Opptaksnemnda for Politi- og lensmannsetaten avslo As søknad om opptak til Politihøgskolen fordi han tidligere var domfelt for promillekjøring og dermed ikke oppfylte kravet til plettfri vandel. Av vedtaket fremgikk at det ved utvelgelsen av søkerne hadde vært lagt vekt på tidligere utdanning, praksis, egenerklæringen og personlig skikkethet for yrket. Det ble videre opplyst om muligheten for å be om begrunnelse for vedtaket og om klageadgangen.
A påklaget vedtaket, og ba om en nærmere begrunnelse for avslaget. Klagen ble vurdert av opptaksnemnda i innstilling til Arbeidsutvalget ved Politihøgskolens styre, som stadfestet opptaksnemndas vedtak, og var enig i vurderingen av As vandel.
A klaget til ombudsmannen, og anførte at han av Politihøgskolen var villedet til å tro at hans veitrafikkovertredelse ikke ville ha betydning for søknad om opptak ved skolen. Han mente videre at hans vandel måtte anses plettfri, blant annet fordi trafikkforseelsen lå så vidt langt tilbake i tid.
Ombudsmannen ba Politihøgskolens styre om å redegjøre for hvordan kravet til plettfri vandel i politiloven 4. august 1995 nr. 53 § 24b første ledd praktiseres, herunder om det ses hen til eventuelle straffbare forholds art og den tid som har gått siden forholdene ble begått. For det tilfelle at det foretas slike konkrete vurderinger, ble det bedt redegjort for vurderingen av As forhold. Det ble også bedt opplyst hvilken informasjon søkerne får om innholdet i vandelskravet, og bedt om kommentarer til As opplysninger om den informasjonen han hadde fått om betydningen av veitrafikkovertredelsen. Videre ble Politihøgskolen bedt om å opplyse hvorvidt det ble gitt begrunnelse for avslaget. Det ble bedt om at ytterligere saksdokumenter ble oversendt, blant annet opptaksnemndas innstilling.
Politihøgskolen svarte at alle søkere som hovedregel må ha plettfri vandel, og at det ikke skal foreligge straffesaker som gir grunn til å tvile på søkerens vandel. Videre ble det uttalt følgende:
«Imidlertid er det gjennom årene utviklet seg en praksis på at man kan se bort fra bagatellmessige forhold som ligger 3-5 år tilbake i tid. Som bagatellmessige forhold regnes påtaleunnlatelse eller bot av mindre omfang. En bot vil imidlertid være diskvalifiserende dersom den gir uttrykk for holdning/atferd som ikke er forenlig med politiyrket. Det kan for eksempel være naskeri eller tilfelle av vold som avgjøres med forelegg.»
Politihøgskolen viste til adgangen til å påklage avslag på opptak på grunn av vandel, og at A hadde fått sin klage behandlet av opptaksnemnda og arbeidsutvalget ved skolen. Det ble opplyst at telefonsamtalen mellom A og Politihøgskolens saksbehandlere verken kunne bekreftes eller avkreftes, og det samme gjaldt innholdet i den informasjon han skal ha fått på telefon. Det ble fremholdt at det er opptaksnemndene og arbeidsutvalget som vurderer vandelskravet.
Vedlagt Politihøgskolens svar var opptaksnemndas innstilling, og herfra siteres:
«Opptaksnemnda har vurdert søkeren på nytt. I klagen redegjør søkeren for de henvendelser han har gjort til Politihøgskolen i forkant av søknaden. Han opplyser å ha kontaktet PHS i 2004 og snakket med B. Under denne samtalen hadde søkeren forklart at han hadde en trafikkforseelse på rullebladet fra 1989. Han hadde fått til svar at sannsynligvis ville ikke denne forseelsen alene være avgjørende. Han søkte opptak til PHS i 2005, men kom ikke inn til opptak pga. for dårlige karakterer. Søkeren ble da rådet til å gjøre noe med karakterene sine. Under denne samtalen var søkerens trafikkforseelse igjen tatt opp og han fikk det samme svaret at denne saken alene neppe ville avgjøre noe siden den lå så langt tilbake i tid.
Søkeren startet på skole høsten 2005 og tok opp alle fagene på nytt med gjennomsnitt på 5,2. Han søkte opptak igjen i 2006, men fikk på nytt avslag pga karakterene. Søkeren tok kontakt med PHS og snakket med C. Han forklarte henne sin historie og ba om at hun kontaktet Opptaksnemnda og ba de sjekke papirene og vandel. Søkeren ble oppringt neste dag og fikk fortalt at hun hadde snakket med Opptaksnemnda som hadde sagt at søkerens trafikkforseelse fra 1989 ikke ville hefte ved han som søker til PHS. Påskrift på søkerpapirene sier at «snakket med søker 7.3.06 etter vurdering av nemnda vil hans vandel ikke hefte ved senere søknad.» Søkeren gjennomførte også en laserkorrigering på begge øyne sommeren 2006.
Søkeren var til intervju og gjorde en god figur under intervjuet. Han fremstod som moden og reflektert i forhold til det yrket han hadde søkt seg inn i og vil åpenbart være en ressurs for etaten.
Slik saken fremstår for Opptaksnemnda har søkeren ved henvendelse til PHS fått råd om hvordan han burde gå fram for å komme i betraktning for opptak ved PHS. Dette i lys av den trafikkforseelsen han opplyste å ha på «rullebladet». Hvorvidt det i denne dialog har vært klart at det dreide seg om en dom for promillekjøring er uklart for Opptaksnemnda. Det kan opplyses at det på saksomslaget står anført under vandel at det dreier seg om forelegg fra 1989. Saken har heller ikke vært forelagt Opptaksnemnda til vurdering før søkeren ble innkalt til intervju. Opptaksnemnda ser at kommunikasjonen mellom søker og Politihøgskolen i denne saken har vært uheldig. Politihøgskolen bør vurdere sine rutiner ved henvendelser av denne typen.
Utgangspunktet i nemndas beslutning er opptaksreglementet pkt 2.2. hvor det fremgår at søkerne må ha plettfri vandel. Søkeren er dømt for promillekjøring i 1989. Hans vandel er således ikke plettfri. Han har sonet en ubetinget fengselstraff. Spørsmålet er om det skal ha betydning for vurderingen at overtredelsen ligger 18 år tilbake i tid. Slik denne saken står, har den prinsipiell betydning da den vil være retningsgivende for fremtidige saker. Opptaksnemnda ber derfor om at Politihøgskolen styre tar en prinsipiell avgjørelse i saken.»
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«1. Vurderingen av vandelskravet
Politiloven § 24b første ledd første til tredje punktum, lyder:
«Opptak av studenter til Politihøgskolens grunnutdanning foretas av en opptaksnemnd oppnevnt av styret. Opptak forutsetter at søkeren har plettfri vandel, oppfyller fastsatte formelle krav og fremstår som skikket for tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Søkerne må fremlegge uttømmende politiattest.»
I Ot.prp. nr. 22 (1994-95) side 67 flg. er det i forbindelse med krav til tilsetting i politiet uttalt følgende om kravet til plettfri vandel:
«Plettfri vandel innebærer et strengt vandelskrav. Også forseelser som i andre sammenhenger regnes som mindre alvorlige, kan være tilstrekkelig til å forhindre tilsetting i politiet. Likeledes vil forholdet være relevant selv om det ligger langt tilbake i tid. Helt uten betydning er likevel ikke tidsforløpet. Hvis forholdet både er lite alvorlig og foregikk langt tilbake i tiden, er det mulig at man i dag vil anse vandelen som plettfri.»
Videre fremgår det på side 68:
«Det er ikke noen direkte sammenheng mellom opptak ved Politihøgskolen og tilsetting i politiet, slik det var ved den tidligere Politiskolen, hvor allerede aspirantene hadde et tilsettingsforhold. Siden Politihøgskolen likevel har som sin fremste oppgave å utdanne politifolk, vil det også her være grunn til å se hen til behovene ved senere tilsetting i politiet når opptakskravene fastsettes.»
Departementets uttalelser om innholdet i kravet til plettfri vandel må etter dette også kunne legges til grunn ved fastleggingen av det tilsvarende kravet i politiloven § 24b.
I forarbeidene til politiloven § 24b, Ot.prp. nr. 61 (2003-2004) side 36, er det uttalt:
«I lovteksten er det foreslått at kravet til vandel nevnes særskilt selv om dette kravet faller inn under ”formelle krav”. Dette for å understreke viktigheten av kravet om plettfri vandel, og for at det ikke skal være grunnlag for noe tvil eller åpnes for noen diskusjon om hvilke vandelskrav som stilles.»
Politihøgskolens redegjørelse for praktiseringen av vandelskravet må anses i tråd med uttalelsene i forarbeidene. Avgjørelsen av hvilke straffbare forhold som eventuelt skal kunne sees bort fra og hvilken vekt tidsmomentet skal tillegges, beror på skjønnsmessige og konkrete vurderinger jeg vanskelig kan overprøve. Jeg har derfor ikke grunnlag for å uttale meg om hvorvidt A burde fått opptak ved Politihøgskolen, men vil påpeke at kravet til vandel i utgangspunktet må vurderes strengt.
Undersøkelsen herfra har tatt sikte på å undersøke Politihøgskolens saksbehandling ved opptak til skolen. Etter gjennomgangen av saken må det legges til grunn at det fra en saksbehandler ved Politihøgskolen ble gitt muntlige opplysninger til A om at hans vandel ikke ville hindre opptak til skolen. Dette fremgikk blant annet av saksbehandlerens påtegning på Politihøgskolens saksomslag. A innrettet seg etter informasjonen som ble gitt, ved å forbedre sine karakterer og gjennomføre laseroperasjon av øynene.
Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å fastslå at uttalelsene fra Politihøgskolen representerte et bindende forhåndstilsagn om utfallet av vandelsvurderingen. Hvilke opplysninger Politihøgskolens muntlige tilbakemelding var basert på, kan jeg vanskelig uttale meg om. Undersøkelsene her kan vanskelig avklare hvorvidt arten av det straffbare forhold A hadde gjort seg skyldig i og reaksjonen han ble idømt, ble kommunisert til og/eller oppfattet av Politihøgskolen. Jeg mener imidlertid det er uheldig at det på telefon gjøres rede for vurderinger som skal ligge til grunn for opptaksnemndas avgjørelser av søknader om opptak, og muntlig gis opplysninger som kan være egnet til å gi søkere en uberettiget forventning om utfallet av søknadene. Jeg finner derfor grunn til å be Politihøgskolen om å gjennomgå og skjerpe rutinene ved telefonsvar, slik at det ikke oppstår lignende situasjoner i fremtiden.
2. Begrunnelse for vedtak
Forvaltningsloven 10. februar 1967 § 24 første ledd fastsetter som hovedregel en plikt for forvaltningen til å gi samtidig begrunnelse for vedtak. Unntak fra denne plikten kan etter annet ledd blant annet gjøres «i saker om fordeling av tillatelser eller andre fordeler mellom flere parter». Tildeling av skoleplass vil falle inn under dette alternativet, jf. Ot.prp.nr. 3 (1976-1977) side 86 flg. Etter bestemmelsens annet ledd tredje punktum kan en part likevel kreve at det gis begrunnelse etter at vedtaket er truffet.
I opptaksnemndas vedtak ble det opplyst om frist og fremgangsmåte for å kreve begrunnelse for vedtaket, og A ba om slik begrunnelse. Politihøgskolen har ikke besvart spørsmålet herfra om begrunnelse ble gitt, og av saksdokumentene fremgår ikke at opptaksnemnda har gitt særskilt begrunnelse. En nærmere begrunnelse for avslaget synes først gitt i opptaksnemndas innstilling 5. juli 2007 i klagesaken til Arbeidsutvalget. Det må således kunne legges til grunn at A ikke fikk etterfølgende begrunnelse for vedtaket, til tross for opptaksnemndas opplysninger i vedtaket om mulighetene for dette.
Plikten til å begrunne vedtak skal blant annet sikre at parten får nødvendig og tilstrekkelig informasjon til å forstå og akseptere vedtaket og for å gi grunnlag for å begrunne en klage. Ivaretakelse av denne plikten er viktig både av hensyn til parten selv, og for å opprettholde tilliten og legitimiteten til forvaltningen. I denne saken må det antas at det var av særlig betydning for A å få en begrunnelse for vedtaket, slik at han fikk kunnskap om grunnlaget for avslaget på søknaden om opptak.
Den manglende begrunnelsen representerer en saksbehandlingsfeil, men kan ikke føre til at vedtaket anses ugyldig, da feilen vanskelig kan sees å ha virket inn på opptaksnemndas avgjørelse.
3. Konklusjon
Jeg mener det er uheldig at det fra Politihøgskolens side ble gitt opplysninger og vurderinger knyttet til utfallet av As søknad om opptak ved skolen, og at det ikke ble gitt begrunnelse for vedtaket om avslag på hans søknad. Innvendingene til saksbehandlingen er ikke av en slik karakter at de kan få betydning for vedtakets gyldighet. Jeg ber imidlertid Politihøgskolen vurdere å skjerpe saksbehandlingsrutinene på disse punktene.