• Forside
  • Uttalelser
  • Arbeids- og velferdsetatens rutiner for korreksjon av feilaktige forskuddstrekk i stønader

Arbeids- og velferdsetatens rutiner for korreksjon av feilaktige forskuddstrekk i stønader

På generelt grunnlag ble Arbeids- og velferdsdirektoratet stilt flere spørsmål om feilaktige forskuddstrekk i Arbeids- og velferdsetatens stønader. Direktoratet bekreftet å være kjent med feilaktige forskuddstrekk for en del stønadsmottakere i de senere årene, og redegjorde for årsaker til feilene, for korreksjonsrutiner og for tiltak.

Ombudsmannen tok direktoratets redegjørelse til etterretning, men hadde flere bemerkninger til etatens skriftlige rutinebeskrivelser for korreksjon av feilaktige skattetrekk.

 

 

I brev herfra ble Arbeids- og velferdsdirektoratet på generelt grunnlag stilt flere spørsmål om feilaktige forskuddstrekk i stønader. Bakgrunnen for saken var en klage over at det ved en feil var foretatt prosenttrekk etter skattekortets del 2, i stedet for tabelltrekk etter skattekortets del 1, ved en utbetaling av avtalefestet pensjon, og at Nav ikke hadde korrigert for dette.

I brevet ble det bedt om en kort redegjørelse for omfanget av og bakgrunnen for at tekniske feil hadde ført til feilaktige forskuddstrekk i stønader de senere årene. Videre ble det bedt opplyst hva som hadde vært gjort for å forhindre at slike feil gjentok seg og for å avbøte problemer som stønadsmottakerne måtte ha fått på grunn av feilene. Det ble også bedt om en nærmere redegjørelse for rutinene for å korrigere feilaktige forskuddstrekk, og om en vurdering av om disse var i samsvar med skattebetalingsforskriften 21. desember 2007 nr. 1766 § 5-5-2 fjerde ledd.

Arbeids- og velferdsdirektoratet bekreftet i svarbrevet å være kjent med feilaktige forskuddsstrekk for en del stønadsmottakere i de senere årene. Omfanget kunne vanskelig tallfestes presist. Det ble opplyst at antallet feil var størst i 2009 og at det var redusert betydelig siden. Direktoratet redegjorde videre for årsaker til at det var foretatt feilaktige forskuddstrekk og for tiltak som var utarbeidet for å forhindre gjentakelser.

Til spørsmålene om Navs rutiner for å korrigere feilaktige forskuddstrekk, svartedirektoratet at feil skattetrekk som skyldtes forhold på Navs side skulle korrigeres. Eksempler på slike feil var at det var trukket 50 % skatt i foreldrepenger eller sykepenger fordi stønadsmottakeren hadde flyttet uten at skattedata var overført til den nye bostedskommunen, manglende eller feil innlesning av filer fra Skatteetaten, at trekket var beregnet for høyt eller foretatt i midler som ikke var trekkpliktige, at skattetabellen og/eller skattekortet var forvekslet, at det var trukket skatt etter skattekortets del 2 i stedet for del 1 og at det var trukket 30 % i stedet for 15 % kildeskatt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skrev videre:

 «Når NAV får henvendelse fra brukerne om for høyt skattetrekk skal følgende tiltak vurderes. Det er punkt 1 som er aktuell i de tilfeller hvor for høyt trekk skyldes forhold hos NAV.

  1. Dersom terminoppgjør ikke er sendt til kemner så kan NAV betale tilbake for mye trukket skatt. I andre tilfeller kan NAV korrigere i fremtidige utbetalinger ved å redusere skattetrekket.
  2. Bruker søker om nytt skattekort som korrigerer og tar hensyn til for mye trukket jevnt over resten av året
  3. Vente til ordinær avregning/skatteoppgjør påfølgende år
  4. Søke skatteoppkrever om tilbakebetaling etter utløp av oppgjørsperiode (termin), i henhold til skattebetalingsforskriften § 5-3-4.»

Det ble opplyst at funksjonaliteten i Navs IT-systemer ikke dekket behovene for effektiv korrigering av for høye forskuddsstrekk. Nav hadde mottatt nye detaljerte retningslinjer fra Skattedirektoratet om dette, og arbeidet nå med en kravspesifikasjon for maskinell håndtering av både korreksjon og tilbakebetaling. Målet var at denne funksjonaliteten kunne produksjonssettes sent i 2011, slik at den kunne brukes fra og med 2012. Den manuelle rutinen for korrigeringer av feil forskuddstrekk ble bare brukt i de tilfellene hvor feilene skyldtes forhold på Navs side.

Direktoratet erkjente at tolkningen av skattebetalingsforskriften § 5-5-2 fjerde ledd hadde vært for streng når det bare ble korrigert for feil forskuddstrekk der dette skyldtes forhold på Navs side. En årsak til dette hadde vært de beskrevne manglene i IT-løsningene. Det ble opplyst at Arbeids- og velferdsetaten nå utarbeidet en ny rutine med bakgrunn i diskusjoner med Skatteetaten, der det ble tatt utgangspunkt i normale plikter for en arbeidsgiver, samtidig som det skulle tas spesielt hensyn til at utbetalingene gjerne gjaldt ytelser til livsopphold for utsatte grupper.

Vedlagt brevet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet fulgte Navs skatt- og trekkhåndteringsrutiner, «Informasjon om skatt- og trekkhåndtering for 2011» og «Nødrutine korrigering av skatt 2011».

Arbeids- og velferdsdirektoratets brev ble sendt klageren til merknader. Han fremholdt at det ikke var noen endring i inntektsforhold eller lignende som skulle medføre endringer i skattetrekket hans fra 2010 til 2011, at skattetrekket ut fra direktoratets svar skulle vært korrigert og at Nav Pensjon ikke hadde fulgt den praksisen som direktoratet hadde lagt opp til.

Ved avslutningen av saken uttalte jeg:

«Jeg har merket meg Arbeids- og velferdsdirektoratets redegjørelse for årsaker til at det har blitt foretatt feilaktige forskuddstrekk i stønader og for tiltak som er utarbeidet for å forhindre at dette gjentar seg.

Arbeids- og velferdsdirektoratets brev synes å bekrefte at Arbeids- og velferdsetaten i den senere tid bare har korrigert feilaktige forskuddstrekk der årsaken har vært forhold på etatens side. Direktoratet har erkjent at dette ikke har vært i samsvar med skattebetalingsforskriften § 5-5-2 fjerde ledd. Direktoratet har også opplyst at det vil bli iverksatt nye rutiner i 2012, der det tas utgangspunkt i normale plikter for en arbeidsgiver samtidig som det tas spesielt hensyn til at utbetalingene gjerne gjelder ytelser til livsopphold for utsatte grupper. Etter dette legger jeg til grunn at rutinene for behandling av henvendelser om feilaktige forskuddstrekk vil være i tråd med gjeldende rett fra 2012.

Det er likevel grunn til å komme med enkelte bemerkninger til rutinebeskrivelsene som fulgte vedlagt direktoratets brev.

I «Informasjon om skatt- og trekkhåndtering for 2011» er det uttalt at Arbeids- og velferdsetaten fra 1. januar 2011 som hovedregel ikke lenger skal korrigere skattetrekk der utbetalingen er gjort disponibel for stønadsmottakeren, selv om skattepengene ennå ikke er sendt til skatteoppkreveren. Det er uttalt at denne endringen er i tråd med «hovedprinsippet i Skattedirektoratets lovgivning». For tilfeller der feil skattetrekk skyldes forhold på Arbeids- og velferdsetatens side «og det er rimelig å korrigere» er det laget en «nødrutine», der løsningsforslagene som Arbeids- og velferdsdirektoratet har vist til er angitt. Det er uttalt at stønadsmottakeren må dokumentere at det er trukket etter feil del av skattekortet.

I rutinebeskrivelsene fremstår det som en klar hovedregel at Arbeids- og velferdsetaten ikke skal foreta korreksjoner ved for høye forskuddstrekk. At rutinene for korreksjon kalles «nødrutine», at stønadsmottakerne må dokumentere at det er trukket etter feil del av skattekortet og at etaten skal foreta en vurdering av om det er rimelig å korrigere underbygger dette. Rutinebeskrivelsene gir derfor grunn til å stille spørsmål om Arbeids- og velferdsetaten faktisk har korrigert for høye forskuddstrekk der årsaken har ligget i forhold på etatens side, slik direktoratet har lagt til grunn i brevet hit. Dette underbygges av opplysningene som ble gitt fra Nav Pensjon ved undersøkelsen av [klagesaken] her.

Jeg antar at hensikten med å instruere om at feilaktige skattetrekk som hovedregel ikke skal korrigeres har vært å bruke mindre ressurser på dette arbeidet. For borgerne som har en rimelig forventning om og et rettslig krav på å få feilaktige skattetrekk korrigert, er rutineendringen imidlertid uholdbar. For høye skattetrekk kan ha stor velferdsmessig betydning for den enkelte, og dersom Arbeids- og velferdsetaten ikke korrigerer dette raskt, vil det kunne føre til økonomiske vanskeligheter for stønadsmottakerne og skade tilliten til etaten.

Det generelle kravet om at stønadsmottakerne må dokumentere at Arbeids- og velferdsetaten har trukket etter feil del av skattekortet fremstår som urimelig, ikke minst når etaten har vært kjent med interne forhold som ved flere anledninger har forårsaket slike feil. Et dokumentasjonskrav som dette vil antagelig i særlig grad ramme de mest vanskeligstilte stønadsmottakerne. Her burde det ha vært tilstrekkelig at stønadsmottakerne ga de opplysningene om inntektsforholdene sine som Arbeids- og velferdsetaten hadde behov for å ta stilling til hvilken del av skattekortet som skulle ha vært benyttet.

Jeg antar at henvisningen til «hovedprinsippet i Skattedirektoratets lovgivning» er gitt for å legitimere instruksen om at feilaktige skattetrekk som hovedregel ikke skal korrigeres. Instruksen er imidlertid neppe i samsvar med gjeldende rett. Henvisningen er derfor villedende, og den er formodentlig også egnet til å forhindre berettiget kritikk.

Ombudsmannen mottar mange hundre henvendelser årlig fra borgere som er misfornøyde med saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten. Jeg antar at interne retningslinjer kan være et nyttig virkemiddel for å bedre etatens saksbehandling. Det forutsetter imidlertid at retningslinjene gir forsvarlige instruksjoner til etatens saksbehandlere. Etter denne saken å dømme er det grunn til å stille spørsmål om etatens interne retningslinjer i alle fall på dette saksfeltet burde undergis en grundigere kvalitetssikring.»