Uttalelse
Sakens bakgrunn
Saken gjelder Fylkesmannens utredningsplikt og plikt til å sørge for sakens opplysning, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd, jf. § 17 første ledd, og plikt til å vurdere de synspunkter klagerne kommer med, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd annet punktum.
Klagen til ombudsmannen gjaldt Fylkesmannen i Hordalands vedtak 2. februar 2016 som stadfestet Bergen bystyrets vedtak 29. april 2015 om reguleringsplan for boligområde på Nøttveit. Klagen omhandlet deler av saks- og klagebehandlingen knyttet til reguleringsplanen. Klagerne viste hovedsakelig til at den valgte adkomstveien til byggefelt 25 og 26 i reguleringsplanen ikke ga en forsvarlig adkomst. Videre anførte de blant annet at veien allerede på klagetidspunktet var for dårlig til eksisterende bruk og hadde en viktig funksjon som blant annet skolevei. Klagerne fremholdt at forvaltningen ikke hadde oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven ved valget av adkomstvei og unnlatt å ivareta hensynet til barn og unges interesser.
I vedtaket 2. februar 2016 hadde Fylkesmannen «ingen merknader til at kommunen har valgt å beholde BF25 og BF26 som boligområde i planen», og Fylkesmannen fant «at den ekstra trafikken som utløses av 7 eneboliger ikke er tilstrekkelig til at det kreves ROS-analyse eller regulering av adkomstveistrekningen». Etter dette konkluderte Fylkesmannen med at han «har ingen vesentlige merknader til kommunens vurdering av adkomsten til BF25 og BF26, og kan ikke se at det er gjort noen saksbehandlingsfeil i denne forbindelse».
Undersøkelsene herfra
Ombudsmannen besluttet å undersøke den delen av reguleringsplansaken som gjelder adkomstvei til byggefelt 25 og 26 nærmere, herunder særlig ivaretakelsen av hensynet til barn og unges interesser.
I undersøkelsesbrevet 29. juni 2016 herfra bemerket ombudsmannen at det ikke fremgikk av Fylkesmannens vedtak om hensynet til barn og unges interesser var vurdert for den delen av reguleringsplanen som gjaldt adkomsten til byggefelt 25 og 26. Videre påpekte ombudsmannen at det heller ikke fremgikk av vedtaket om Fylkesmannen hadde tatt stilling til klagernes anførsler vedrørende dette. Ombudsmannen viste til forvaltningslovens regler om klageinstansens undersøkelsesplikt og plikten til å vurdere klagers anførsler. Ombudsmannen pekte også på bestemmelser i forskriften om Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR for barn og unge), samt tidligere uttalelser herfra om forvaltningens plikt til å ivareta hensynet til barn og unge i reguleringsplanarbeid. Avslutningsvis spurte ombudsmannen Fylkesmannen om saken var tilstrekkelig vurdert og opplyst med hensyn til om reguleringsplanen var i samsvar med RPR for barn og unge. Fylkesmannen ble også spurt om han hadde vurdert klagernes anførsler vedrørende ivaretakelsen av RPR for barn og unge i denne reguleringsplansaken.
I brev 22. september 2016 besvarte Fylkesmannen ombudsmannens henvendelse.
I svarbrevet fremholdt Fylkesmannen at «barn og unges interesser har vært tilstrekkelig godt ivaretatt i plansaken, i tråd med kravene i RPR». Fylkesmannen viste til at for planen generelt hadde «barn og unges representant … gitt innspill i planprosessen, og vurderingene om barn og unges interesser fremgår blant annet i planbeskrivelsens kapittel 7.6 og i fagnotatet». Fylkesmannen uttalte imidlertid at det var «riktig at planbeskrivelsens kapittel om barn og unges interesser ikke omtaler adkomsten til boligfelt 25 og 26 spesielt», samt at «det i kapittelet om barn og unges interesser ikke er omtalt trafikksikkerhet spesielt». Til tross for dette fant Fylkesmannen at vurderingene av trafikksituasjonen og adkomsten til boligfelt 25 og 26 var tilstrekkelig vurdert, også ut fra barn og unges interesser. Fylkesmannen fremholdt blant annet at «den planlagte adkomstvegen allerede i dag brukes som adkomstveg til de eksisterende boligene i området», og Fylkesmannen var «ikke enig med klagerne i at trafikkøkningen er betydelig». Herunder pekte Fylkesmannen på at «den planlagte utbyggingen er på kun maksimalt 7 boenheter og ca. 35 bilturer pr. døgn». Fylkesmannen mente også at klagernes anførsler var tilstrekkelig vurdert i denne saken. Det ble blant annet vist til Fylkesmannens vurderinger i klagesaken og at Fylkesmannen i klagevurderingen hadde «gått nøye igjennom klagerens anførsler knyttet til denne adkomstvegen sammenholdt med planmyndighetenes vurderinger».
Klagerne kom i brev 8. oktober 2016 med merknader til Fylkesmannens svar. De bemerket i hovedsak at Fylkesmannen ikke hadde vurdert trafikksikkerhet og RPR for barn og unge i forbindelse med adkomstveien til boligfelt 25 og 26.
Ombudsmannens syn på saken
Spørsmålet i saken er om Fylkesmannen har oppfylt sin utredningsplikt og plikt til å sørge for sakens opplysning, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd, jf. § 17 første ledd, og plikt til å vurdere de synspunkter klagerne kommer med, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd annet punktum.
Ombudsmannen bemerker at saken dreier seg om sikker vei, herunder skolevei, for barn og unge. Det følger av plan- og bygningsloven (pbl.) § 1-1 at hensynet til barn og unges oppvekstvilkår skal ivaretas i planleggingen etter loven. Det samme fremgår av forskriften Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, som er hjemlet i pbl. § 6-2. Ombudsmannen har i flere tidligere saker uttalt at barn og unge er en sårbar gruppe som er avhengig av at andre fremmer deres interesser, se eksempelvis ombudsmannens uttalelse 12. august 2016 (SOM-2015-2986) og uttalelse 9. mars 2010 (SOM-2009-2016). Videre er Fylkesmannen gitt et særlig ansvar for å påse at intensjonene og kravene i forskriften blir ivaretatt, jf. RPR for barn og unge punkt 3. I saker som denne er det derfor viktig at kommunen og spesielt Fylkesmannen foretar de undersøkelser og gjør de vurderinger saksforholdet gir grunn til.
Forvaltningens generelle utredningsplikt fremgår av forvaltningsloven § 17, og i loven § 33 femte ledd er klageinstans utredningsplikt særskilt regulert:
«Klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Den kan pålegge under instansen å foreta nærmere undersøkelser m.m.»
Bestemmelsen gir klageinstansen et selvstendig ansvar for å påse at saken er tilstrekkelig opplyst. Utredningsplikten gjelder både rettslige og faktiske forhold.
Videre heter det i forvaltningsloven § 34 annet ledd:
«Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klager kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham.»
Det fremgikk ikke av Fylkesmannens vedtak eller svarbrev hit at hensynet til trafikksikkerhet og hensynet til barn og unges interesser er vurdert i forhold til adkomstveien til byggefelt 25 og 26 i reguleringsplanen. Det fremgikk derimot eksplisitt av Fylkesmannens svarbrev at planbeskrivelsens kapittel om barn og unges interesser ikke omtaler adkomsten til boligfelt 25 og 26 spesielt, samt at trafikksikkerhet ikke er omtalt spesielt i kapittelet om barn og unges interesser. Fylkesmannen fremholdt at disse hensynene likevel var ivaretatt gjennom planprosessen generelt.
I sin klage til Fylkesmannen fremholdt klagerne at adkomstveien til byggefelt 25 og 26 i reguleringsplanen ikke ga en forsvarlig adkomst. Klagerne gjorde videre Fylkesmannen oppmerksom på at veien blant annet hadde funksjon som skolevei, samt understreket Fylkesmannens utredningsplikt og ansvar for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.
Fylkesmannen vedtak og svar hit viser, etter ombudsmannens syn, at reguleringsplanens konsekvenser for hensynet til trafikksikkerhet og hensynet til barn og unges interesser ikke er vurdert i forhold til adkomstveien til byggefelt 25 og 26. Ombudsmannen kan vanskelig se at hensynene likevel er ivaretatt i planprosessen generelt, i og med at denne delen av veien ikke er vurdert og utredet konkret. I tillegg vil ombudsmannen understreke at veien også brukes som skolevei. Etter dette mener ombudsmannen det foreligger tvil om Fylkesmannen har vurdert reguleringsplanens konsekvenser for hensynene til trafikksikkerhet og barn og unges interesser tilstrekkelig, og om han dermed har oppfylt sin utredningsplikt og sørget for sakens opplysning, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd, jf. § 17 første ledd. Videre foreligger det tvil om Fylkesmannen har vurdert klagernes anførsler vedrørende dette slik han plikter etter forvaltningsloven § 34 annet ledd.
Det knytter seg etter dette begrunnet tvil til forhold av betydning for saken, jf. sivilombudsmannsloven § 10 annet ledd.
Jeg ber derfor Fylkesmannen vurdere denne delen av saken på nytt. Jeg ber videre om å bli holdt orientert om resultatet av Fylkesmannens fornyete vurdering.