Kun mannlig lege for innsatte ved kvinnefengselet Bredtveit

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt 15. og 16. mars 2016. I det landsdekkende fengselet soner domfelte, forvaringsdømte, og varetektsfengslede kvinner. Det ble gjennomført samtaler med over halvparten av de innsatte på høysikkerhetsavdelingen, ansatte og helsepersonell.

Rapporten fra besøket er offentlig og kan leses her.

– I et kvinnefengsel er det ikke bra at det kun er tilgang på mannlig fastlege. Vi vet fra flere studier at kvinner i fengsel i større grad enn menn er særlig sårbare. De har ofte vært utsatt for seksuelle overgrep, de har andre helseplager enn menn og sliter i større grad med angst, alvorlig depresjon og selvmordstanker. Det bør legges til rette for at innsatte som av ulike grunner har et ønske om kvinnelig fastlege, får tilgang til dette i Bredtveit fengsel, understreker Aage Thor Falkanger. Han påpeker samtidig at helsetjenesten i sin helhet framstod som velfungerende på de områdene som er sentrale for innsattes rettigheter.

Innelåst i helgen
På grunn av lav bemanning må de innsatte ved to av avdelingene tilbringe størsteparten av helgene på sin egen celle, isolert fra kontakt med andre. Kun fem timer per dag kan de ta del i et fellesskap til tross for at de ikke soner med restriksjoner. Den europeiske torturkomiteen (CPT) har påpekt i sine standarder at innsatte burde få minst åtte timer utetid fra cella i løpet av en dag.

– Fem timer utetid fra cellen i løpet av et døgn er alt for lite. Ut ifra forebyggingsperspektiv kan manglende aktivisering og menneskelig kontakt i fengsel utgjøre en risiko for innsattes helse, velferd og soningsprogresjon, sier Aage Thor Falkanger.

Mangel på tolk
Funn under besøket viste at fengslet kun unntaksvis benytter seg av tolk i sitt arbeid med utenlandske innsatte til tross for at de utgjør en betydelig andel av de innsatte. Utenlandske innsatte vil også i mange tilfeller stille svakere fordi de har lavere kunnskap om norsk regelverk, rettigheter og klagemuligheter. Internasjonale retningslinjer er klare på dette området; utenlandske innsatte har krav på informasjon på et språk de forstår.

Krevende soningsforhold
– Under besøket kom det tydelig fram at flere nyinnsatte opplevde det som tungt å starte soningen på avdelingen der innsatte med store psykiske belastninger også er plassert. Kombinasjonen av nyankomne og ressurskrevende innsatte med omfattende tilsynsbehov på samme avdeling fremstod som klart uheldig, sier sivilombudsmannen.