27.05.2016
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte sentralarresten til Vest politidistrikt i politihuset i Bergen 25. januar 2016. Besøket var ikke varslet.
Arrestlokalene har 27 celler. Forebyggingsenheten undersøkte blant annet hvilke tvangsmidler som var tilgjengelig i sentralarresten og rutinene for bruk av slike. De så også på forebygging av isolasjon, helsetjenester, utforming av cellene og rutiner for journalføring.
Politiet i Bergen har gode rutiner for informasjonsutveksling når en arrestant overføres til varetekt. Dette er positivt, sier Aage Thor Falkanger, sivilombudsmann.
Uheldig legerolle
I rapporten fra besøket pekes det på en uheldig sammenblanding av roller ved legevakten når arrestanten framstilles for legesjekk før innsettelse på cella.
– Denne helseundersøkelsen skal kun ha til hensikt å avklare om den pågrepne har behov for helsehjelp eller annen medisinsk behandling. Den skal ikke være en medisinsk godkjenning av at vedkommende kan «tåle» et opphold i arresten, sier Aage Thor Falkanger. I Bergen signerer legen rutinemessig på et dokument som sier at pasienten kan overføres til politiets varetekt.
– Legen har i slike tilfeller en behandlerrolle overfor den innsatte, og skal ikke betraktes som sakkyndig for politiet. En av anbefalingene i besøksrapporten er derfor at legevakten bør sikre at de aldri utfører medisinske undersøkelser som er, eller oppfattes å være, en godkjenning av selve arrestoppholdet. Politiet bør bidra til at en slik oppfatning ikke spres til arrestantene, sier sivilombudsmannen.
Små celler
Enkelte av cellene ved Bergen sentralarrest var svært små og tilfredsstilte ikke dagens minimumskrav. De minste var på under fem kvadratmeter og hadde hverken klokke eller dagslys.
– I påvente av etablering av mer egnede lokaler bør det kunne foretas praktiske tilpasninger. Bruk av cellene under fem kvadratmeter bør unngås, spesielt til overnattinger. Det bør også installeres klokke på alle cellene, sier Aage Thor Falkanger.
Mangelfull journalføring
– Arrestjournalene viser gjennomgående få beskrivelser av hva som er gjort for at arrestantenes grunnleggende rettigheter er ivaretatt. Informasjon om rettigheter, varsling av pårørende, vurdering av isolasjonsbehov og politiets innsats for å få arrestantene overført til fengsel innen fristen er for dårlig dokumentert. Dette gjør det vanskelig for tilsynsorganer å gjennomføre en tilstrekkelig kontroll med at arrestantene behandles korrekt, sier Aage Thor Falkanger.