Spørsmålet om vedtektsendring for en barnehage med engelsk hovedspråk ble tatt opp i en klage hit. Den konkrete saken ble avsluttet her, men illustrerte problemstillinger knyttet til reglene for hovedspråk i barnehager.
På denne bakgrunn ble noen spørsmål om reglene for hovedspråk i barnehager i Norge, godkjent etter barnehageloven, tatt opp på generelt grunnlag med Kunnskapsdepartementet.
I brev herfra ble det vist til at verken barnehageloven 17. juni 2005 nr. 64 eller forskrift 1. mars 2006 nr. 266 om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stiller uttrykkelig krav til norsk hovedspråk i barnehager. Departementet ble bedt redegjøre for om det foreligger et slikt krav.
Det ble videre bedt opplyst om det var adgang til å dispensere fra et eventuelt krav til norsk hovedspråk. I så fall ble hjemmel bedt opplyst. Det ble også bedt redegjort for hvilke regler som gjelder for en eventuell dispensasjonsadgang.
Forutsatt at det er tillatt å drive barnehager med et annet hovedspråk enn norsk, ble det bedt redegjort for om det er i samsvar med gjeldende regler at slike barnehager bare er åpne for en begrenset gruppe barn. Svaret ble bedt begrunnet og hjemmel ble bedt opplyst.
Departementet ble videre bedt opplyse om det foreligger et behov for å tydeliggjøre hvilke regler som gjelder for bruk av hovedspråk i barnehager, for eksempel gjennom lov- eller forskriftsendring.
I svaret viste Kunnskapsdepartementet til at barna i henhold til barnehageloven § 1 skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Departementet forklarte at tidlig og god språkstimulering er en grunnleggende kunnskap og ferdighet og derfor en viktig del av barnehagens innhold. Det ble videre vist til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som er en forskrift til barnehageloven og skal brukes av alle barnehager uansett driftsform.
Departementet skrev videre:
«Barnehageloven sier altså ikke noe eksplisitt om hvilket språk som skal brukes i barnehagen. Det eneste loven sier om språk, framgår av §§ 2 tredje ledd og 8 tredje ledd, der samisk språk og kultur er omtalt.
Det er trolig historiske grunner til at det ikke framgår klart av barnehageloven hvilket språk som skal brukes i barnehager i Norge. Etter departementets vurdering har det siden barnehagesektoren først ble regulert vært tatt for gitt at det er norsk språk som skal brukes i barnehager i Norge. Dette framgår tydelig i andre dokumenter på barnehagefeltet som uttrykker at barn skal språkstimuleres i norsk i barnehagen. Departementet mener at langvarig praksis taler for at norsk er hovedspråk i barnehager i Norge.»
Det ble sitert fra rammeplanen:
«- ’Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer.’
(Del I, Barnehagens samfunnsmandat)
– ’Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk.(…)En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen.(…)Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.’ (Kap. 2.5 Språklig kompetanse).
– ’Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. (…)
Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna (…) bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer (…) For å arbeide i retning av disse målene må personalet (…) skape et språkstimulerende miljø for alle barn (…) oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk.’ (Kap. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst).»
Etter departementets vurdering kunne ingen av de nevnte utsagnene i rammeplanen tolkes dit hen at barnehager i Norge, godkjent etter barnehageloven, kan ha et språkmiljø med et annet hovedspråk enn norsk, bortsett fra samiske barnehager.
Til spørsmålene herfra om dispensasjon, svarte departementet at barnehageloven med forskrifter ikke gir adgang til å dispensere fra rammeplanen.
Departementet redegjorde videre for barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Det ble blant annet vist til at kommunen ikke kan pålegge barnehagen andre prioriteringer enn det som følger av barnehageloven § 13, og at kommunen ikke kan bestemme innholdet i barnehagens opptakskriterier, herunder prioriteringen av barn. Kommunen kan gi råd om innholdet i vedtektene, og kan som tilsynsmyndighet pålegge retting dersom vedtektene er i strid med barnehageloven og dens forskrifter.
Videre ble det uttalt:
«Departementet vurderer det dit hen at det er norsk språk som skal brukes i barnehager i Norge. Departementet erkjenner imidlertid at barnehageloven ikke uttrykkelig krever norsk språk. Selv om langvarig praksis taler for at det er norsk språk som skal brukes i barnehager i Norge, har rammeplanens krav om bruk av norsk språk en uklar hjemmel i barnehageloven.
Departementet vil derfor vurdere regelverket på dette området, herunder vurdere behovet for en tydeliggjøring av hvilke regler som skal gjelde for hovedspråk i barnehager i Norge.»
Det ble funnet grunn til å stille departementet enkelte oppfølgingsspørsmål. I brev herfra ble det bedt opplyst om departementet var kjent med om det eksisterer barnehager, godkjent etter barnehageloven, med et annet hovedspråk enn norsk. Det ble vist til en rekke barnehager som etter det opplyste, har annet hovedspråk enn norsk. Departementet ble bedt opplyse om noe ville bli foretatt i forhold til disse barnehagene.
I svaret viste departementet til at tilsynet med den enkelte barnehage er lagt til kommunene, og at det derfor vil være den enkelte kommune som ved tilsyn etter barnehageloven skal vurdere om den konkrete praktiseringen av rammeplanen for barnehager er i samsvar med aktuelt regelverk. Det ble opplyst at rammeplanen står foran en revisjon. Departementet opplyste at det på bakgrunn av ombudsmannens henvendelse vil være aktuelt å vurdere om det bør gjøres endringer og klargjøringer i reguleringen av språk i barnehagen.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«Verken barnehageloven 17. juni 2005 nr. 64 eller forskrift 1. mars 2006 nr. 266 om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stiller uttrykkelig krav til norsk hovedspråk i barnehager. Som departementet har vist til, er det for så vidt gjelder språk, bare samisk loven uttaler seg om. Språk er omtalt flere steder i rammeplanen, men uten at det fremgår direkte at det er ment å oppstille et krav til norsk hovedspråk.
Departementet har uttalt at flere utsagn i rammeplanen må tolkes slik at barnehager i Norge, godkjent etter barnehageloven, ikke kan ha et språkmiljø med et annet hovedspråk enn norsk, bortsett fra samiske barnehager. Rammeplanen gir klare føringer for barnehagens arbeid med språk og henviser også i noen grad til norsk språk. Det er likevel vanskelig å se at de nevnte utsagnene gir holdepunkter for at hovedspråk må være norsk.
I brev hit har departementet også vist til at langvarig praksis tilsier at norsk skal være hovedspråk i barnehager i Norge. Den generelle hovedregelen har vært, og vil nok også fortsette å være, at barnehager i Norge har norsk hovedspråk. Likevel er det på det rene at barnehager med annet hovedspråk enn norsk, har eksistert i Norge i mange år og eksisterer fremdeles.
Etter min mening er det tvilsomt om det på generelt grunnlag kan sies å foreligge et krav til norsk hovedspråk i barnehager godkjent etter barnehageloven. Barnehagene må imidlertid oppfylle krav nedfelt i gjeldende regelverk. Det vil i forhold til den enkelte barnehage måtte foretas en konkret vurdering av om den oppfyller kravene som stilles til språk i rammeplanen. Etter en slik vurdering er det mulig at man i enkelte tilfeller vil komme frem til at barnehager med annet hovedspråk enn norsk ikke oppfyller kravene i rammeplanen, mens man i andre tilfeller vil komme til at disse er oppfylt. Barnehagens vedtekter vil kunne være av betydning ved denne vurderingen.
Konklusjon
Det fremstår som uklart hvilke regler som gjelder for hovedspråk i barnehager. Som det fremgår, finner jeg det tvilsomt om det rettslig sett kan sies å foreligge et krav til norsk hovedspråk i barnehager godkjent etter barnehageloven. Jeg imøteser derfor departementets oppfølging for å klargjøre regelverket.
Departementet bes holde meg orientert om det videre arbeidet med reguleringen av språk i barnehager.»