Barnebidrag etter fylte 18 år

Nav har avslått søknad om barnebidrag etter fylte 18 år, fordi søkeren ikke hadde full tid på videregående utdanning.

Ombudsmannen er kommet til at det er vanskelig å se at det er grunnlag for å tolke barnelova § 68 annet ledd slik at vanlig skolegang bare omfatter videregående utdanning på full tid. Det bes om at saken behandles på nytt.
 

Oppfølging

Uttalelse

Sakens bakgrunn

A søkte i august 2014 om bidrag for skoleåret 2014/15, da han var elev på VG1, Helse- og oppvekst. Han hadde gjennomført VG1, studiespesialisering, skoleåret 2011/2012. Skoleårene 2012/2013 og 2013/2014 var han elev på VG2 studiespesialisering, men fullførte på grunn av helseproblemer ingen av disse. Da han hadde karakterer i alle fellesfagene fra VG1, måtte han bare ta programfagene på VG1 Helse og oppvekst.

Nav Forvaltning avslo søknaden i vedtak 15. november 2014. Etter klage fra A opprettholdt Nav Klageinstans avslaget i vedtak 20. juli 2015. Begrunnelsen var at det etter gjeldende retningslinjer og praksis bare er utdanning på full tid som anses som «vanlig».

A brakte i brev 17. april 2016 saken inn for ombudsmannen. Han viste til at Nav så bort fra legeerklæringer om at han ikke kunne være fulltidselev, og at det ikke kunne være riktig med et absolutt krav om fulltids studier.

Undersøkelsene herfra

Arbeids- og velferdsdirektoratet ble i brev 9. mai 2016 tilskrevet herfra. Det ble vist til barnelova § 68 annet ledd om foreldrenes plikt til forsørging av barn etter fylte 18 år dersom barnet vil «halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg», og at det i rundskriv Hovednr. 55 nr. 2 fremgår at skolegang i videregående skole regnes som slik vanlig skolegang. Videre ble det vist til ombudsmannssak 2002/354, SOMB-2003-40, der det fremgikk at Rikstrygdeverket tolket tilsvarende bestemmelse slik at det var åpning for at 50% studiebelastning kunne oppfylle kriteriet til «vanlig skolegang».

Direktoratet ble bedt om å opplyse hvilke retningslinjer det var vist til da klageinstansen la til grunn at bare videregående utdanning på full tid ble ansett som «vanlig». Det ble videre bedt om en nærmere redegjørelse for praksis. Nav Klageinstans hadde vist til at det ikke ble funnet grunn til å gjøre unntak fra praksisen om full tids utdanning, selv om A hadde dokumentert sine helseutfordringer. Direktoratet ble bedt om å redegjøre for om det kan tenkes unntak fra praksisen, eventuelt gi eksempler på tilfeller der dette kunne være aktuelt.

I brevet herfra ble det også vist til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne artikkel 5 første ledd, og det ble bedt om direktoratets vurdering av om klageinstansens avgjørelse var i samsvar med konvensjonen og diskriminerings- og likestillingsloven.

Direktoratet svarte i brev 6. juni 2016 at også retningslinjene til barnelova § 68 annet ledd sier at det er «vanlig videregående skolegang» som gir rett til bidrag etter fylte 18 år, og at disse bygger på forarbeidene i NOU 1977:35 og Ot.prp. nr. 43 (2000-2001), som begge viser til tre års videregående utdanning. Det ble også vist til Backer, Barneloven, Kommentarutgave, der det står at det er den videregående skolen som regnes som «vanlig skolegang» og at bestemmelsen henger sammen med retten til tre års heltids videregående opplæring etter grunnskolen, jf. opplæringslova § 3-1.

På bakgrunn av at opplæringslova viser til at ungdom som har fullført ungdomsskolen har rett til tre års heltids videregående opplæring, er praksis i Nav at det tas utgangspunkt i dette, når retten til barnebidrag etter fylte 18 år skal vurderes. Praksis har medført at elever som har en studiebelastning på mindre enn full tid, i utgangspunktet ikke anses å være under «vanlig videregående skolegang». Unntak har blitt gjort i saker der en elev har fått vedtak om tilrettelagt opplæring, slik at eleven er på skolen full tid, men med en lavere studiebelastning.

Det ble vist til at spørsmålet om hva som er riktig praktisering, har vært diskutert i Nav det siste året. Bakgrunnen er at det har vært en økning i antall saker hvor helseutfordringer har vært oppgitt som grunnlag for at den bidragsberettigede er under deltidsutdanning i videregående skole. Praksis har som hovedregel vært krav om full tids skolegang, men slik at det alltid skal gjøres en individuell vurdering ut fra den enkeltes situasjon og forholdene for øvrig. Helseutfordringer kan være en del av den samlede vurderingen.

Til spørsmålet herfra om forholdet til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven svarte direktoratet at avgjørelsen i denne saken ikke kunne ses å stride mot disse. Det ble vist til at saken var løst i tråd med gjeldende regler, som i utgangspunktet ikke er diskriminerende. Videre var det, som i andre saker, gjort en begrunnet individuell vurdering. Det ble vist til at A ikke hadde mistet retten til bidrag på grunn av helseproblemene. Om barnelova § 68 annet ledd ble det vist til at det verken i loven eller forarbeidene var drøftet om det skal tas særlig hensyn til at bidragsberettigede har faglige og psykiske utfordringer, men at hele situasjonen skal vurderes. Prinsipielt kunne det også stilles spørsmål om hvor langt foreldrenes bidragsplikt skal strekke seg, der barn over 18 år har utfordringer med å gjennomføre videregående skole. Norge har andre støtteordninger for unge over 18 år som gjenopptar videregående opplæring for voksne, eller som ikke kan forsørge seg på grunn av helseproblemer.

Direktoratet ble tilskrevet på nytt i brev 10. juni 2016, og bedt om å redegjøre for den individuelle vurderingen som var foretatt i saken og stilt spørsmål om det forelå skriftlige retningslinjer om praktiseringen av spørsmålet om underholdsbidrag ved deltidsutdanning.

I brev 8. juli 2016 svarte direktoratet at det i denne konkrete saken var lagt vekt på opplysninger om skolehistorie i tillegg til helseutfordringer. Foruten en gjengivelse av faktiske opplysninger om skolegangen ble det vist til at A hadde fått bidrag etter fylte 18 år for skoleåret 2013/2014, og at det ikke ble gitt melding til Nav da skolegangen ble avbrutt. Det hadde også blitt vektlagt at A tok deltidsutdanning dette skoleåret.

Direktoratet opplyste at det ikke var gitt andre skriftlige retningslinjer til praktiseringen av spørsmålet om underholdsbidrag ved deltidsutdanning, enn det som fremgår av rundskrivet til barnelova. Av disse retningslinjene fremgår det ikke at det bare er utdanning på fulltid som anses som «vanlig» utdanning, men dette har likevel i praksis vært hovedregelen. Det ble gitt uttrykk for at direktoratet så at det er behov for å gi utfyllende retningslinjer til bestemmelsen om «vanlig utdanning».

A har ikke hatt ytterligere merknader.

Ombudsmannens syn på saken

Barnelova § 68 annet ledd lyder:

«Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidsgrense for krav på tilskot etter denne regelen».

Spørsmålet er hva som ligger i begrepet «vanleg». Etter ombudsmannens oppfatning er det naturlig å forstå uttrykket slik at det referer seg til typen skolegang, og ikke til hvordan skolegangen gjennomføres. En slik tolkning støttes av Navs rundskriv Hovednr. 55 nr. 2 – § 68 Kor lenge fostringsplikta varer. Det heter der at «[s]om “vanlig skolegang” regnes skolegang i den videregående skole eller tilsvarende».

Det kan også vises til § 68 tredje ledd, som omhandler annen videreutdanning. I Backers kommentarutgave på side 648 står det om dette at utdanning utover den videregående skole, for eksempel universitets- eller høyskolestudier, må regnes som «annen utdanning» og går inn under tredje ledd.

Sivilombudsmannen har for øvrig behandlet saker om bidrag der det er fastsatt bidragsplikt for et fjerde år på videregående skole, grunnet skifte av linje eller at et år er tatt på nytt. Det bør vurderes om det er grunn til en annen behandling av elever som har skiftet linje, som i denne saken, men som følge av tidligere beståtte fag får en noe lavere studiebelastning. I denne saken har A opplyst at han hadde 75% studiebelastning.

Selv om direktoratets oversendelse av anonymiserte avgjørelser fra Nav Klageinstans synes å vise at det foreligger praksis som støtter opp under at bare fulltids videregående utdanning kan gi grunnlag for bidrag etter fylte 18 år, er det vanskelig å se at det er grunnlag for en slik tolkning av barnelova § 68 annet ledd.

Etter dette bes direktoratet om å behandle saken på nytt.

I den forbindelse kan det være at direktoratet bør innhente Likestillings- og diskrimineringsombudets syn på forholdet til FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det bør for øvrig også vurderes om det skal gis utfyllende retningslinjer til bestemmelsen om «vanlig utdanning». Det vises til direktoratets opplysning om at det er behov for dette.

Det minnes om at bidragspliktiges uttalelse må innhentes ved den nye behandlingen, da han ikke har vært part i ombudsmannssaken.

Ombudsmannen bes orientert om utfallet av den nye behandlingen, ved oversendelse av kopi av brev til A.

Forvaltningens oppfølging

Etter fornyet behandling omgjorde Nav Klageinstans sitt vedtak, slik at A fikk innvilget underholdsbidrag etter fylte 18 år.