Sakens bakgrunn
Saken gjelder Navs behandlingstid i en sak om sammenlegging av trygdetid ved søknad om uføretrygd. A (heretter klageren) søkte om uføretrygd 7. september 2016. I vedtak 24. april 2017 ble søknaden innvilget fra 1. mai 2017. I brev 6. mars 2019 ble klageren varslet om at vedtaket ville bli vurdert på nytt. Den 1. november 2019 ble vedtaket omgjort. Vedtaket om å innvilge uføretrygd ble ansett som ugyldig fordi Nav mente at klageren likevel ikke oppfylte vilkårene for forutgående medlemskap i folketrygden, jf. folketrygdloven § 12-2. Etter klage stadfestet Nav Klageinstans vedtaket 12. oktober 2020.
Den 19. oktober 2020 anket klageren saken til Trygderetten. I kjennelse TRR-2021-02353 avsagt 22. februar 2023 opphevet Trygderetten Nav Klageinstans sitt vedtak og saken ble sendt tilbake til Nav Klageinstans for en ny vurdering. Den 17. mars 2023 sendte Nav Klageinstans brev til klageren og orienterte om at rettsforståelsen vedrørende artikkel 57 nr. 1 i Forordning (EF) nr. 883/2004 (Trygdeforordningen) som Trygderetten la til grunn i kjennelsen, var under nærmere utredning hos Arbeids- og velferdsetaten. Saken ble derfor stilt i bero i påvente av utredningen. Det fremgikk ikke når avklaringen var forventet å foreligge.
Klageren purret henholdsvis 6. juni 2023 og 17. juli 2023. I brev 20. juli 2023 svarte Nav at det ikke var mulig å anslå når saken ville bli behandlet. Nav ba samtidig om nærmere opplysninger om klagers botid i utlandet, slik at saken skulle være klar til behandling når avklaringen forelå. Opplysningene ble sendt inn i brev 8. september 2023 fra klager. Den 20. februar 2024 og 25. mars 2024 sendte klageren nye purringer til Nav. Purringene ble ikke besvart.
Klageren brakte saken inn for Sivilombudet 1. mai 2024, og ba ombudet undersøke Navs behandlingstid i saken om uføretrygd, samt mangelen på informasjon om antatt forventet behandlingstid.
Våre undersøkelser
Vi fant grunn til å undersøke Navs behandlingstid nærmere. I brev 28. mai 2024 spurte vi Arbeids- og velferdsdirektoratet når vurderingen av det underliggende rettslige spørsmålet kunne forventes ferdigstilt og hva som var grunnen til at avklaringen tok tid. Ombudet har også undersøkt en lignende sak med direktoratet parallelt med denne, ombudets sak 2024/2034.
Direktoratet svarte i brev 25. juni 2024 at de ventet på en avklaring fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet som var forventet å foreligge «over sommeren». Direktoratet viste til at Trygderettens kjennelse TRR-2020-2600 avsagt 15. juni 2022, som også gjaldt forståelsen av Trygdeforordningen artikkel 57 nr. 1, hadde blitt anket til Borgarting lagmannsrett. Dommen ble anket 3. mai 2023, etter at saken først var klaget til Sivilombudet som ikke fant grunn til å undersøke saken. Lagmannsrettens dom LB-2023-68371 avsagt 20. juni 2024 tok imidlertid ikke stilling til Trygderettens forståelse av Trygdeforordningen artikkel 57 nr. 1, i tråd med statens anførsel om at det ikke var nødvendig for resultatet. Problemstillingen hadde blitt tatt opp med departementet parallelt med at saken ble anket til lagmannsretten. Direktoratet ventet nå på avklaring fra departementet.
På spørsmål om direktoratets syn på behandlingstiden i denne saken sett opp mot kravet til behandlingstid i folketrygdloven § 21-10 første ledd, svarte direktoratet at de isolert sett var enig i at tidsbruken for å få avklart problemstillingen hadde vært lang. Det var likevel direktoratets syn at saken ikke har et «ugrunnet opphold», ettersom departementets avklaring er nødvendig i et så prinsipielt spørsmål. Direktoratet opplyste at 200 søknader og 22 klagesaker var stilt i bero i påvente av avklaringen, og at disse ville bli prioritert når avklaringen foreligger. Det ble også opplyst generelt at direktoratet våren 2024 hadde publisert en egen rutine for vurdering av om saker skal stilles i bero. Rutinen var vedlagt svaret til ombudet.
Vi spurte også om direktoratets syn på om den enkelte klager burde gis nærmere informasjon om antatt forventet behandlingstid i sin klagesak, eventuelt informasjon om hva som er status i arbeidet med den rettslige avklaringen.
Direktoratet svarte at brukerne skal gis informasjon om forventet behandlingstid når sakene stilles i bero. I instruksen om berostillelse av disse sakene ba direktoratet om at det skulle gis informasjon om at direktoratet avventet en prinsipiell rettsavklaring og at saken ville bli behandlet så snart som mulig etter at rettstilstanden var avklart. Det ble ikke antydet hvor lang tid dette ville ta. Direktoratet skrev i svaret hit at Nav på flere tidspunkt burde ha vurdert å informere alle berørte om status og forventet behandlingstid hvis mulig, når avklaringene har tatt så lang tid som i denne saken.
Direktoratet erkjente at klagers purring 6. juni 2023 og 25. mars 2024 ikke var besvart. Purringen 20. februar 2024 var imidlertid ikke registrert i Navs saksbehandlingssystem. Manglende svar på skriftlige henvendelser var etter direktoratets syn ikke i tråd med god forvaltningsskikk. Direktoratet viste til at Nav, i tillegg til purringene som var nevnt i ombudets brev, hadde besvart meldinger via meldingstjenesten på nettsiden til Nav den 3. november 2023 og 2. januar 2024 om at saken fortsatt var i bero og at de ikke visste når avklaring ville foreligge.
Klager kommenterte direktoratets svar i brev 6. august 2024 og fastholdt at direktoratet burde gi realistisk informasjon om når saken forventes ferdigbehandlet
Klageren er kjent med direktoratets siste svar til ombudet, men har ikke kommentert dette.
Sivilombudets syn på saken
Spørsmålet for ombudet er om behandlingstiden i klagers sak om uføretrygd er i samsvar med kravet om at en sak skal avgjøres «uten ugrunnet opphold». Det er også spørsmål om Nav har gitt klageren foreløpige svar og tilstrekkelige orienteringer om saksgangen underveis. I tillegg er det spørsmål om Nav har besvart innkomne henvendelser fra klageren i tråd med krav til god forvaltningsskikk.
Rettslige utgangspunkter
Krav til Navs behandlingstid
Etter folketrygdloven § 21-10 første ledd skal forvaltningsorganet forberede og avgjøre en sak uten «ugrunnet opphold». Bestemmelsen svarer innholdsmessig til forvaltningsloven § 11 a første ledd som fastsetter at en sak skal avgjøres uten «ugrunnet opphold».
Om forvaltningsloven § 11 a første ledd har ombudet i tidligere uttalelser – se for eksempel SOM-2016-1377 – uttalt følgende:
«Bestemmelsen stiller krav til både saksbehandlingstiden og hva som er akseptable årsaker til opphold i saksbehandlingen. Vilkåret ‘uten ugrunnet opphold’ er skjønnsmessig og det nærmere innholdet vil kunne variere etter blant annet saksområde og sakstype.»
At behandlingen av en sak strekker ut er ikke i seg selv i strid med forvaltningsloven § 11 a første ledd, så lenge det er tilstrekkelig saklige grunner for dette. Hvor tungtveiende grunner som kreves for at en fortsatt forsinkelse skal kunne aksepteres, vil bero på en helhetsvurdering, der blant annet sakens art, hensynet til parten og den tid som allerede har gått, må tas i betraktning. Se blant annet ombudets uttalelse i SOM-2020-766. I den konkrete vurderingen av om en sak er behandlet uten ugrunnet opphold vil det også være relevant å se hen til hva som er årsaken til eventuelle opphold i saksbehandlingen, hvilken ytelse det dreier seg om og den velferdsmessige betydningen ytelsen har for den enkelte.
I utgangspunktet vil kravet til at en sak skal behandles uten ugrunnet opphold tilsi at forvaltningen ikke kan stille enkelte saker eller en gruppe saker i bero med mindre det foreligger lovhjemmel for det, jf. NOU 2019:5 punkt 13.7.3. Det kan likevel aksepteres at behandlingen av saker utsettes en stund for å se liknende saker i sammenheng eller for å avvente en prinsipiell avklaring i domstolene, jf. HR-2014-1296-A premiss 96.
Ombudet (da Sivilombudsmannen) ga i SOM-2019-1336 uttrykk for at en instruks om berostillelse kan utgjøre en akseptabel årsak til opphold i saksbehandlingen. Det forutsetter at berostillelsen er saklig begrunnet. I tillegg vil kravet til å behandle saken uten grunnet opphold stille krav til fremdrift under berostillelsen. Berostillelse kan eksempelvis være aktuelt i saker hvor det dreier seg om en såkalt praksisforeleggelse, se SOM-2020-766. En anke av et prinsipielt rettslig spørsmål kan også tilsi at det er grunn til å vente med å avgjøre en sak, se ombudsmannens uttalelse i SOMB-1998-61. Det ble samme sted samtidig vist til at det skal «sterke grunner til for å henvise en trygdet til å avvente rettskraftig dom i en annen sak». I SOM-2020-766 uttalte ombudet at en «kortere forsinkelse for å klarlegge tolkningsspørsmål […] kan være akseptabelt».
En berostillelse som nevnt ovenfor vil normalt være aktuelt for saker der forvaltningen har behov for en avklaring av rettstilstanden før de treffer et vedtak.
En instruks om berostillelse kan imidlertid føre til at saksbehandlingstiden i enkeltsakene som er stilt i bero blir så lang at den strider med kravet til å behandle saken uten ugrunnet opphold. Både tiden som løper under berostillelsen, samt behandlingstiden i saken forut for berostillelsen, vil ha betydning i den konkrete vurderingen av om saksbehandlingstiden kan aksepteres, se SOM-2020-766 der sakene var minst 27 måneder gamle da praksisforeleggelsen ble mottatt av departementet. I den saken ble ikke åtte måneder ansett som tilstrekkelig raskt for å avklare tolkningsspørsmålene i saken.
Ut fra dette, kan forvaltningen ha en særlig plikt til å svare på praksisforeleggelsen så raskt som mulig, eller til å oppheve berostillelsen, som i SOM-2020-766. Forvaltningsloven § 11 a første ledd begrenser dermed adgangen forvaltningen har til å stille saker i bero. Se også ombudets uttalelse i SOM-2019-1336 der det fremgår at forvaltningsorganet vil kunne ha plikt til å behandle saken likevel dersom berostillelsen i en konkret sak fører til brudd på forvaltningsloven § 11 a.
Navs oppfølging av kjennelser fra Trygderetten
Når Trygderetten behandler anker over vedtak truffet av Nav Klageinstans, kan Trygderetten avgjøre realiteten i saken ved å omgjøre eller stadfeste Navs vedtak, jf. trygderettsloven § 21 sjette ledd. Som part i saken vil Nav være rettslig forpliktet til å følge denne typen realitetsavgjørelser fra Trygderetten. Dersom Nav eller ankende part er uenig i Trygderettens rettsforståelse kan Trygderettens kjennelse angripes ved søksmål, jf. trygderettsloven § 26.
I saker der det ikke foreligger et forsvarlig grunnlag for å avgjøre realiteten, kan Trygderetten oppheve Navs vedtak og henvise saken til ny behandling i Nav, jf. trygderettsloven § 21 sjette ledd andre punktum. I tillegg vil Trygderetten etter bestemmelsens tredje punktum kunne henvise til ny behandling uten å oppheve vedtaket.
I tilfeller der Trygderetten opphever Navs vedtak og henviser til ny behandling av saken etter trygderettsloven § 21 sjette ledd andre punktum, har Navs opprinnelige vedtak bortfalt uten at Trygderetten har truffet noen realitetsavgjørelse i saken. Trygderettsloven regulerer ikke virkningen av en opphevelse og det er ikke omtalt i forarbeidene hvilken virkning denne slutningsformen har. I trygderettspraksis er det lagt til grunn at Nav i et slikt tilfelle «i det minste har en meget sterk oppfordring til å følge Trygderettens standpunkt i den videre behandlingen av en sak», jf. TRR-2020-988. Dette følger av instansrekkefølgen. Slik ombudet forstår kjennelsen i TRR-2020-988, kan det imidlertid ikke utledes en formell plikt for Nav til å legge Trygderettens rettsforståelse til grunn ved den nye behandlingen av saken der Trygderettens slutning går ut på en opphevelse av Navs vedtak.
Foreløpig svar og orientering om forsinkelser
Etter forvaltningsloven § 11 a annet ledd skal det gis foreløpig svar hvis det vil ta uforholdsmessig lang tid før henvendelsen kan besvares. Det skal så vidt mulig angis når svar kan forventes og grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere.
Ombudet har i tidligere uttalelser – blant annet i SOM-2023-4120 avsnitt 11 – vist til at «Dersom behandlingen av saken blir forsinket, tilsier god forvaltningsskikk at det foreløpige svaret følges opp med forsinkelsesmeldinger med korrigerte opplysninger om forventet behandlingstid […]». I Arbeids- og velferdsetatens rundskriv R-36-00 til forvaltningsloven § 11 a tredje ledd står det at det skal sendes ut en ny orientering dersom opprinnelig lovet svartid er utløpt. Slike orienteringer skal gis uten oppfordring, og med tidsangivelse for behandling av saken så vidt mulig.
Ombudet har også flere ganger tidligere uttalt at det følger av krav til god forvaltningsskikk at forvaltningen besvarer purringer på hva som er status i saken, se for eksempel SOM-2022-2358 avsnitt 33.
1. Navs behandlingstid i klagerens sak om uføretrygd
Klagerens sak ble avgjort av Trygderetten i kjennelse 22. februar 2023. Det er altså mer enn 21 måneder siden klagerens sak ble henvist til ny behandling i Nav. Nav besluttet i mars 2023 at saken skulle stilles i bero i påvente av en rettslig avklaring. Berostillelsen av saken har nå vart i over 20 måneder.
Direktoratet henvendte seg til departementet for en avklaring av lovtolkningsspørsmålet 2. juni 2023. Det rettslige spørsmålet er enda ikke avklart. Ifølge direktoratet, som har vært i kontakt med departementet, er det ikke mulig å si når avklaringen vil foreligge.
I svaret til Sivilombudet skriver direktoratet at de isolert sett er enig i at tidsbruken for å få avklart problemstillingen har vært lang, men at det likevel ikke har vært et ugrunnet opphold i behandlingen. Hovedårsaken til at behandlingen i denne saken har tatt tid er ifølge direktoratet at det uavklarte lovtolkningsspørsmålet er prinsipielt og relativt komplisert. Hensynet til å få et materielt riktig resultat i den enkelte sak tilsier at departementets avklaring må foreligge før sakene kan behandles. Nav har også vist til at ressurshensyn tilsier at sakene stilles i bero til spørsmålet er endelig avklart, slik at man unngår dobbeltbehandling av saker og slik at ingen brukere får innvilget uføretrygd som senere viser seg å være feil. Berostillelsen kan også motvirke rettsulikhet, ettersom den medfører at saker ikke blir behandlet ulikt.
Ombudet har forståelse for at direktoratet ønsker en avklaring av et rettsspørsmål dersom direktoratet er uenig i Trygderettens lovforståelse eller i tilfeller der det foreligger sprikende praksis fra Trygderetten. Videre er ombudet enig med direktoratet i at man så vidt mulig bør unngå dobbeltbehandling.
Samtidig kan Navs prosesser for å avklare lovtolkningsspørsmål trekke så langt ut i tid at den enkeltes borgers rett til å få avklart sin sak uten ugrunnet opphold settes til side. Som ombudet tidligere har lagt til grunn, må det vurderes konkret om en såkalt praksisforeleggelse eller berostillelse for å avklare et spørsmål kan anses som et «grunnet» opphold i saksbehandlingen. I klagerens sak er det flere momenter som tilsier at saken burde vært avgjort raskere og at oppholdet i behandlingen av saken som følge av berostillelsen er i strid med kravene til behandlingstid i folketrygdloven § 21-10 første ledd, jf. forvaltningsloven § 11 a.
For det første har saken allerede vært behandlet i Trygderetten, der Navs vedtak ble opphevet og saken henvist til ny behandling i Nav, jf. trygderettsloven § 21 sjette ledd andre punktum. I kjennelsen står det at Navs fornyede behandling av saken «må foretas i lys av de føringer som Trygderetten har gitt (…)».
Etter ombudet syn vil det at klagerens sak har vært behandlet av Trygderetten og er henvist til en ny behandling i Nav i lys av rettens føringer, få betydning for Navs adgang til å berostille saken. Etter trygderettspraksis har Nav en «meget sterk oppfordring» til å følge Trygderettens standpunkt ved den nye behandlingen av saken. Dette vil etter ombudets syn sette særlig snevre rammer for Navs adgang til å stille en konkret sak som allerede har vært behandlet i Trygderetten i bero. Dersom Nav er uenig i Trygderettens rettsforståelse, vil Trygderettens kjennelse som kjent kunne angripes ved søksmål. Ombudet er derfor kritisk til Navs berostillelse av klagerens sak.
Saker som har vært behandlet i Trygderetten og er henvist til ny behandling i Nav skal dessuten undergis en særskilt prioritering ved Navs nye behandling av saken. Se blant annet ombudets uttalelser 22. juni 2015 (SOM-2015-1135) og 29. februar 2024 (SOM-2023-4310). Klagerens sak skal altså prioriteres ved Navs nye behandling. I og med at saken er satt på vent, og berostillelsen har strukket seg over lang tid, er ikke saken undergitt den nødvendige prioritet ved Navs nye behandling.
Videre gjelder klagerens sak en ytelse til livsopphold, som har stor velferdsmessig og økonomisk betydning for klageren. Sakens art tilsier derfor at klageren har behov for en rask avgjørelse av kravet om uføretrygd. I tillegg tilsier den samlede behandlingstiden i klagerens sak at saken burde ha vært avgjort raskere. Det er nå mer enn fem og et halvt år siden Nav varslet klager om at de ville revurdere den innvilgede søknaden om uføretrygd.
Etter dette er ombudet kommet til at Navs behandlingstid i klagerens sak ved den nye vurderingen etter Trygderettens kjennelse ikke er i samsvar med kravet om at saken skal behandles «uten ugrunnet opphold», jf. folketrygdloven § 21-10 første ledd og forvaltningsloven § 11 a. Ombudet legger til grunn at Nav har en plikt til å gjenoppta behandlingen av klagers sak selv om avklaringen fra departementet ikke foreligger enda, og at saken nå vil bli avgjort innen rimelig tid, se SOM-2019-1336. Det minnes om at Nav ved den nye behandlingen av saken har en «meget sterk oppfordring» til å følge Trygderettens standpunkt i saken, jf. TRR-2020-988.
2. Orientering underveis i saksgangen og ubesvarte purringer
Direktoratet har erkjent at klageren ikke er blitt orientert om fremdriften i saken underveis. Ombudet har tidligere lagt til grunn at det er i strid med god forvaltningsskikk å ikke følge opp et foreløpig svar med forsinkelsesmeldinger med korrigerte opplysninger om forventet behandlingstid. I denne saken burde Nav ha sendt ut oppdatert informasjon om fremdriften.
I svaret til ombudet erkjenner direktoratet også at klagers purringer 6. juni 2023 og 25. mars 2024 ikke er besvart og at dette er i strid med krav til god forvaltningsskikk. Ombudet deler direktoratets syn på at manglende svar på klagers purringer strider mot krav til god forvaltningsskikk.
Ombudet ber direktoratet gjennomgå interne rutiner for å sikre at parter holdes tilfredsstillende orientert om forventet behandlingstid når saker forsinkes og at purringer blir besvart.
3. Fremdriften i Navs arbeid med å avklare rettstilstanden
Både i NOU 2020:9 Blindsonen side 25 og i NOU 2023:11 Raskt og riktig nevnes viktigheten av gode prosesser for å sikre riktig og enhetlig lovforståelse i trygdeforvaltningen. I NOU 2023:11 er det på side 122 vist til at det skaper forsinkelser i saksbehandlingen når det går lang tid før overordnet myndighet gjør de nødvendige avklaringer. Videre at forsinkelsen går ut over brukerne, både i form av lang saksbehandlingstid og fare for feilaktig eller ulik praksis. At det tar lang tid fra usikkerhet om regelverksfortolkninger oppstår til saken er avklart av overordnet myndighet, er også trukket frem i Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid i klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og Trygderetten, jf. Dokument 3:8 (2020-2021) på side 11. Ombudet antar at den oversendte «Rutine for å stille saker i bero ved behov for rettsavklaringer i Arbeids- og velferdsetaten» datert 20. februar 2024 er et resultat av disse utredningene.
Ombudet har fått oversendt et notat datert 22. september 2022 fra Navs interne arbeidsgruppe som ble satt ned for å vurdere forståelsen av Trygdeforordningen artikkel 57 nr. 1 etter Trygderettens kjennelse i TRR-2020-2600 som ble avsagt 15. juni 2022. Ifølge notatet la arbeidsgruppen allerede i september 2022 til grunn at det var behov for å varsle departementet om Trygderettens kjennelse i TRR-2020-2600. Faggruppen ba også direktoratet vurdere om sakene som ble berørt av Trygderettens lovforståelse skulle stilles i bero.
Direktoratet besluttet berostillelse i februar 2023. Problemstillingen ble imidlertid først forelagt for departementet 2. juni 2023, altså mer enn tre måneder etter instruksen om berostillelse og mer enn åtte måneder etter at arbeidsgruppens notat om behovet for å varsle direktoratet forelå. I direktoratets henvendelse til departementet nevnes at kjennelsen i TRR-2020-2600 var anket til lagmannsretten. Direktoratet gjorde det klart i brevet at gjeldende praksis om sammenlegging av trygdetid ikke ville bli endret før de mottok et svar fra departementet. Derimot skrev ikke direktoratet noe om at saker om samme problemstilling hadde blitt stilt i bero allerede i februar 2023 og heller ikke hvor mange saker som var berørt. Ombudet mener at direktoratet både ventet for lenge med å sende saken over til departementet for avklaring og at det ikke gikk tilstrekkelig klart frem av oversendelsen at saker var stilt i bero og hvor mange saker som var stilt i bero. Direktoratet burde ha anmodet om en rask behandling i lys av dette.
Det er opplyst i direktoratets brev hit 27. september 2024 i sak 2024/2034 at direktoratet har hatt jevn kontakt med departementet etter at ombudet undersøkte saken. Direktoratet har imidlertid ikke opplyst noe om hvilken kontakt de har hatt med departementet om fremdriften før ombudets undersøkelse i lys av det store antallet saker som har vært stilt i bero etter februar 2023. Direktoratet har heller ikke gitt noen forklaring på hvorfor departementets avklaring enda ikke foreligger, til tross for at den først ble forespeilet over sommeren 2024. Departementets behandling har ikke vært en del av ombudets undersøkelse, og ombudet har derfor ikke grunnlag for å ta stilling til departementets tidsbruk.
Selv om det skulle være forsvarlige forklaringer på departementets tidsbruk, mener ombudet at direktoratets arbeid med å sørge for en rettsavklaring har tatt for lang tid. Når avklaringen tar så lang tid, må direktoratet vurdere om berostillelsen kan føre til brudd på folketrygdloven § 21-10 første ledd, jf. forvaltningsloven § 11 a, i enkeltsakene som er stilt i bero. Ombudet viser til uttalelsen i sak SOM-2019-1336 der det vises til at forvaltningen vil kunne ha plikt til å behandle saken likevel dersom berostillelsen i en konkret sak fører til brudd på forvaltningsloven § 11 a. Det er Nav som har ansvar for at fremdriften i konkrete enkeltsaker samsvarer med folketrygdloven § 21-10 første ledd.
Ombudet synes det er positivt at direktoratet har utarbeidet en rutine for berostilling og at det i punkt 3.2 fremheves at «Det klare utgangspunktet er at saker skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11 a. Dette innebærer at saker og sakstyper som en hovedregel ikke skal stilles i bero.» Ombudet merker seg også at det i innledningen fremheves at det er en viktig rettssikkerhetsgaranti å få en avgjørelse innen rimelig tid. Det er også positivt at tidsmomentet er nevnt blant momentene som skal inngå i vurderingen av om saker skal stilles i bero, og at det skal gjøres en tentativ vurdering av lengde på berostillelsen og fastsettes et tidspunkt for når berostillelsen skal tas opp til ny vurdering. Ombudet mener imidlertid direktoratet bør vurdere å innta i rutinene at det i liten grad vil være adgang til å stille saker som er henvist til ny behandling fra Trygderetten i bero. Ombudet har ikke vurdert det nærmere innholdet i rutinen.
Konklusjon
Sivilombudet er kommet til at saken ikke er behandlet uten «ugrunnet opphold» og at behandlingstiden derfor er i strid med folketrygdloven § 21-10 første ledd.
Videre er ombudet kommet til at Nav verken har gitt klageren foreløpige svar eller tilstrekkelige orienteringer underveis i saksbehandlingen, slik krav til god forvaltningsskikk tilsier. Det er også i strid med god forvaltningsskikk at enkelte av klagers purringer ikke er besvart.
Ombudet legger til grunn at klagers sak nå tas opp til behandling. Direktoratet bes også vurdere om det er andre berostilte saker der tidsbruken ligger slik an at folketrygdloven § 21-10 krever at sakene må behandles. Direktoratet bes også gjennomgå rutiner for å sikre at det sendes orienteringer om forventet behandlingstid når saker forsinkes og at purringer blir besvart.
Ombudet ber om en tilbakemelding på direktoratets oppfølging av uttalelsen og om rutinene for berostilling vil endres i tråd med ombudets syn i avsnitt 46 og når klagerens sak vil avgjøres innen 16. januar 2025.