Sakens bakgrunn
Etter en bokontroll omgjorde Statens Lånekasse for utdanning (Lånekassen) i vedtak 24. februar 2016 deler av As tildelte stipend til lån. Årsaken til omgjøringen var at A ble ansett å bo sammen med sine foreldre, og at han dermed ikke hadde rett til stipend. Lånekassens klagenemnd opprettholdt vedtaket i møte 15. juni 2016. I brev 11. juli 2016 hevdet A at Lånekassen og Lånekassens klagenemnd hadde begått en rekke feil, og anmodet om at feilene ble rettet opp, og klagen undergitt en forsvarlig behandling i tråd med forvaltningslovens regler. Lånekassen besvarte 11. november 2016 As henvendelse og informerte om at A – dersom han i den aktuelle perioden faktisk hadde bodd i sin kjærestes leilighet – kunne sende inn dokumentasjon som viste dette. I så fall ville han ikke bli ansett å ha bodd sammen med sine foreldre.
Klagen til ombudsmannen og undersøkelsene herfra
A klaget 14. juli 2017 til ombudsmannen. Klagen gjaldt Lånekassens og klagenemndas vurderinger av de materielle sidene av saken, så vel som håndteringen av hans anmodning om omgjøring.
Ombudsmannen fant grunn til å undersøke nærmere den delen av saken som gjaldt Lånekassens håndtering av omgjøringsanmodningen. I brev herfra 25. september 2017 ble Lånekassen spurt om As henvendelse ble oppfattet og behandlet som en anmodning om omgjøring, om den ble lagt frem for klagenemnda og eventuelt hvorfor ikke. Videre ble Lånekassen bedt om å gi sitt begrunnede syn på sin egen kompetanse til å vurdere – og eventuelt omgjøre – klageinstansens vedtak. Til sist ble Lånekassen bedt om å redegjøre for praksis i sammenlignbare saker.
Lånekassen besvarte spørsmålene i brev 10. november 2017 og bekreftet at As henvendelse ble oppfattet og behandlet som en anmodning om omgjøring av klagenemndas vedtak. Det ble også bekreftet at Lånekassens svar 11. november 2016 inneholdt en beslutning om at omgjøringsanmodningen ikke ble tatt til følge. As anmodning ble ikke lagt frem for og behandlet av klagenemnda, fordi Lånekassen ikke kunne se at den nye dokumentasjonen A sendte inn, ga grunnlag for omgjøring. Lånekassen så likevel at «begjæringen om omgjøring […] kunne vært oversendt klagenemnda som rette instans».
På spørsmålet om Lånekassens kompetanse til å vurdere og eventuelt omgjøre klagenemndas vedtak, svarte Lånekassen at «i de tilfellene kunden begjærer omgjøring av klagenemndas vedtak, vurderer vi det slik at klagenemnda er rette instans for vurdering av omgjøringsbegjæringer».
Spørsmålet om praksis i lignende saker besvarte Lånekassen ved å vise til «beskrivelsen av behandlingen av As sak».
A har ikke kommet med merknader til Lånekassens svar.
Ombudsmannens syn på saken
Vedtak om studiestøtte fattes av Lånekassen. Lånekassens vedtak kan påklages til Lånekassens klagenemnd, jf. utdanningsstøtteloven § 18. Klagenemndas vedtak er endelige.
Det er enighet om at As henvendelse 11. juli 2016 var en anmodning om omgjøring, og ikke søknad i en ny sak. Det er heller ikke uenighet om at Lånekassen – og ikke klagenemnda – tok stilling til anmodningen.
Det følger av forvaltningsloven § 35 første ledd at et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak. Vedtak kan også omgjøres av klageinstansen, eller annet overordnet organ, jf. annet ledd.
Utgangspunktet er som det fremgår, at det er klageinstansen som har personell kompetanse til å vurdere om det er grunn til å omgjøre eget vedtak. Anmodninger om at klagevedtak blir omgjort, skal derfor normalt forelegges klageinstansen. Dette er lagt til grunn i Sivilombudsmannens uttalelse 22. juli 2011 (sak 2010/3040). I den saken fremholdt ombudsmannen at «alminnelige prinsipper om god forvaltningsskikk tilsier […] at klageren i alle fall får anledning til å legge frem sitt syn for det organet som har kompetanse til å avgjøre saken». Et tilsvarende utgangspunkt synes også å være lagt til grunn i en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling 18. januar 2006.
Ombudsmannen forstår svarbrevene hit slik at Lånekassen er enig i at henvendelsen om omgjøring burde vært oversendt klagenemnda som rette instans. Selv om saken nå begynner å bli gammel, har den ikke mistet sin aktualitet. Det riktige må da være at Lånekassen nå forelegger klagerens anmodning til klagenemnda som rette instans slik at klagenemnda får mulighet til å ta stilling til den.
Etter utdanningsstøtteloven § 18 annet ledd siste punktum er Lånekassens administrasjon sekretariat for klagenemnda. Med denne uttalelsen har ombudsmannen ikke tatt stilling til om – og i tilfelle i hvilken grad – klagenemnda kan overlate til sekretariatet å svare på omgjøringsanmodninger som må avvises eller fremstår som åpenbart grunnløse.
Oppsummering
Anmodninger om at klagevedtak blir omgjort, skal normalt forelegges klageinstansen. Lånekassen bes om å forelegge klagerens anmodning om omgjøring for klagenemnda som rette instans.
Ombudsmannen ber om å bli holdt orientert om resultatet av behandlingen.