan tas hensyn til de praktiske ulemper, kan først og fremst ha betydning når det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å få tak i andre kompetente personer. Men synspunktet er anvendelig også når det er uforholdsmessig kostbart å bruke andre personer. (Disse to omstendighetene henger for øvrig sammen.) Dette må imidlertid her som ellers vurderes temmelig konkret, blant annet under hensyn til hvor skjønnspreget, viktig og vanskelig saken er, og hvor lang tid det vil ta før andre kan gjøre jobben.
I tilfeller hvor en strengere håndheving av habilitetsreglene til en viss grad må vike for praktiske hensyn, er det imidlertid viktig å understreke at de skrevne inhabilitetsreglene må suppleres med det grunnleggende kravet om at saksbehandlingen skal være forsvarlig.»
Jeg viser til det lovavdelingen her har gitt uttrykk for. Selv om den aktuelle saken gjaldt små fagmiljøer, bør tilsvarende betraktninger legges til grunn i forhold til små lokalmiljøer der «alle kjenner alle». Utgangspunktet må således være at tjenestemannen er inhabil dersom det foreligger en nær personlig tilknytning, selv om slik tilknytning er vanlig i lokalmiljøet.
Avgjørende er hva som er «egnet til» å svekke tilliten til at vedkommende tar del i behandlingen/avgjørelsen av saken. Med en så omfattende økonomisk og forretningsmessig forbindelse som det her har vært tale om, er det ikke overraskende om det fra partene i saken – og andre – kan melde seg en frykt for at den som har vært med på behandlingen og avgjørelsen også har vært forutinntatt på en slik måte at vedkommende burde ha fratrådt.
På bakgrunn av min kjennskap til saken og forholdene i X kommune, kan jeg vanskelig uttale meg om hvilke praktiske utfordringer det ville ha medført dersom C ikke hadde kunnet delta under behandlingen av saken. Det er imidlertid en mangel ved kommunens vedtak at Cs habilitet ikke ble vurdert i forbindelse med behandlingen i plan- og ressursutvalget 19. oktober 2004.
I e-post 1. november 2005 fra X kommune til fylkesmannen fremhevet C at «Min politiske holdning i denne saken er den samme som jeg har uttrykt i lignende saker». I saker der utfallet kan bero på et politisk preget skjønn, og et utvalgsmedlem opptrer i samsvar med sin eller sitt partis alminnelige politiske syn på tilsvarende saker, vil hans tilknytning til en part ofte være mindre egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Betydningen av dette svekkes imidlertid av at Cs forslag om å avslå søknaden ikke var begrunnet. Det fremgikk ikke hvilke vurderinger, verken politiske eller andre, som lå bak forslaget eller utvalgets vedtak.
Det følger av forvaltningsloven §24 at enkeltvedtak skal begrunnes. Begrunnelsesplikten og habilitetsreglene har det til felles at begge delvis er motivert av hensynet til å forhindre at det legges vekt på usaklige eller utenforliggende hensyn. I likhet med habilitetsreglene, bidrar begrunnelsesplikten til å sikre den allmenne tilliten til forvaltningen, uavhengig av om det er grunn til å tro at slike hensyn er vektlagt i den enkelte sak.
I denne saken gikk Cs forslag imot landbrukssjefens faglig begrunnede innstilling. Ettersom det ikke ble gitt noen begrunnelse verken av C eller av utvalget, gir vedtaket i seg selv ikke holdepunkter for å vurdere om de hensynene det bygger på er saklige eller ikke.
Det avgjørende etter forvaltningsloven §6 annet ledd er om det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet. I denne vurderingen skal det «blant annet» legges vekt på personlig tilknytning. Det kan følgelig også legges vekt på andre momenter i vurderingen.
Som Lovavdelingen understreket i den ovenfor siterte uttalelsen, må habilitetsreglene suppleres med det grunnleggende kravet om forsvarlig saksbehandling dersom det skal være aktuelt å la en streng håndheving av habilitetskravene vike for praktiske hensyn. Jeg har som nevnt ikke forutsetninger for å uttale meg om hvilke praktiske utfordringer det ville ha medført dersom C ikke hadde kunnet delta under behandlingen av saken. Den manglende begrunnelsen er imidlertid et forhold som i en slik situasjon bidrar til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Når det foreligger en såpass nær tilknytning mellom en tjenestemann og en part i saken som det gjør i dette tilfellet, må det kreves at vedtakets begrunnelse viser at saken har vært overveid på en fordomsfri og forsvarlig måte.
Fylkeslandbruksstyret må vurdere saken på ny i lys av det som fremgår ovenfor. Jeg ber om å bli holdt orientert om utfallet av den fornyede vurderingen.
Slik jeg ser det, var C inhabil og skulle ikke ha deltatt i behandlingen og avgjørelsen av saken. Inhabilitet fører som utgangspunkt til at den avgjørelsen som er truffet, blir ugyldig. Jeg kan ikke se at fylkesmannen har påpekt forhold som tilsier at ikke dette også måtte bli følgen i denne saken.»