• Forside
  • Uttalelser
  • Ileggelse av disiplinærreaksjon til en innsatt på grunnlag av brudd på permisjonsvilkår

Ileggelse av disiplinærreaksjon til en innsatt på grunnlag av brudd på permisjonsvilkår

Saken gjelder kriminalomsorgens ileggelse av en reaksjon til en innsatt på grunnlag av brudd på vilkår som var satt for en permisjon. Hovedspørsmålet knytter seg til forståelsen av vilkåret og om dette ble brutt. Videre gjelder saken behandlingen av en innsynsbegjæring fra den innsattes advokat og nedtegning av opplysninger fra muntlig kontakt mellom ulike nivåer i kriminalomsorgen.

Det knytter seg flere svakheter til kriminalomsorgens behandling av saken. Behandlingen av innsynsbegjæringen kan tyde på svakheter ved kriminalomsorgens håndtering av krav om partsinnsyn. Kriminalomsorgen har for øvrig ikke hatt tilstrekkelig bevissthet omkring kravene til nedtegning av opplysninger fra muntlig kontakt, og har heller ikke sikret at saken var tilstrekkelig opplyst. Det knytter seg begrunnet tvil til direktoratets vurdering av om det forelå brudd på permisjonsvilkåret, og konklusjonen direktoratet har kommet til i vedtaket. Kriminalomsorgsdirektoratet er derfor bedt om å behandle saken på nytt.

Oppfølging

Uttalelse

A søkte i april 2013 om permisjon fra X fengsel i tidsrommet 17. – 19. mai 2013. Søknaden om permisjon var begrunnet med at han ønsket å feire fødselsdagen til et barnebarn samt å feire 17. mai sammen med sine to døtre. I X fengsels vedtak 7. mai 2013 ble permisjonssøknaden innvilget. Som særskilt vilkår for permisjonen ble det blant annet fastsatt følgende:

«Du skal ikke ha samkvem med medlemmer, prospects eller hang-arounds av Hells Angels.»

Etter at permisjonen var gjennomført, mottok kriminalomsorgen informasjon fra politiet om observasjoner som var gjort av A natt til 18. mai 2013. Det fremgikk av informasjonen at A var observert sammen med en [kjent kriminell fra gjengmiljøet i Oslo] og en kvinne som ble antatt å være As datter. De hadde oppsøkt et utested i Oslo, som av politiet ble ansett som et samlingssted for enkelte medlemmer av Hells Angels. Her hadde A vært i kontakt med daglig leder og styreleder for utestedet. På bakgrunn av informasjonen ble A innkalt til avhør i fengselet. Han ble gjort kjent med observasjonene, og fikk anledning til å uttale seg.

Kriminalomsorgen region Y fattet 1. juli 2013 vedtak om å ilegge A en reaksjon for brudd på permisjonsvilkårene. I medhold av straffegjennomføringsloven § 40 annet ledd bokstav e ble A ilagt tap av adgang til permisjon i fire måneder. Etter klage fra A ble saken vurdert av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). I vedtak 20. september 2013 kom direktoratet til at vilkårene for å ilegge reaksjon var til stede, og uttalte blant annet følgende om det aktuelle permisjonsvilkåret:

«KDI vil i denne sammenheng presisere at ‘prospects’ eller ‘hangarounds’ ikke nødvendigvis er noen offisiell eller presis definisjon som kan legges til grunn for å vurdere en persons tilknytning til Hells Angels. Hells Angels har avgitt en erklæring om at vedkommende som klageren har hatt møter med ikke er prospect eller hangaround. Erklæringen har i denne saken ingen vekt. Det må være åpenbart at de aktuelle permisjonsvilkårene innebar at domfelte ikke skulle ha kontakt med noen som hadde tilknytning til Hells Angels. Vi legger til grunn at domfelte har vært i kontakt med personer, som etter en vanlig språklig forståelse, har nære forbindelser til Hells Angels.

I denne sammenheng legger KDI vekt på opplysninger om at domfelte har møtt en kjent kriminell fra gjengmiljøet i Oslo som har en nær forbindelse til Hells Angels. Utover sammenkomsten … er det kjent at gjengmiljøet i Oslo som vedkommende person er en del av, har hatt flere sammenkomster med Hells Angels-medlemmer.»

Klagen hit og ombudsmannens undersøkelser

Advokat B klaget 30. oktober 2013 til ombudsmannen på vegne av A over Kriminalomsorgsdirektoratets vedtak. Etter å ha innhentet og gjennomgått sakens dokumenter, ble det besluttet å undersøke saken nærmere. I brev 20. februar 2014 ble direktoratet bedt om å redegjøre for det rettslige grunnlaget for å ilegge A en reaksjon. Direktoratet ble i den forbindelse bedt om å gi en nærmere begrunnelse for sitt standpunkt om at As kontakt med den aktuelle personen innebar brudd på permisjonsvilkåret, og det ble stilt spørsmål om direktoratet mente at den aktuelle personen kunne anses som medlem, prospect eller hangaround av Hells Angels. Direktoratet ble også bedt om å redegjøre for om saken ble ansett tilstrekkelig opplyst da vedtaket om reaksjon ble truffet, herunder om direktoratet hadde undersøkt hva X fengsel hadde ment med det aktuelle vilkåret og om det var innhentet opplysninger om hvilken informasjon som var gitt A om vilkåret i for eksempel orienteringssamtaler. Det ble videre bedt om å få opplyst om det forelå opplysninger som var unntatt fra partsinnsyn, og om det eventuelt var gitt avslag på innsyn. Videre ble det stilt spørsmål om nedtegning av opplysninger fremkommet i muntlig kontakt mellom regionalt nivå og fengselet.

Kriminalomsorgsdirektoratet svarte i brev 10. april 2014. I brevet fastholdt direktoratet at kontakten med en person med nær forbindelse til Hells Angels under permisjonen innebar et brudd på permisjonsvilkåret. Direktoratet uttalte at forståelsen av begrepene «medlemmer, prospects eller hang-arounds av Hells Angels» er basert på etterretningsinformasjon fra politiet. Det ble videre vist til definisjonen av «hangaround» i Politidirektoratets rapport «Politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger i perioden 2011 til 2015». Direktoratet redegjorde deretter for vedkommendes tilknytning til Hells Angels. Videre uttalte direktoratet:

Kriminalomsorgen har ikke tilgang til organisasjonens medlemsregister, og har i alle fall ingen tillit til de opplysninger som organisasjonen gir om dette. Det er derfor ikke mulig for kriminalomsorgen å kunne legge sikkert til grunn at vedkommende har status som hangaround, ut fra politiets forståelse av dette begrepet. Vi har derfor ikke begrunnet vedtaket ut fra et slikt standpunkt. Basert på opplysningene gjengitt foran om vedkommendes kontakt med Hells Angels, finner vi imidlertid at det foreligger betydelig tvil rundt hvilken status vedkommende i virkeligheten har. Hells Angels fremstår som et lukket kriminelt miljø, som er selektivt med hensyn til hvilke personer som får tilgang til sosiale sammenkomster i regi av organisasjonen. Når en person med kjent tilhørighet i et kriminelt miljø har så vidt utstrakt kontakt med Hells Angels som det her er tale om, er det grunn til å spørre om vedkommende må kunne anses som hangaround av Hells Angels, ut fra den definisjonen av begrepet som kriminalomsorgen har tilgang til.

Vedtaket er imidlertid basert på at det ikke er nødvendig å fastslå endelig hvilken statusvedkommende har i en kriminell organisasjon, for å kunne ilegge domfelte reaksjon i denne saken. Som nevnt er sikre opplysninger om dette ikke tilgjengelig for kriminalomsorgen. Vedtaket er begrunnet med at domfelte, ut fra at de opplysningene som han hadde om vedkommende han møtte under permisjonen, burde ha forstått at vedkommende kunne falle inn under definisjonen av ‘hangaround i Hells Angels’. Når han valgte å møte en person som både ut fra det nærmeste man kommer en offisiell definisjon av begrepet, samt ut fra en alminnelig språklig forståelse må antas å kunne falle inn under begrepet, burde han i alle fall ha kontaktet kriminalomsorgen for å undersøke om det å møte denne bestemte personen kunne anses å være i samsvar med permisjonsvilkårene.

Kriminalomsorgsdirektoratet fremholdt videre at møtet i seg selv innebar et brudd på permisjonsvilkårene. Det ble vist til at permisjonen var innvilget for at A skulle besøke familien, og at det fremstod som klart at formålet med å oppsøke utestedet ikke var å feire 17. mai med datteren, men å møte en kjent kriminell. Direktoratet uttalte videre at permisjonen aldri ville ha blitt innvilget dersom det var blitt opplyst til X fengsel at en del av formålet var å møte en person som i over ti år hadde hatt kontakt med Hells Angels, som er straffedømt for alvorlig kriminalitet og som anses som sentral i gjengmiljøet i Oslo.

Direktoratet ga uttrykk for at saken var tilstrekkelig opplyst på vedtakstidspunktet, og at det i ettertid ikke hadde fremkommet opplysninger av vesentlig betydning for avgjørelsen. Videre ble det opplyst at direktoratet i forbindelse med henvendelsen fra ombudsmannen hadde innhentet en redegjørelse fra Kriminalomsorgen region Y om hva innsatte ble orientert om i forhold til de angitte vilkårene.

Når det gjaldt spørsmålene om partsinnsyn, opplyste direktoratet at det forelå opplysninger som var unntatt slikt innsyn. Videre erkjente direktoratet at alle opplysninger av betydning for en enkeltsak rutinemessig burde nedtegnes, og at den nærmere dialogen mellom X fengsel og Kriminalomsorgen region Y med fordel kunne ha blitt nedtegnet. Direktoratet la imidlertid til grunn at disse opplysningene ikke var av betydning for en riktig vurdering av saken.

Svarbrevet ble oversendt advokat B, som kommenterte redegjørelsen i brev 28. mai 2014. Direktoratet kom med ytterligere merknader i brev 20. juni 2014. I brevet ble det blant annet gitt uttrykk for at direktoratet ikke i ettertid kunne vise til at møtet i seg selv var et brudd på permisjonsvilkårene, ettersom vedtaket ikke var begrunnet med dette. Advokat B kom med supplerende merknader i brev 20. august 2014. Direktoratet har ikke hatt ytterligere kommentarer etter dette.

Ombudsmannens syn på saken

1. Behandlingen av innsynsbegjæringen

Det følger av straffegjennomføringsloven § 7 at forvaltningsloven gjelder for kriminalomsorgens virksomhet med de unntak som er særskilt fastsatt i bestemmelsen. I § 7 bokstav c er det blant annet inntatt bestemmelser som begrenser omfanget av partenes innsynsrett. For så vidt gjelder saksbehandlingen av innsynsbegjæringer, er det i utgangspunktet forvaltningslovens ordinære bestemmelser som gjelder for kriminalomsorgen.

Det følger av forvaltningsloven § 21 første ledd at et avslag på dokumentinnsyn skal være skriftlig og begrunnet. Videre fremgår det av annet ledd at avslag kan påklages etter de ordinære klagereglene i forvaltningsloven kapittel VI. Det vises for øvrig til punkt 3.10 og punkt 5 i kriminalomsorgens veiledning om saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven § 7.

As advokat begjærte innsyn i sakens dokumenter 2. juli 2013. I Kriminalomsorgen region Ys brev 3. juli 2013 ble dokumenter tilknyttet regionens vedtak 1. juli 2013 oversendt advokaten. Det ble samtidig opplyst at det ikke fantes «dokumenter som av ulike årsaker skal unntas fra innsyn». I Kriminalomsorgsdirektoratets vedtak 20. september 2013 fremgår det at enkelte opplysninger er innhentet av politiet, men er «unntatt fra partsinnsyn».

Kriminalomsorgsdirektoratet har ikke besvart spørsmålet herfra om det er gitt avslag på innsyn. I svarbrevet hit 10. april 2014 har imidlertid direktoratet opplyst at det foreligger flere dokumenter i saken som er unntatt fra partsinnsyn. I etterkant av dette synes det å ha vært noe korrespondanse mellom direktoratet og advokaten om innsynsspørsmålet. Slik saken er opplyst for ombudsmannen, synes det ikke å foreligge en endelig avgjørelse av innsynsspørsmålet, som kan bringes inn for ombudsmannen, jf. Instruks for sivilombudsmannen § 5. Det er likevel funnet grunn til å knytte enkelte kommentarer til kriminalomsorgens behandling av innsynsbegjæringen.

Det er et sentralt prinsipp i forvaltningsretten at en part skal ha tilgang til de premisser og vurderinger som ligger til grunn for forvaltningens vedtak. Dette er viktig for å sikre at parten kan bidra til sakens opplysning før forvaltningen tar et standpunkt, og for partens tillit til vedtak som fattes. Innsyn er også viktig for partens mulighet til å etterprøve om et vedtak bygger på et riktig faktisk grunnlag.

Det er en grunnleggende oppgave for ethvert forvaltningsorgan å sikre at den lovfestede retten til partsinnsyn respekteres. En forutsetning for at parten skal kunne ivareta sine rettigheter i tilfeller hvor forvaltningsorganet mener det er grunnlag for å holde tilbake opplysninger i en sak, er at det gis et uttrykkelig avslag på innsyn med henvisning til hjemmel og opplysning om klageadgang. Dersom parten ikke blir kjent med at det finnes dokumenter og/eller opplysninger som holdes tilbake, vil han verken ha mulighet til å påklage avslaget til overordnet organ eller bringe spørsmålet inn for ombudsmannen.

Kriminalomsorgen region Y har i dette tilfellet gitt feilaktige opplysninger til As advokat om at det ikke forelå dokumenter som var unntatt fra partsinnsyn. Advokaten ble blant annet ikke gjort kjent med at opplysningene i e-post 1. juli 2013 ble holdt tilbake. Det samme synes å gjelde for den forutgående e-postkorrespondansen, selv om direktoratet i svarbrev hit ikke har tilkjennegitt at disse dokumentene har vært holdt tilbake. Oversendelsen av en sladdet versjon av Kripos’ brev 19. juni 2013 til kriminalomsorgen innebar at det i realiteten ble gitt delvis avslag på innsyn.

Etter at regionen mottok innsynsbegjæringen, skulle den ha foretatt en vurdering av alle dokumentene i saken. I den grad regionen mente det var grunnlag for å gjøre unntak fra retten til partsinnsyn, skulle det ha vært gitt avslag med angivelse av hjemmel for å unnta dokumenter eller opplysninger. Regionen skulle i denne forbindelse også ha foretatt en vurdering om det kunne ha vært gitt innsyn til advokaten med pålegg om taushetsplikt overfor A, se ovennevnte veiledning punkt 3.8. I et eventuelt avslag skulle det ha vært gitt opplysninger om adgangen til å påklage avslaget og klagefristen, jf. forvaltningsloven § 21. Regionens behandling av innsynsbegjæringen er kritikkverdig.

Da klagesaken kom til behandling hos Kriminalomsorgsdirektoratet, burde det ha vært tatt tak i manglene knyttet til behandlingen av innsynsspørsmålet. Sett i lys av at direktoratets vedtak bygget på de aktuelle opplysningene som kriminalomsorgen ønsket å holde tilbake, hadde direktoratet en klar foranledning til å undersøke nærmere hvordan innsynsbegjæringen hadde vært fulgt opp, jf. også prinsippet i forvaltningsloven § 17 annet ledd første punktum. Direktoratet må kritiseres for sin manglende oppfølging på dette punktet.

Behandlingen av innsynsbegjæringen i denne saken kan tyde på svakheter ved kriminalomsorgens håndtering av krav om partsinnsyn. Det forutsettes at direktoratet setter i verk nødvendige tiltak for å sikre at innsynsbegjæringer blir behandlet i tråd med regelverket.

2. Nedtegning av opplysninger fra muntlig kontakt

Det følger av forvaltningsloven § 11 d og alminnelige prinsipper for forsvarlig saksbehandling at muntlig kontakt som medfører nye opplysninger eller anførsler av betydning som hovedregel skal nedtegnes skriftlig. Det er uheldig at dette ikke synes å ha vært gjort når det gjelder kontakten som skal ha funnet sted mellom X fengsel og Kriminalomsorgen region Y. Manglende nedtegning av opplysninger som fremkommer gjennom muntlig kontakt mellom ulike nivåer i kriminalomsorgen under behandlingen av en sak, gjør at det ikke er mulig å etterprøve forvaltningens saksbehandling.

Ettersom Kriminalomsorgsdirektoratet har erkjent at opplysningene burde ha blitt nedtegnet, er det ikke grunn til å gå videre med dette spørsmålet. Det forutsettes imidlertid at direktoratet iverksetter tiltak for å sikre at opplysninger fra muntlig kontakt blir nedtegnet i fremtidige saker.

3. Sakens opplysning

Etter forvaltningsloven § 17 skal forvaltningen påse at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette innebærer at forvaltningen skal sørge for at det bringes tilstrekkelig klarhet i faktiske forhold av betydning for saken. Hvor grundige undersøkelser som kan kreves, må vurderes konkret i den enkelte sak, og det må foretas en avveining hvor hensynet til å oppnå forsvarlige resultater veies opp mot økonomiske hensyn og tidsfaktoren, jf. Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett (10. utg. 2010), side 265.

Det fremgår av de oversendte dokumentene i saken at det ved flere anledninger er fastsatt som vilkår ved permisjon at A ikke skal ha samkvem med bestemte personer, blant annet «medlemmer av Hells Angels» og «medlemmer eller personer med tilknytning til Hells Angels». Ved den aktuelle permisjonen som denne saken gjelder, ble imidlertid permisjonsvilkåret presisert til å gjelde samkvem med «medlemmer, prospects eller hangarounds» av Hells Angels. I forbindelse med klagen over Kriminalomsorgen region Ys vedtak 1. juli 2013 ble det vist til at det var gjennomført orienteringssamtaler mellom X fengsel og den innsatte om permisjonsvilkårene, og at A i den forbindelse hadde forsøkt å få avklart hva permisjonsvilkårene innebar. As advokat ba derfor i brev 16. juli 2013 om at det ble undersøkt hva X fengsel hadde ment med det aktuelle vilkåret.

Sett i lys av advokatens anførsler, må det legges til grunn at direktoratet hadde en klar foranledning til å undersøke hva X fengsel hadde ment med det aktuelle vilkåret og hvilken informasjon som var gitt A om vilkåret i for eksempel orienteringssamtaler. Det er uheldig at dette ikke ble gjort før vedtaket ble truffet.

Direktoratet har i forbindelse med henvendelsen fra ombudsmannen innhentet en redegjørelse fra Kriminalomsorgen region Y om hva innsatte ble orientert om i forhold til de angitte vilkårene. På bakgrunn av dette er det ikke funnet grunn til noe mer fra ombudsmannens side på dette punktet.

4. Ileggelse av disiplinærreaksjon – forståelsen av permisjonsvilkåret

Straffegjennomføringsloven § 40 gir kriminalomsorgen myndighet til å ilegge disiplinærreaksjoner «dersom innsatte forsettlig eller uaktsomt har brutt … vilkår» fastsatt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven. Etter bestemmelsens annet ledd kan disiplinærreaksjonen blant annet bestå i tap av adgang til permisjon for et tidsrom av inntil fire måneder.

Bestemmelser om fastsettelse av vilkår ved permisjon er gitt i straffegjennomføringsloven § 36. Det fremgår av denne bestemmelsen at kriminalomsorgen skal fastsette særlige vilkår dersom det fremstår som nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av permisjonen.

A ble ilagt tap av adgang til permisjon i fire måneder, begrunnet i at han under permisjonen 17. – 19. mai 2013 møtte en navngitt person fra gjengmiljøet i Oslo. Spørsmålet er om dette møtet kan anses som brudd på permisjonsvilkåret om ikke å ha «samkvem med medlemmer, prospects eller hang-arounds av Hells Angels».

I Politidirektoratets rapport «Politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger i perioden 2011 til 2015» fremgår det blant annet følgende på side 10:

«For å bli fullverdig medlem i en klubb må interesserte gå gradene som prøvemedlem – hangaround og prospects. Hangarounds er i en tilknytningsfase og må bevise sitt fremtidige prøvemedlemskap for prospect gjennom diverse arbeid for klubben. I tillegg til å få muligheten for å bli fremtidig medlem kan hangarounden delta på fester og møte fullverdige medlemmer. Han har ikke anledning til å benytte klubbens uniformering. Dersom hangarounden fyller opptakskravene, blir han kanskje oppgradert til prospect.

Prospect (probationaries og probates) er offisielle prøvemedlemmer for fullverdig medlemskap i klubben. Prospects har jakkemerke som knytter dem til klubben, men uten klubblogoen. De kan delta på avdelingsmøter, men har ikke stemmerett.»

Kriminalomsorgsdirektoratet har i vedtaket 20. september 2013 lagt til grunn at permisjonsvilkåret innebar at A ikke skulle ha kontakt med noen som hadde «tilknytning til Hells Angels». Både medlemmer, prospects og hangarounds av Hells Angels må kunne sies å ha tilknytning til MC-klubben. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at alle med tilknytning til Hells Angels faller inn under betegnelsene medlemmer, prospects eller hangarounds. Eksempelvis vil aktører fra andre grupperinger eller nettverk som har kontakt med Hells Angels, kunne sies å ha tilknytning til Hells Angels. Med mindre disse personene går gradene som prøvemedlem, kan de imidlertid ikke sies å være prospects eller hangarounds.

Hensynet til partens rettssikkerhet, særlig muligheten til å kunne forutberegne egen rettsstilling, tilsier at vilkår i et forvaltningsvedtak må være tilstrekkelig klart og utvetydig utformet. Dette er særlig viktig ved utforming av permisjonsvilkår, ettersom brudd på slike vilkår kan medføre disiplinærreaksjon. Hensynet til forutberegnelighet tilsier også at det er grunn til å være varsom med å tolke permisjonsvilkår utvidende til ugunst for den innsatte.

Kriminalomsorgsdirektoratet har lagt en utvidende tolkning av permisjonsvilkåret til grunn for sitt vedtak om disiplinærreaksjon. En slik utvidende tolkningen har ikke støtte i ordlyden i permisjonsvilkåret, og kan dermed ikke legges til grunn ved vurderingen av saken. Det er dermed ikke tilstrekkelig å fastslå at A møtte «en kjent kriminell fra gjengmiljøet i Oslo som har en nær forbindelse til Hells Angels», slik direktoratet har lagt til grunn. Spørsmålet er om vedkommende faller inn under betegnelsen «medlemmer, prospects eller hangarounds» av Hells Angels.

Hells Angels MC Norway har 24. juli 2013 bekreftet at den navngitte personen ikke er medlem, prospect eller hangaround i Hells Angels MC. Ombudsmannen er enig med kriminalomsorgen i at denne bekreftelsen bevismessig har liten verdi. Av dokumentene i saken fremgår det at kriminalomsorgen har innhentet informasjon fra Kripos om den navngitte personens tilknytning til Hells Angels. Kripos har redegjort for den kontakten vedkommende har hatt med Hells Angels, men det er ikke uttalt at vedkommende er eller antas å være medlem, prospect eller hangaround av Hells Angels. Dersom Kripos, som har spisskompetanse i Norge på kriminelle MC-gjenger, mente at den aktuelle personen kunne falle inn under en av disse betegnelsene, ville det vært naturlig at dette ble kommentert. Selv etter at kriminalomsorgen stilte spørsmål om personen kunne anses som prospect eller hangaround, har Kripos ikke gitt uttrykk for dette. Sett i lys av omtalen av organiseringen av Hells Angels i den ovennevnte rapporten fra Politidirektoratet, sammenholdt med de opplysningene som er gitt av Kripos, legges det til grunn at det ikke er tilstrekkelig godtgjort at den navngitte personen er medlem, prospect eller hangaround av Hells Angels. Slik saken er opplyst, foreligger det etter ombudsmannens syn dermed ikke brudd på permisjonsvilkåret.

I Kriminalomsorgsdirektoratets svarbrev 10. april 2014 er det fremholdt at det ikke er nødvendig å fastslå hvilken status vedkommende har i Hells Angels, men at A «burde ha forstått» at vedkommende kunne falle inn under definisjonen av hangaround i Hells Angels. Direktoratet har anført at A derfor burde ha kontaktet kriminalomsorgen for å undersøke om det å møte denne personen kunne anses å være i samsvar med permisjonsvilkårene.

Ombudsmannen kan ikke se at det er nødvendig å foreta en vurdering av skyldkravet i denne saken. Så lenge det ikke er tilstrekkelig godtgjort at As møte med den navngitte personen objektivt sett innebar et brudd på permisjonsvilkåret, er det ikke nødvendig å ta stilling til de subjektive vilkårene for å ilegge en disiplinærreaksjon.

Kriminalomsorgsdirektoratet har videre i svarbrev 10. april 2014 fremholdt at møtet i seg selv innebar et brudd på permisjonsvilkårene, ettersom permisjonen skulle benyttes til å besøke familien. Selv om direktoratet i brev 20. juni 2014 har gitt uttrykk for at de ikke lenger opprettholder dette standpunktet, er det grunn til å knytte enkelte kommentarer til spørsmålet om hvilke begrensninger den innsatt har i sin frihet under permisjon.

Selv om formålet med en permisjon er å møte enkelte personer, må den innsatte i utgangspunktet kunne omgås også andre personer. Dersom kriminalomsorgen mener det er grunnlag for å begrense friheten til en innsatt under permisjon, skal det fastsettes vilkår etter straffegjennomføringsloven § 36. Bestemmelsen fastslår at det blant annet kan bestemmes at den innsatte skal «unnlate å ha samkvem med bestemte personer». Hensynet til at den innsatte skal kunne forutberegne egen rettsstilling, tilsier at begrensninger i muligheten til å ha samkvem med bestemte personer fastsettes som et særlig vilkår for permisjonen. Vilkårene må være tilstrekkelig klare og informative, slik at den innsatte kan innrette seg og forutberegne sin rettsstilling. Ved ileggelse av disiplinærreaksjon, er det dermed ikke tilstrekkelig å vise til at den innsatte har møtt andre personer enn det som var oppgitt i søknaden om permisjon.

Det er begrunnet tvil knyttet til den vurderingen som er gjort og konklusjonen Kriminalomsorgsdirektoratet har kommet til i vedtaket om disiplinærreaksjon. Direktoratet bes derfor om å behandle saken på nytt.

5. Oppsummering

Det knytter seg flere svakheter til kriminalomsorgens behandling av saken. Behandlingen av innsynsbegjæringen kan tyde på svakheter ved kriminalomsorgens håndtering av krav om partsinnsyn. Kriminalomsorgen har for øvrig ikke hatt tilstrekkelig bevissthet omkring kravene til nedtegning av opplysninger fra muntlig kontakt, og har heller ikke sikret at saken var tilstrekkelig opplyst. Det knytter seg begrunnet tvil til direktoratets vurdering av om det forelå brudd på permisjonsvilkåret, og konklusjonen direktoratet har kommet til i vedtaket. Kriminalomsorgsdirektoratet er derfor bedt om å behandle saken på nytt.

Forvaltningens oppfølging

Kriminalomsorgsdirektoratet foretok en ny vurdering av saken. Direktoratet konkluderte med at domfelte ikke begikk en disiplinærrettslig handling, og opphevet vedtaket om disiplinærreaksjon. Videre opplyste direktoratet at ombudsmannens uttalelse ville bli gjort kjent i kriminalomsorgen, for å gjøre etaten bevisst på viktigheten av gode rutiner ved behandlingen av saker. Ombudsmann fant å kunne la saken bero med dette.