På bakgrunn av en tidligere klagesak, ble Porsgrunn kommune bedt om å redegjøre nærmere for det rettslige grunnlaget for å unnta fra offentligheten opplysninger om andre eiendomsskatteyteres takst og takstgrunnlag. Kommunen ble også bedt om å opplyse om den eneste muligheten allmennheten har til å gjøre seg kjent med slike opplysninger er når eiendomsskattelistene legges ut offentlig. Avslutningsvis ble kommunen bedt om å opplyse om det i den konkrete klagesaken var truffet eget vedtak om avslag på begjæring om innsyn og om kommunen mente det var klageadgang på avslaget.
Kommunen fremholdt at takstgrunnlaget inneholder taushetsbelagte opplysninger om den enkelte eiendom, og viste i denne sammenheng til eiendomsskatteloven § 29, jf. ligningsloven § 3-13 nr. 1. Om skattetaksten (takstbeløpet) het det blant annet følgende:
«Når det gjelder selve skattetaksten (takstbeløpet) for naboenes eiendommer, behandles informasjonen stort sett på samme måte som de ordinære skattelister etter ligningslovens § 8-8, se ligningsloven § 3-13 nr. 5. Innsynsretten er uttømmende regulert i disse bestemmelsene. Gjennom henvisningen fra eiendomsskattelovens § 29 gjelder disse bestemmelsene også for eiendomskattelistene i den utstrekning bestemmelsene ikke står i motstrid til de særskilte vedtekter om eiendomsskatt i Porsgrunn kommune».
Det ble videre vist til at eiendomskattetaksten og overtakstene ligger ute til fullt innsyn i fire uker etter at taksering/klagebehandling er avsluttet, jf. vedtektene for Porsgrunn kommune §§ 7 og 9 tredje ledd. For kommunens vurdering av «merinnsyn i skattelistene» ble det vist til ligningsloven § 8-8 nr. 3 siste ledd, jf. Skattedirektoratets forskrift 28. september 2004 § 11 om at skattelisteopplysninger etter utleggsperioden fortrinnsvis bare bør utleveres til pressen. Kommunen opplyste videre at:
«På samme måte som skatteytere normalt ikke kan få innsyn i andre skatteyteres ligning etter at utleggsperioden til de ordinære skattelister er utløpt, kan heller ikke eiendomsskatteytere normalt få innsyn i eiendomsskattelistene til andre etter utleggsperioden. Men dersom en skatteyter ber om innsyn i andre eiendommers takster etter utleggsperioden og har en saklig grunn for innsyn vil kommunen gi ut denne informasjonen. Det kan for eksempel være aktuelt i forbindelse med søksmål eller klage til Sivilombudsmannen eller andre myndigheter.»
Avslutningsvis ble det opplyst at det ikke ble truffet noe enkeltvedtak i forbindelse med nektelsen av å gi innsyn, ettersom det kun var en «utøvelse av alminnelig taushetsplikt etter loven.» Det ble ikke ansett å foreligge noen klageadgang, men kommunen viste til at den ikke vil «nekte utlevering av opplysninger som tidligere har vært offentlig tilgjengelig dersom den som ber om innsyn har saklig grunn til det.»
Kommunen ble senere bedt om å oversende eksempler av skattetakstgrunnlag og overskattetakster. I brev 3. januar 2008 hadde klagerne i den opprinnelige ombudsmannssaken enkelte kommentarer til kommunens redegjørelse.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«Reglene i offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 gjelder for den virksomhet som drives av forvaltningsorganer «når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov», jf. offentlighetsloven § 1. Det er ikke gjort unntak for offentlighetslovens anvendelse i gjeldende regler i eiendomsskatteloven. Dette innebærer at offentlighetsloven kommer til anvendelse, men med de begrensninger som følger av reglene om taushetsplikt i ligningsloven § 3-13, jf. for så vidt offentlighetsloven § 5a. Se nærmere om dette i min uttalelse gjengitt i årsmeldingen for 2006 side 46 (Somb-2006-1). Utgangspunktet må etter dette være at opplysningene i takstgrunnlaget og eiendomsskattelisten er offentlige, og at innsyn ikke kan nektes uten at det foreligger hjemmel i eller i medhold av lov. At offentlighetsloven kommer til anvendelse, må også bety at et eventuelt avslag på en begjæring om innsyn i slike opplysninger må kunne påklages etter reglene i offentlighetsloven § 9 annet ledd.
Porsgrunn kommune har lagt til grunn at eiendomsskattetakstgrunnlaget inneholder opplysninger som omfattes av taushetspliktbestemmelsene i ligningsloven § 3-13, jf. eiendomsskatteloven § 29. Kommunens standpunkt om dette, med de modifikasjoner som altså følger av at offentlighetsloven kommer til anvendelse også for disse opplysningene og med de konsekvenser dette får for saksbehandlingen og klageadgangen, kan ikke kritiseres.
Når det gjelder selve takstbeløpet, har kommunen lagt til grunn at adgangen til innsyn i skattetaksten må følge reglene for behandling av begjæringer om innsyn i skattelister i ligningsloven § 8-8, jf. § 3-13 nr. 5. Kommunen har videre, i tråd med retningslinjene i Skattedirektoratets forskrift 28. september 2004 nr. 1297, lagt til grunn at det må foreligge «saklig grunn» for at andre enn pressen skal få tilgang til eiendomsskattelistene etter utleggsperioden. Det er ingen bestemmelser som eksplisitt regulerer spørsmålet om allmennhetens adgang til innsyn i eiendomsskattetaksten (takstbeløpet). Det følger av eiendomsskatteloven § 15 annet ledd at eiendomsskattelisten skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Denne listen skal inneholde en oversikt over alle faste eiendommer i kommunen med blant annet opplysninger om takstbeløpet for hver enkelt eiendom, jf. § 15 første ledd. Spørsmålet er om kommunen kan nekte allmennheten innsyn i denne listen, eller de opplysninger som fremgår av listen, ut over de nevnte tre uker. Den forskriften kommunen har vist til, gjelder etter sin ordlyd kun for utlevering av skattelister for «fysiske personer og selskaper», jf. forskriften § 1. Jeg er enig med kommunen i at opplysningene i eiendomsskattelistene har visse likhetstrekk med opplysningene i skattelistene for personer og selskaper, slik at det kan være gode grunner for å anvende prinsippene for utlevering av skattelister på utlevering av eiendomsskattelistene. På den annen side er det ikke ubetydelige forskjeller mellom opplysningene. Jeg viser for så vidt til det som er uttalt i NOU 1996:20 punkt 12.2.1. Forskriften kan derfor neppe være tilstrekkelig hjemmel for å fravike den klare hovedregel om offentlighet i offentlighetsloven § 2 første ledd. Det følger av dette at kommunen ikke kan sette en tilsvarende begrensning for innsynsadgangen som det som gjelder for de alminnelige skattelistene. Dette betyr at kommunen, dersom innsyn i listene skal nektes, må kunne påvise at det foreligger unntaksadgang etter offentlighetslovens bestemmelser, herunder bestemmelsen om taushetsplikt i ligningsloven § 3-13. Det er imidlertid vanskelig å tenke seg at unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven eller ligningsloven skulle få anvendelse på opplysningene i eiendomsskattelisten. Jeg viser i denne sammenheng til det som er uttalt i Harboes kommentarutgave til eiendomsskatteloven (2. utg. 2004, side 117–118):
«Opplysningene i listen må oppfattes som offentlige, og forutsetningene om taushetsplikt … er ikke til hinder for at publikum får tilgang til dem på et hvilket som helst tidspunkt etter at listen er lagt ut.»
Det følger videre av det jeg har sagt at kommunen må behandle innsynskravene i samsvar med saksbehandlingsreglene i offentlighetsloven, samt opplyse om klageadgangen etter offentlighetsloven § 9 annet ledd.
Avslutning
Jeg ber Porsgrunn kommune innrette sin praksis med hensyn til behandling av innsynsbegjæringer i eiendomskattetakstgrunnlag og eiendomskattetakster i tråd med min redegjørelse ovenfor.
Undersøkelsene i denne saken har vært rettet mot kommunens behandling av slike innsynskrav på generelt grunnlag. Klagerne i den opprinnelige ombudsmannssaken, er likevel orientert gjennom kopi av dette brevet.»