• Forside
  • Uttalelser
  • Habilitet – SPKs rolle ved valg av sakkyndige til kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader fra forsvarets internasjonale operasjoner

Habilitet – SPKs rolle ved valg av sakkyndige til kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader fra forsvarets internasjonale operasjoner

Ombudsmannen har av eget tiltak undersøkt om Statens pensjonskasse (SPK) gjør nok for å sikre sakkyndiges habilitet i saker etter forsvarets særskilte kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. Undersøkelsen har avdekket at SPK i flere saker har foreslått og oppnevnt en sakkyndig som er ansatt i en lederstilling ved Forsvarets militær Psykiatrisk poliklinikk, kontoret for psykiatri og stressmestring.

Jeg er kommet til at en slik stilling i forsvaret er vanskelig å forene med oppdrag som sakkyndig i kompensasjonssaker. SPK burde ha gjort mer for å sikre sakkyndiges habilitet i disse sakene og bør nå endre gjeldende rutiner for å sikre at SPK ikke foreslår sakkyndige med kjente habilitetsmangler. SPK er også bedt om å vurdere hvilken betydning habilitetsmanglene bør få for saker hvor det har opptrådt sakkyndige med slik tilknytning til forsvaret som medfører inhabilitet. 

Sakens bakgrunn

Ombudsmannen har på generelt grunnlag undersøkt hva Statens pensjonskasse (SPK) har gjort for å sikre sakkyndiges habilitet i saker etter den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner, regulert i forskrift 22. desember 2009 nr. 1768 (kompensasjonsforskriften).

Bakgrunnen for undersøkelsene var en henvendelse til ombudsmannen om bruken av doktor A som sakkyndig i saker etter kompensasjonsordningen. I henvendelsen ble det pekt på at A opptrådte som sakkyndig i kompensasjonssaker – samtidig som han var ansatt i forsvarets sanitet som seksjonsleder ved militær psykiatrisk poliklinikk, kontoret for psykiatri og stressmestring.

Undersøkelsene herfra

SPK ble bedt om

– å gi en generell redegjørelse for sine rutiner for valg av sakkyndige til saker etter kompensasjonsordningen,    herunder eventuelle rutiner for å sikre sakkyndiges habilitet,

– å redegjøre for As rolle som sakkyndig i kompensasjonssaker, herunder hvilken rolle SPK har hatt ved valget av ham som sakkyndig,

– å gi sitt syn på As habilitet i de sakene han har avgitt spesialisterklæringer.

I svaret viste SPK til deres generelle rutinehåndbok. På side 18 i håndboka står blant annet følgende om valg av sakkyndig:

«Vi foreslår to eller flere kompetente spesialister for skadelidte/advokat. Når enighet om dette er oppnådd, tar vi kontakt med den aktuelle spesialisten og ber om at han/hun påtar seg oppdraget med å utarbeide en spesialisterklæring i saken. Vi ber samtidig om en tilbakemelding på når en erklæring eventuelt kan forventes ferdigstilt.»

Generelt om valget av sakkyndig opplyste SPK hovedsakelig:

«Krav om kompensasjon tilkjennes personer som har pådratt seg varig psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i en internasjonal operasjon og som har medført varig ervervsmessig uførhet jf Forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner § 3. I henhold til samme bestemmelse må det være sannsynlighetsovervekt for at tjenesten er årsak til den psykiske belastningsskaden. For å sannsynliggjøre slik årsakssammenheng, er det uttalt i forskriften at det blant annet må fremlegges en spesialisterklæring utarbeidet i samsvar med mandat fra Forsvarsdepartementet. Skadelidte har som i erstatningsretten for øvrig bevisbyrden for erstatningskravet. Ordningen er imidlertid en forvaltningsrettslig ordning jf forskriften § 7. Det innebærer blant annet at det er klageadgang på vedtak om kompensasjon, vedtak skal begrunnes, det foreligger en utredningsplikt med videre. Videre gjelder regler om habilitet.

Forskriften § 3 må blant annet ses i sammenheng med utredningsplikten. Det er i denne sammenheng vi innhenter spesialisterklæringer. Erklæringene inngår som en del av beslutningsgrunnlaget i sakene etter ordningen, men er i seg selv ikke endelig avgjørende for avgjørelsen. Sivilombudsmannen har bedt om mandatet for erklæringene. Mandatet følger vedlagt.

Føringene fra Forsvarsdepartementet, jf det ovennevnte tolkningsnotatet og våre egne interne rutiner legger opp til at valg av spesialist skal skje i dialog med skadelidte.

Vi legger i vurderingen av hvilke spesialister som skal foreslås vekt på en rekke momenter. Spesialistens kompetanse og erfaring i å skrive spesialisterklæringer er et viktig moment. Av hensyn til utrednings-, begrunnelsesplikten og hensynet til å komme frem til riktig resultat i saken, er det viktig å få spesialisterklæringer som besvarer spørsmålene i mandatet, herunder drøfter alle relevante forhold i den medisinske dokumentasjonen. Vi ønsker derfor spesialister som har erfaring i å skrive erklæringer.

Vi benytter som nevnt ovenfor en rekke spesialister som har eller har hatt en tilknytning til Forsvaret, ikke bare A. Spesialistmiljøet innenfor for eksempel traumepsykiatri, som er en svært relevant kompetanse i sakene, er lite. Kompetansen er og har vært etterspurt av Forsvaret i forbindelse med deltakelsen i internasjonale operasjoner, stressmestring med videre. Mange spesialister har eller har derfor hatt en tilknytning til Forsvaret.

Etter vår oppfatning har disse spesialistene, i tillegg til kompetanse innenfor psykiatri og psykologi, verdifull innsikt og spesialkompetanse i hvordan det er å delta i internasjonale operasjoner, hvilke påkjenninger personellet har vært utsatt for, samt spesialkompetanse i hvilke reaksjoner som er typiske for dette personellet. Disse spesialistene blir på bakgrunn av sin kompetanse og erfaring også ofte foreslått av skadelidte og skadelidtes advokater. Mange skadelidte ønsker en spesialist som kjenner til hvordan det er å tjenestegjøre i en internasjonal operasjon.

Dersom skadelidte ikke ønsker å benytte en bestemt spesialist, vil vi forsøke å foreslå andre spesialister. Vi benytter også en rekke spesialister uten forsvarstilknytning.

I tillegg til ovennevnte legger vi ved vurderingen av valg av spesialist vekt på forhold som for eksempel skadelidtes bosted, samt ventetid hos spesialister og erfaringer med tidligere erklæringer.»

Om habilitetsvurderinger generelt skrev SPK følgende:

«Forvaltningslovens habilitetsregler kommer til anvendelse gjennom forskriften til den særskilte kompensasjonsordningens henvisning til forvaltningslovens regler, jf forskriften § 9 tredje ledd. Spesialisterklæringene innhentes imidlertid som nevnt gjennom dialog med skadelidte, der vi foreslår spesialister og hvor vi blir enig med skadelidte om valget. Skadelidte er ofte representert ved advokat som bistår skadelidte under behandlingen av saken. Det er en lav terskel for å dekke utgifter til juridisk bistand etter ordningen, jf forskriften § 10. Gjennom at valg av spesialist skjer i dialog mellom partene, har sakkyndiges habilitet ikke vært en utpreget problemstilling i sakene, og er heller ikke noe som påberopes av skadelidte i behandlingen av sakene eller i klageomgangen. Dersom habilitet blir påberopt under diskusjonen av valg av spesialist, vil vi foreslå alternative sakkyndige.

Erklæringene som innhentes inngår deretter kun som en del av beslutningsgrunnlaget for avgjørelsen og skadelidte har klagerett på det vedtak som blir fattet. Vi ønsker generelt sett uavhengige objektive vurderinger av det medisinske årsakssammenhengsspørsmålet i utredningen av sakene, hvor alle relevante medisinske opplysninger vurderes. Habilitetsspørsmål blir derfor vurdert. For å sikre uavhengige vurderinger ønsker vi for eksempel i utgangspunktet heller ikke spesialister med kjennskap til skadelidte fra tidligere. Vi ønsker derfor ikke at leger som har behandlingsansvar for en skadelidte også skal skrive erklæring. Utarbeiding av erklæring fra behandlende lege vil dessuten på den annen side kunne få uheldige følger for behandlingsopplegget og tilliten mellom pasient og behandler. For øvrig forutsetter vi at erklæringene skrives i samsvar helsepersonellovens regler for utsteding av erklæringer, samt etiske regler for leger. Vi viser i den forbindelse til helsepersonelloven § 15 første ledd som gir forbud mot at helsepersonell som er inhabile etter forvaltningsloven § 6 utsteder erklæringer. I følge de etiske reglene for leger skal ikke leger skrive erklæringer dersom han/hun er i tvil om sin habilitet. Dersom legen mener at det saklige grunnlag for å utstede erklæringen ikke er til stede, skal erklæring ikke avgis. Det vil således kunne være spesielle forhold som familieforhold, vennskap, etc. som vil kunne føre til at legen anser seg inhabil til å skrive erklæring. Den sakkyndige er forutsatt å vurdere sin egen habilitet.»

Spørsmålet om As habilitet ble besvart slik:

«Vi har ikke registreringer i vårt saksbehandlingssystem som gir mulighet til å hente ut data over i hvor mange saker A har skrevet spesialisterklæring.

Spørsmålet om habilitet i forhold til sakkyndiges tilknytning til Forsvaret vil gjelde alle sakkyndige med tilknytning til Forsvaret.

Forvaltningsloven § 6 vil kunne komme til anvendelse både direkte og gjennom henvisningen til bestemmelsen i helsepersonelloven § 15.

Når det gjelder tilknytning til Forsvaret og spørsmålet om habilitet som sakkyndig, så er det § 6 andre ledd, som synes å kunne gi habilitetsmessige begrensinger i et slikt tilfelle. Bestemmelsen gjelder spørsmål om habilitet der det foreligger «andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet»

I vurderingen av om det foreligger slike forhold skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

Bestemmelsen gir anvisning på en konkret vurdering. En spesialists erklæring, og det vedtak som saksbehandlingen munner ut i, innebærer ingen fordel, tap eller ulempe for spesialisten. Et ansettelsesforhold i staten (Forsvaret) betyr ikke nær personlig tilknytning. At skadelidte (parten) gjennom sin internasjonale tjeneste også har hatt et ansettelsesforhold til staten og Forsvaret kan ikke stille saken annerledes. Ei heller at kravet blir behandlet av staten (Statens pensjonskasse) og at staten tar utgiftene til erklæringen og eventuell erstatningsutbetaling. I den forbindelse må det nevnes at ordningen dessuten er en selvpålagt erstatningsordning for staten ut over de alminnelige erstatningsrettslige regler, med lempeligere krav til bevis, og er en kodifisering av et politisk ønske om å gi økonomisk kompensasjon til veteraner som har pådratt seg psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner.»

Henvendelsen herfra til SPK og SPKs svar har blitt forelagt for A, med anmodning om å sende hit sine eventuelle merknader i sakens anledning. A har ikke kommet med kommentarer til saken.

Jeg ser slik på saken

Behandlingen av saker etter forsvarets kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader fra internasjonale operasjoner skal skje etter reglene i forvaltningsloven, jf. kompensasjonsforskriften § 9.

Habilitetsbestemmelsen i forvaltningsloven § 6 annet ledd lyder:

«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»

Bestemmelsen gjelder i utgangspunktet offentlige tjenestemenn, jf. § 6 første ledd. Sakkyndige i kompensasjonssaker er ikke offentlige tjenestemenn, men bestemmelsen gjelder også for helsepersonell som opptrer som sakkyndige, jf. helsepersonelloven § 15 første ledd. Det er mulig at sakkyndige etter kompensasjonsordningen også omfattes av habilitetsreglene som følge av bestemmelsen i forvaltningsloven § 10, men det er ikke nødvendig å ta stilling til det her.

Sivilombudsmannen har den offentlige forvaltning som sitt arbeidsområde, og undersøkelsene som er foretatt her gjelder SPKs utøvelse av oppgaven med å innhente spesialisterklæringer. Spørsmålet for ombudsmannen er om SPK kan kritiseres for ikke å ha gjort mer for å sikre sakkyndiges habilitet i de sakene hvor A har opptrådt som sakkyndig. For å vurdere dette må jeg først ta stilling til As habilitet i kompensasjonssaker. Dernest må jeg vurdere SPKs rolle ved tildelingen av sakkyndigoppdrag til A.

1. As habilitet

A er i følge opplysningene i hans CV, som ligger tilgjengelig på hjemmesidene til X, ansatt i forsvarets sanitet som seksjonsleder ved militær Psykiatrisk poliklinikk, Kontoret for Psykiatri og Stressmestring. Jeg har ikke opplysninger om hvor lenge A har hatt denne stillingen. Vurderingen av hans habilitet gjelder kun sakkyndigoppdrag utført i den periode han har vært ansatt i stillingen.

På nettsidene til forsvaret er oppgavene til kontoret for psykiatri og stressmestring beskrevet på følgende måte:

«Kontoret driver forebygging av stress og stressrelaterte skader, og tilbyr hjelp til å mestre stress, og dessuten utreding og kortvarig behandling av psykiske lidelser.

Kontor for psykiatri og stressmestring (KPS) har spesialister innen psykiatri og psykologi, og har god kompetanse på traume- og kriserelaterte psykiske skader og vansker. Kontoret er et supplement til sivil spesialisthelsetjeneste, og har regionale team fem steder i landet. KPS fungerer ikke som en tradisjonell poliklinikk med refusjon fra NAV.

Hos KPS kan en få målrettet og avgrenset behandling av psykiske vansker forårsaket av psykiske belastninger i tjeneste.

Kontoret tilbyr hjelp til å finne ut om du har vansker som gjør at det er begrensninger i hva du mestrer og bør ha av ansvar for en kortere eller lengre periode. Her kan du som veteran få hjelp til å mestre eventuelt stress for deg og dine pårørende før, under og etter tjeneste i utlandet.

KPS ønsker å jobbe aktivt for å hindre at større vansker utvikles, og tilbyr hjelp til å komme tilbake i jobb hvis du allerede har vansker. Kontoret jobber innen forebygging av psykiske senskader i form av undervising, veiledning og konsultasjoner.

Her kan du også få bistand til å finne hjelp i det sivile helsevesenet uavhengig av hvor lenge det er siden du deltok i operasjon utenlands. KPS tilbyr sakkyndig vurdering av om det finnes psykisk skade og om denne skyldes spesifikk psykisk belastning i tjenesten.

En viktig oppgave er å veilede helsepersonell utenfor Forsvaret i å forebygge senskader og behandle veteraner med psykiske skader etter operasjoner utenlands. KPS driver også sakkyndigarbeid i seleksjon, tjenestedyktighets- og erstatningssaker.»

Det synes å fremgå av denne redegjørelsen for oppgavene til KPS at kontoret har et bredt ansvar for forebygging, vurdering og behandling av psykiske skader som følge av tjenestegjøring i forsvaret. Sentralt for habilitetsvurderingen er oppgavene knyttet til forebygging og behandling, samt sakkyndigarbeid i seleksjons, tjenestedyktighets- og erstatningssaker. Det fremstår som et hovedanliggende for kontoret å jobbe for at færrest mulig skal få psykiske belastningsskader som følge av tjenesten i forsvaret, og for at psykiske skader blir behandlet på en måte som gjør at færrest mulig blir uføre.

Antall erstatningssaker som konkluderer med at tjenesten i forsvaret har medført varig uførhet som følge av psykiske belastningsskader kan dermed tenkes å bli sett på som en indikator på om kontorets og forsvarets arbeid mot psykiske belastningsskader har vært vellykket.

Ved vurderingen av om denne interessekonflikten er egnet til å svekke tilliten til As upartiskhet, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd, må As rolle i forsvaret vurderes opp mot kompensasjonsordningens karakter, og hvilken rolle den sakkyndige har i kompensasjonssakene.

Kompensasjonsordningens formål er å gi økonomisk kompensasjon til militært personell som har pådratt seg en psykisk belastningsskade som følge av tjenestegjøring i en internasjonal operasjon i perioden 1. januar 1978 til 31. desember 2009, jf. kompensasjonsforskriften §§ 1 og 2. Ordningen stiller ikke noe krav om at forsvaret har opptrådt klanderverdig, men har likevel visse likheter med en erstatningsordning.

Bakgrunnen for at kompensasjonsordningen ble etablert var blant annet at det ble fremmet mange erstatningskrav mot forsvaret for de samme økonomiske tapene som ordningen er ment å dekke, jf. Ot. prp. nr. 67 (2008-2009) pkt 8.2. I denne proposisjonen var det også fremmet et forslag om innføring av objektivt erstatningsansvar for skader fra internasjonale operasjoner, som senere ble inntatt i forsvarspersonelloven § 12b med virkning fra 1. januar 2010. Da det objektive ansvaret ikke ble gitt tilbakevirkende kraft, oppsto det behov for å etablere en ordning som kunne løse de sakene som allerede var oppstått.

For å få kompensasjon etter ordningen må belastningsskaden ha medført varig ervervsmessig uførhet, jf. forskriftens § 3. Kompensasjonen som utbetales ved 100 % uførhet er på 35 eller 65 ganger folketrygdens grunnbeløp. Maksimal utbetaling etter grunnbeløpet for 2012 er dermed kroner 5 337 930. Utbetalingene kommer i tillegg til lovbestemte trygdeytelser og eventuelle utbetalinger fra private forsikringsordninger, mens tidligere erstatninger eller kompensasjonsutbetalinger fra staten trekkes fra. Den store økonomiske betydningen for skadelidte av å bli innvilget slik økonomisk kompensasjon tilsier etter mitt syn at det må stilles strenge krav til saksbehandlingen.

Reglene om behandlingen av kompensasjonssakene gir veiledning om hvilken norm som skal brukes ved habilitetsvurderingen. Saksbehandlingsreglene viser at hensynet til uavhengighet er tillagt stor vekt ved utformingen av ordningen. SPKs vedtak i kompensasjonssaker kan påklages til en klagenemnd. Klagenemndas virksomhet og saksbehandling er regulert i forskrift 24. juni 2011 nr. 651. Selv om nemnda administrativt er underlagt Forsvarsdepartementet, er den faglig uavhengig og kan ikke instrueres om behandlingen av enkeltsaker, jf. forskriftens § 4. Betydningen av hensynet til uavhengighet gjenspeiles også i bestemmelsen om nemndas sammensetning i forskriftens § 5. Leder av nemnda og ett av medlemmene skal være jurister uten tilknytning til forsvaret. De to øvrige medlemmene oppnevnes etter forslag fra nærmere bestemte uavhengige organisasjoner, herunder veteranforeninger og ulike fagforeninger.

I foredraget til statsrådsbehandlingen av forskriften om klagenemnda er uavhengighetshensynet oppgitt som det sentrale argumentet for å fastsette en klageordning som fraviker fra forvaltningslovens klageregler, jf. følgende utdrag fra foredraget:

«Forsvarsdepartementet har vurdert at viktigheten av at denne type saker behandles av et uavhengig klageorgan med en sammensetning som er særlig tilpasset den aktuelle sakstypen, og med utvidede rettigheter for klager, tilsier at man her bør gjøre unntak fra forvaltningslovens klageregler.»

Den betydningen hensynet til uavhengighet ble tillagt ved utformingen av saksbehandlingsreglene for kompensasjonsordningen har etter mitt syn stor betydning for vurderingen av hvilke krav som skal stilles til sakkyndiges uavhengighet.

Det kan vanskelig være tvil om at den sakkyndige har en sentral rolle i kompensasjonssakene. Mandatet som Forsvarsdepartementet har utarbeidet for sakkyndige gir blant annet følgende beskrivelse av oppdraget:

«Det er nødvendig å få klarlagt i hvilken utstrekning det er årsakssammenheng mellom nevnte tjenestegjøring og skadelidtes nåværende psykiske belastningslidelse/helsetilstand og uførhet. Samtlige mulige årsaker til plagene må diskuteres, og betydningen av de ulike årsaker vurderes i forhold til hverandre.»

Mandatet krever dessuten at sannsynligheten for årsakssammenheng skal angis som større eller mindre enn 50 %. I tillegg pålegges den sakkyndige å utrede diagnose, funksjonsevne og invaliditetsgrad, samt om det er gitt adekvat behandling og hvilken prognose det er for fremtidig inntektsgivende arbeid.

Innholdet i mandatet innebærer at den sakkyndige skal ta stilling til alle de tre sentrale vilkårene for kompensasjon i kompensasjonsforskriften § 3; varig psykisk belastningsskade, varig uførhet og årsakssammenheng. Erklæringene vil derfor normalt ha svært stor betydning for utfallet av sakene. Verken SPK eller klagenemnda kan i alle saker forventes å besitte en fagkunnskap om psykisk sykdom som gjør det mulig fullt ut å overprøve de faglige vurderingene i sakkyndigerklæringene.

Etter en helhetsvurdering er jeg kommet til at rollen som sakkyndig i kompensasjonssaker neppe er forenelig med en lederstilling ved Forsvarets kontor for stressmestring og psykiatri. Å besitte lederstillingen ved det kontoret er etter mitt syn et særegent forhold som er egnet til å svekke tillitten til As upartiskhet, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd. Dette vil også gjelde saker hvor forsvarets håndtering av og ansvar for skadelidte opphørte før A tiltrådte stillingen ved kontoret for stressmestring og psykiatri.

2. SPKs rolle ved valg av A som sakkyndig

SPK har ikke opplyst hvor mange kompensasjonssaker A har opptrådt som sakkyndig i, da dette i følge SPK ikke kan søkes opp datasystemene deres. Ut fra redegjørelsen fra SPK synes det likevel klart at SPK har vært kjent med at han har opptrådt som sakkyndig og med hans rolle i forsvaret. SPK opplyser også at de bruker flere andre sakkyndige med tilknytning til forsvaret.

Det følger av SPKs rutinehåndbok, og av SPKs redegjørelse hit, at det er SPK som foreslår aktuelle sakkyndige. I følge rutinehåndboken foreslår SPK to eller flere sakkyndige. Når det er oppnådd enighet med skadelidte om valget av sakkyndig er det SPK som tar kontakt med spesialisten for å be han eller henne om å ta på seg oppdraget. Videre er det SPK som oversender dokumentene og mandatet for oppdraget til spesialisten. Selv om SPK ikke direkte har opplyst hvordan A er blitt plukket ut som sakkyndig, gir redegjørelsen grunn til å tro at valget av ham ble gjort i samsvar med disse rutinene.

I redegjørelsen hit peker SPK på at de som har søkt om erstatning står fritt til å velge bort de sakkyndige som foreslås av SPK. Jeg er enig i at det har betydning for vurderingen av SPKs innvirkning på valg av sakkyndige. Det er også riktig at den sakkyndige selv har plikt til å vurdere sin egen habilitet. Disse forholdene fritar likevel ikke SPK for et selvstendig ansvar for ikke å foreslå sakkyndige som SPK vet, eller bør vite, at det knytter seg særlige forhold til, som kan medføre inhabilitet. Det bør være overflødig å påpeke at SPK i slike saker må forutsettes å utøve et overordnet ansvar for at saksbehandlingen ikke strider mot grunnleggende saksbehandlingsprinsipper.

SPK har opplyst at det legges vekt på å få uavhengige vurderinger, og at de vurderer habilitetsspørsmål. Dette er bakgrunnen for at de ikke ønsker spesialister med kjennskap til skadelidte fra tidligere, herunder leger med behandlingsansvar. Det er således klart at også SPK synes å være opptatt av sakkyndiges habilitet.

I et skriftlig svar til stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter fra arbeidsminister Anniken Huitfeldt 22. mars 2013 opplyste statsråden at SPK stiller krav til spesialistens uavhengighet i kompensasjonssaker. Spesialisten kan ikke være eller ha vært veteranens lege eller behandler eller ha tilknytning til SPK. Slik jeg ser det, er det liten grunn til å vurdere tilknytning til forsvaret som mindre problematisk enn tilknytning til SPK i saker som gjelder kompensasjon for psykiske belastningsskader påført i Forsvarets tjeneste.

Selv om det er mange spesialister på traumepsykiatri med tilknytning til forsvaret er det ikke påvist noen knapphet på sakkyndige som gjør det nødvendig å lempe på habilitetsvurderingene. SPK opplyser at de også benytter en rekke spesialister uten forsvarstilknytning.

Min konklusjon blir at SPK burde ha gjort mer for å sikre den sakkyndiges habilitet i de sakene A har opptrådt som sakkyndig i.

SPK bes derfor om å vurdere å endre gjeldende rutiner for valg av sakkyndige i saker etter forsvarets særskilte kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner. Dette bør gjøres for å sikre at SPK ikke plukker ut spesialister med kjente habilitetsmangler. SPK bes også om å vurdere hvilken betydning As habilitetsmangler kan ha hatt i de sakene han har vært sakkyndig. Det samme gjelder eventuelle saker med andre sakkyndige som har en tilsvarende tilknytning til forsvaret.

Jeg ber om å bli orientert om hvordan SPK vil følge opp mine anmodninger ovenfor.