Sakens bakgrunn
Det ble innlevert en anmeldelse mot A sommeren 2011 for anførte straffbare forhold mot investorer i flere eiendomsprosjekter og selskaper han var involvert i. Han ble siktet og varetektsfengslet i mars 2013. Gjennom årene har det blitt iverksatt flere etterforskningsskritt og ulike tvangsmidler i saken, som etter det opplyste berører både klager og flere andre investorer.
Klager henvendte seg til ombudsmannen 22. mars 2017 med klage på behandlingstiden i saken. I første omgang ble saken avsluttet uten nærmere undersøkelser 6. april 2017, med den begrunnelse at det ikke fremgikk av klagen om han selv hadde purret på behandlingstiden.
Ny klage til ombudsmannen ble sendt 9. oktober 2017, og 2. november 2017 fikk ombudsmannen oversendt kopier av korrespondanse med politiet om manglende fremdrift i saken.
Blant de oversendte dokumentene var politiadvokatens svar 28. mars 2017 hvor det ble opplyst at saken var returnert til politiet fra X statsadvokatembeter for enkelte endringer i forslag til tiltale. Ifølge statsadvokatens svar 19. juni 2017 på purring fra klager forventet statsadvokaten ny oversendelse av saken fra politiet før sommeren 2017. Etter nok en purring fra klager opplyste politiet 2. oktober 2017 at saken skulle oversendes til statsadvokaten i løpet av fjorten dager. Det gjensto kun å lage dokumentutdrag med nummerering. I nytt svar på purring 24. oktober 2017 opplyste politiet at det kun er revisors rapport med dokumentasjon som mangler, og at denne hadde blitt forsinket grunnet obligatoriske kurs, sykdom og prioritering av en annen stor sak.
I e-post 29. november 2017 fikk ombudsmannen oversendt politiets e-post til advokaten
28. november 2017, hvor det ble opplyst at foreløpig revisorrapport er mottatt før revisor dro på ferie, men at det gjenstår noe dokumentasjon og kvalitetskontroll før saken kan oversendes statsadvokaten. Revisor skulle etter det opplyste være tilbake på jobb 4. desember 2017.
Undersøkelsene herfra
Etter en gjennomgang av klagen med vedlegg besluttet ombudsmannen å undersøke behandlingstiden i saken nærmere. I brev 6. desember 2017 ble X statsadvokatembeter bedt om å besvare enkelte spørsmål, som ansvarlig for påtalespørsmålet.
Ombudsmannen ba innledningsvis om en kort redegjørelse for de saksbehandlings- og etterforskningsskritt som er foretatt i saken siden anmeldelsen, både hos politidistriktet og ved X statsadvokatembeter. Så ble følgende spørsmål stilt: Når ble disse ettforskningsskrittene foretatt, og hvilke perioder har saken eventuelt ligget uten behandling? Når forventes saken å være påtalemessig avgjort? Hva er årsaken til at det ennå ikke foreligger en påtaleavgjørelse i saken? Er saken etterforsket og forberedt med den fremdrift som kreves etter regelen i straffeprosesslovens § 226 fjerde ledd, EMK artikkel 6 nr. 1 og Grunnloven § 95? Hvilke grep er eventuelt tatt fra statsadvokatens eller politiets side for å sikre tilstrekkelig fremdrift i etterforskningen av denne saken, og for å redusere negative konsekvenser for siktede?
Statsadvokaten svarte i brev 3. januar 2018. Vedlagt fulgte en redegjørelse fra Y politidistrikt 14. desember 2017 som i noen grad opplyser om gjennomførte etterforskningsskritt og fremdrift i etterforskningen. Vedlagt lå også et dokument kalt sakshistorikk, som fremstår som en dokumentoversikt som illustrerer aktivitet i saken fra anmeldelsestidspunktet i 2011.
Politidistriktet opplyste at saken er stor og komplisert, inneholder 95 vedleggssaker til hovedsaken, har ca. 30 fornærmede og omfatter ca. ti ulike selskaper og ca. 70 kontoer som har vært gjennomgått. De straffbare forholdene som mistenkes opplyses å gjelde flere grove bedragerier, grovt heleri og flere tilfeller av grov utroskap i ulike selskaper med vanskelig tilgjengelig selskapsstruktur. Politidistriktet opplyste videre:
«Saken har til enhver tid hatt en til to etterforskere og en påtaleansvarlig. Det framstår ved en gjennomgang av sakshistorikken at saken ikke har hatt synlig liggetid på noe tidspunkt av etterforskningen. (Sakshistorikk vedlegget omhandler alle typer aktiviteter i saken). Vi ser at saken nok kunne ha blitt ferdig tidligere med mer ressurser tilgjengelig, men saken har ikke falt inn i kategorien prioritert sak utover den perioden siktede var i varetekt. Det er viktig å understreke at når en sak ikke ansees som prioritert, så betyr det at saken arbeides med på helt vanlig måte. Forskjellen fra prioriterte saker er at saken ikke får forrang ved fordeling av arbeidskraft ved ressursknapphet. Årsaken til saken ikke var vært en prioritert sak er at saken verken i innhold eller alder på de involverte parter tilsier det. Saken har videre ikke aspekter som utgjør noe fare for liv og helse. Derfor må resurssettingen tilpasses opp mot resten av porteføljen av straffesaker som politidistriktet har til enhver tid under behandling.
Vi kan også opplyse at grunnet sakens kompleksitet har det vært vanskelig å sette flere etterforskere på saken da denne saken har krevd svært tung økonomisk utdanning for å etterforske. Denne ressursen var ikke tilgjengelig ved oppstart av saken, men ble i løpet av saken omdisponert fra revisjonsavdelingen i politidirektoratet når saken endret seg fra å være en ren bedragerisak til å bli en utroskapsetterforskning. Vi ble noe forsinket i saken også grunnet hovedetterforskers alvorlig sykdom med påfølgende død. Videre ble etterforsker nr. to til flyttet til et annet tjenestested grunnet politireformen.
Sakens vanskelighetsgrad viser seg også i det aspekt at politiet har sendt sitt første forslag om tiltale til X statsadvokatembeter den 25. januar 2017. Etter den tid har saken blitt sendt tilbake til distriktet for endring av siktelse og ytterligere etterforskning.»
I statsadvokatens redegjørelse opplyses det at saken første gang ble returnert til politidistriktet 23. mars 2017 for ytterligere etterforskning, med påfølgende møte mellom statsadvokaten og politidistriktet. Saken ble på nytt overlevert statsadvokaten i etterkant av et møte 21. juni 2017, men ble returnert dagen etter grunnet feil i en revisorrapport. Statsadvokaten opplyser videre:
«Det var deretter noe dialog i løpet av sommeren 2017, og det ble avholdt et nytt møte den 12. september 2017. Det var da satt 2 politiadvokater på saken, og det var forventet at den skulle ferdigstilles i løpet av kort tid.
Statsadvokaten har etterspurt oversendelse av saken ved gjentatte anledninger i løpet av denne perioden. Dette fortsatte statsadvokaten med i løpet av september og oktober 2017. Den 23. oktober 2017 sendte statsadvokaten politiet en epost med frist på 1 uke for oversendelse av forslag til tiltale. Politiet klarte imidlertid ikke å overholde denne fristen grunnet de forhold som er nevnt i politiets påtegning av 14. desember 2017.
Den 28. november 2017 sendte statsadvokaten en ny purring til politiadvokat og med kopi til påtaleleder. Det ble bedt om at saken prioriteres og en redegjørelse for hvordan den skulle ferdigstilles raskest mulig.»
Både statsadvokaten og politidistriktet fremholder at saken ikke har hatt liggetid hos de respektive organer. Statsadvokaten uttaler i den forbindelse:
«Saken har ikke hatt liggetid hos statsadvokaten. Det er statsadvokatens inntrykk at det har vært et jevnt trykk på etterforskningen hos politiet, selv om det dessverre har tatt lang tid totalt sett.»
På spørsmål om når saken vil bli ferdigstilt, svarer statsadvokaten at de forventer en oversendelse fra politidistriktet i løpet av kort tid. De viser til politiets redegjørelse, som opplyser følgende om dette:
«Fra politiets ståsted så er det bare en ting som gjenstår før saken er ferdig etterforsket og at den kan sendes på nytt til X statsadvokatembeter. Etterforskningsskrittet er en politirevisorrapport som er på langt på vei ferdig. Saksansvarlig jurist har denne høsten holdt forsvarer løpende orientert om hvordan fremdriften på sakens sluttfase er forløpt og dette er langt på vei gjengitt i brevet fra Sivilombudsmannen. Politiet er av den oppfatning av at rapporten kan ferdigstilles innen kort tid hvilket vil medføre at saken er ferdig etterforsket etter politiets syn. Deretter vil saken på ny oversendes til X statsadvokatembeter med innstilling.»
Klager har 29. januar 2018 kommet med merknader til politiets og statsadvokatens redegjørelse. Der anføres det blant annet at ombudsmannens spørsmål ikke var tilfredsstillende besvart, og klager ønsket å få svar på hvorfor saken ikke var sendt til påtalemessig avgjørelse i 2014 slik daværende politiadvokat lovet.
Statsadvokaten og politidistriktet ble forelagt klagers merknader, men hadde ikke ytterligere kommentarer til saken.
I senere henvendelser, sist 2. mai 2017, har klager gitt opplysninger om den videre saksgangen. Han har blant annet opplyst at det fortsatt ikke er tatt stilling til påtalespørsmålet, og at det i april 2018 ble foretatt nye vitneavhør som bevisopptak ved Z tingrett.
Ombudsmannens syn på saken
Regler om behandlingstid i straffesaker og ombudsmannens rolle
At en straffesak skal være avgjort innen rimelig tid, følger både av Grunnloven § 95 og av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art 6 nr. 1, som gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven § 2. Bestemmelsene gjelder i utgangspunktet det totale tidsforløpet fram til endelig avgjørelse av saken i domstolene, men setter også skranker for tidsbruken på hvert enkelt stadium i straffesaken.
En særskilt regel om tidsbruken på etterforskningsstadiet er gitt i strprl. § 226 fjerde ledd:
«Etterforskingen skal gjennomføres så raskt som mulig og slik at ingen unødig utsettes for mistanke eller ulempe».
Hensynene bak bestemmelsen er å ivareta siktedes, fornærmedes og samfunnets interesse av at saker blir effektivt etterforsket, og raskt avgjort.
I motsetning til de fleste forvaltningssaker er det for siktede i straffesaker flere muligheter for kompensasjon for lange behandlingstider. Ved en eventuell domfellelse skal lang saksbehandlingstid hensyntas ved rettens straffeutmåling, jf. straffeloven § 78 første ledd bokstav e). Særlig vil dette gjelde dersom behandlingstiden utgjør et brudd på EMK artikkel 6 nr. 1. I saker som ender med frifinnelse, eller hvor det ikke tas ut tiltale, vil behandlingstiden kunne få betydning for vurderingen av en eventuell erstatning og/eller oppreisning etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31.
De materielle spørsmålene i en straffesak hvor det tas ut tiltale, avgjøres av domstolene. Virksomhet til domstolene faller utenfor ombudsmannens arbeidsområde, jf. sivilombudsmannsloven § 4 første ledd bokstav c.
Ombudsmannen er derfor noe varsom med å vurdere klager på behandlingstiden i straffesaker på etterforskningsstadiet. Det er kun tilfeller med svært lang behandlingstid og hvor behandlingstiden er særlig belastende for de involverte, som det vil være aktuelt å undersøke nærmere.
Ombudsmannen vil i hovedsak kun vurdere behandlingstiden ut fra sakens alvor, belastningen for siktede, ressursallokering og eventuell liggetid. Påtalemyndighetens redegjørelse for sakens kompleksitet og nødvendigheten av de enkelte etterforskningsskritt kan vanskelig overprøves av ombudsmannen, da dette er forhold som er nært knyttet til de materielle spørsmålene i straffesaken.
Den aktuelle saken er behandlet på bakgrunn av dokumentene i ombudsmannssaken og dokumentlisten politiet har utarbeidet som «sakshistorikk». Straffesaksdokumentene har ikke vært innhentet.
Behandlingstiden i den konkrete straffesaken
Spørsmålet i saken for ombudsmannen er om etterforskningen har skjedd «så raskt som mulig», jf. strprl. § 226 fjerde ledd.
Saken ble opprettet etter en anmeldelse i juni 2011, og etter det ombudsmannen kjenner til er det pr. dags dato ikke tatt ut tiltale i saken. Dette innebærer en total behandlingstid i politidistriktet på snart syv år. Fra klager ble siktet og fengslet i mars 2013, har det gått over fem år. Dersom det tas ut tiltale, må det også påregnes tid for domstolsbehandlingen, eventuelt i to instanser, før saken kan anses avgjort, jf. Grl.§ 95. Isolert sett er dette svært lang tid, og det må foreligge gode grunner for at en slik tidsbruk skal anses akseptabel.
Politidistriktet har redegjort for at saken er kompleks, omhandler flere typer straffbare forhold, har ca. 30 fornærmede, hvorav mange selskaper med kompliserte selskapsstrukturer og verdier på ca. 37 millioner kroner. Ombudsmannen har forståelse for sakens kompleksitet, og at denne har ført til vesentlig lengre behandlingstid enn i mindre komplekse saker.
Politiet forklarer videre at de i starten av etterforskningen ikke hadde tilgjengelig økonomisk kompetanse, men fikk dette overført fra revisjonsavdelingen underveis. Det var vanskelig å sette inn flere etterforskere på saken, da den krevde tung økonomisk kompetanse. Alvorlig sykdom og påfølgende død hos hovedetterforsker, og endring av en annen etterforskers tjenestested som følge av politireformen, har også bidratt til å forlenge saksbehandlingstiden.
Politidistriktet redegjør videre for at saken ikke falt inn i noen av de prioriterte sakskategoriene. Dette innebar at saken ikke fikk forrang ved fordeling av arbeidskraft og ressursknapphet. I Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv for 2017 og 2018 er etterforskning av alvorlig økonomisk kriminalitet et prioritert område. I Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev for 2017 er nedbygging av politiets eldste restanser noe som statsadvokatene skal ha særskilt fokus på.
Det er vanskelig for ombudsmannen å vurdere om saken faller inn under de kategoriene som har vært prioritert i den perioden etterforskningen har pågått. De overordnede prioriteringene fra myndighetene har imidlertid ikke noen direkte betydning for den siktedes rett til å få en avgjørelse innen rimelig tid. Videre vil ikke manglende ressurser være en akseptabel grunn som kan hindre krenkelse av kravet om at en sak skal være avgjort innen rimelig tid etter EMK art. 6 nr. 1.
Ut fra sakshistorikken ser det ut til at det har vært mer eller mindre jevn aktivitet i saken fra politiets side, med unntak av en lengre periode i 2012 og tidsrommet fra saken ble returnert fra statsadvokaten 22. juni 2017 og frem til september samme år. Det er imidlertid ikke mulig å få et klart inntrykk av hvilke faktiske gjøremål som er foretatt og vurdere eventuell liggetid bare ut fra den oversendte sakshistorikken.
Uavhengig av de årsakene påtalemyndigheten har pekt på, er tidsbruken i denne saken særdeles lang. Selv i kompliserte saker må det kunne forventes at det tildeles tilstrekkelig ressurser til at tiltalespørsmålet kan avgjøres før det er gått fem år etter siktelsen. Det er ikke pekt på særskilte forhold ved denne saken som kan forsvare en så lang behandlingstid. Ombudsmannen slutter seg til statsadvokatens utsagn om at etterforskningen dessverre har tatt lang tid totalt sett, og mener den ikke har skjedd så raskt som mulig, jf. strprl. § 226 fjerde ledd.
Statsadvokatembetene har et ansvar for å gi de pålegg og iverksette de tiltak som kreves for at en etterforskning skal oppfylle krav fastsatt i lov og instruks, jf. strprl. § 225 annet ledd. I Riksadvokatens rundskriv 2/2012, om Krav til straffesaksbehandlingen i politiet og statsadvokatembetet punkt III, heter det at det tilligger statsadvokatembetenes ansvar som fagledelse å sørge for oppfølging av politiets saksbehandlingstid og restanser. Denne saken har ikke hatt synlig liggetid hos statsadvokaten, men ut fra deres redegjørelse ser det ikke ut til at de har tatt noen aktive grep for å sikre fremdrift i denne etterforskningen før politiets første oversendelse av forslag til tiltalebeslutning 25. januar 2017. Statsadvokaten redegjør for en mer aktiv pådriverrolle høsten 2017, noe som så avgjort er på sin plass.
Både politidistriktet og statsadvokatene gir i redegjørelsene hit rundt årsskiftet 2017/2018 uttrykk for at saken om kort tid vil være ferdig etterforsket hos politiet. Det ble opplyst at det kun gjensto å få ferdigstilt en politirevisorrapport. Ombudsmannen er kjent med at saken ikke var oversendt statsadvokaten i slutten av mai 2018, og klager har oversendt dokumentasjon som viser at det etter årsskiftet er foretatt ytterligere etterforskningsskritt i form av rettslige avhør. Det er nå gått fem måneder siden påtalemyndighetens redegjørelse, noe som neppe kan karakteriseres som kort tid.
Konklusjon
At det nå er gått mer enn fem år fra siktelsen i saken uten at tiltalespørsmålet er avgjort, er i strid med kravet til fremdrift i strprl. § 226 fjerde ledd. Selv i kompliserte saker må det kunne forventes at det tildeles tilstrekkelig ressurser fra politi- og påtalemyndigheten til at tiltalespørsmålet kan avgjøres før det er gått fem år etter siktelsen.
I lys av den lange behandlingstiden som saken nå har fått, ber ombudsmannen X statsadvokatembeter ta de grep som er nødvendig for å sikre at saken faktisk blir ferdigstilt hos politidistriktet innen rimelig tid. Ombudsmannen har merket seg at statsadvokaten vil gi saken prioritet når den kommer til behandling. Det bes om at ombudsmannen blir holdt orientert om statsadvokatens videre oppfølging av saken, og får kopi av påtaleavgjørelsen når denne foreligger.