Ombudsmannen mottok en klage fra Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund i en sak om partsinnsyn i en barnevernssak. Den konkrete klagen gjaldt en innsynsbegjæring fra Sandefjords Blad i dokumentene i en barnevernssak. Barnet (A), som på tidspunktet for innsynbegjæringen var fylt 15 år, hadde samtykket til dokumentinnsyn. Begjæringen om innsyn ble imidlertid avslått under henvisning til at A ikke var fylt 15 år da den aktuelle barnevernssaken ble avsluttet. Det ble vist til at barn under 15 år ikke er parter etter barnevernloven 17. juli 1992 nr. 100 § 6-3 annet ledd, og at vedkommende da heller ikke har rett til innsyn etter fylte 15 år dersom saken før dette tidspunktet er avsluttet, hvilket var tilfelle i denne konkrete saken. Som kilde for en slik tolkning ble det bl.a. vist til et brev 31. august 1999 fra daværende Barne- og familiedepartementet til Fylkesmannen i Vest-Agder, med kopi til samtlige fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner og fylkesnemnder. I brevet fremholdt departementet at barnevernloven § 6-3 annet ledd må forstås slik at barn ikke har rett til partsinnsyn i egen barnevernssak selv etter at vedkommende er fylt 15 år og forstår hva saken gjelder, dersom barnevernssaken ble avsluttet før vedkommende fylte 15 år.
Begge foreldrene til A samtykket etter hvert til å frigi de omstridte dokumentene, og ombudsmannen fant derfor ikke grunn til å undersøke den konkrete innsynssaken nærmere. Det ble imidlertid funnet grunn til å ta spørsmålet om forholdet mellom barnevernloven § 6-3 annet ledd og retten til partsinnsyn etter forvaltningsloven §§ 18 flg. opp på generelt grunnlag med Barne- og likestillingsdepartementet.
I brev herfra ble det spurt om departementet fortsatt mener bestemmelsen i barnevernloven § 6-3 annet ledd må tolkes slik departementet ga uttrykk for i brevet 31. august 1999. Det ble i tilfelle bedt om en nærmere redegjørelse for denne tolkningen, herunder for hvilke rettskilder som taler for en slik tolkning. I tillegg ble departementet bedt om å besvare flere konkrete spørsmål, bl.a. hvilke hensyn som taler for å begrense innsynsretten for barn som etter forvaltningsloven er part i en barnevernssak.
På bakgrunn av ombudsmannens henvendelse fant departementet grunn til å be lovavdelingen om en uttalelse om de rettsspørsmål ombudsmannen hadde tatt opp. Lovavdelingen uttalte at det klare utgangspunktet er at en part kan gjøre partsrettigheter gjeldende på ulike stadier i en sak. Retten til dokumentinnsyn er presisert å gjelde også etter at det er truffet vedtak i saken, jf. forvaltningsloven § 18 første ledd tredje punktum. Lovavdelingen kunne ikke se at ordlyden i barnevernloven § 6-3 annet ledd eller andre rettskilder knyttet til barnevernloven skulle kunne avskjære en person som har fylt 15 år i å utøve partsrettigheter selv om saken var avsluttet før vedkommende fylte 15 år. Heller ikke bestemmelsene om partsinnsyn i forvaltningsloven §§ 18 flg. gir grunnlag for å avskjære retten til dokumentinnsyn i slike tilfeller. Lovavdelingen konkluderte med at «forvaltningslovens regler om partsinnsyn i saker etter barnevernloven gjelder også for personer som har fylt 15 år etter at saken ble avsluttet». På spørsmål fra Barne- og likestillingsdepartementet, mente lovavdelingen at praksis kan og må endres, og at dette kunne skje innenfor gjeldende lovgivning. Lovavdelingens redegjørelse er i sin helhet tilgjengelig på Justis- og politidepartementets nettsider, og gjengis derfor ikke her.
Etter dette opplyste Barne- og likestillingsdepartementet i brev til ombudsmannen at samtlige kommuner og fylkesmenn, Bufdir, regionene i Bufetat og fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ville bli orientert om Justis- og politidepartementets lovavdelings uttalelse, og for hva dette innebærer for retten til innsyn i barnevernssaker.
Ombudsmannen fant deretter grunn til å la saken bero.