Ombudsmannen har undersøkt saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda på generelt grunnlag og av eget tiltak. Det avsluttende brevet fra ombudsmannen til Skattedirektoratet er gjengitt her:
«Høsten 2017 mottok ombudsmannen noen klager på lang saksbehandlingstid i Skatteklagenemnda. I to artikler publisert på skatt.no og i Revisjon og Regnskap nr. 6 for 2017 var saksbehandlingstiden generelt i Skatteklagenemnda omtalt som svært lang. På denne bakgrunn undersøkte ombudsmannen saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda av eget tiltak og på generelt grunnlag. Det ble også stilt spørsmål om prioriteringen av enkelte sakstyper, samt saker der ombudsmannen har avgitt en uttalelse med kritikk og bedt Skatteetaten om å behandle saken på nytt.
Skattedirektoratet har gitt sin redegjørelse i brevene 12. desember 2017 og 31. januar 2018.
Innad i Skatteetaten er det krav om at 90 prosent av klagene skal behandles innen åtte måneder fra klagen ble mottatt. Denne saksbehandlingstiden omfatter behandlingen av klagen ved skattekontoret, i sekretariatet og i Skatteklagenemnda. Skattedirektoratet antok imidlertid at saksbehandlingstiden for klagesaker i Skatteklagenemnda i desember 2017 var rundt 12 måneder. Grunnen til dette var sammensatt og skyldtes blant annet at det hadde tatt lengre tid enn forventet å etablere gode arbeidsprosesser i sekretariatet og å få sekretariatet fullt bemannet.
For å redusere saksbehandlingstiden og antall restanser har det blitt satt inn flere tiltak. Det er foretatt endringer i retningslinjene, forbedring av saksbehandlingsprosessen både i sekretariatet og på skattekontorene og forbedringer i maler og kompetansetiltak i sekretariatet knyttet til saksbehandlingsverktøyet. Våren 2017 ble det satt inn fem «ressurser» fra skattekontorene for å bistå sekretariatet, og fra januar 2018 ble tiltaket fulgt opp videre med midlertidig innlån av elleve «ressurser» fra skattekontorene. Skattedirektoratet viste til en markant økning i antall saker behandlet i Skatteklagenemnda høsten 2017, og mente derfor at tiltakene som var igangsatt hadde effekt. Sekretariatet hadde utarbeidet planer for å sikre stabil produksjon samtidig som restansene ble bygget ned. På denne bakgrunn ble det antatt at målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på åtte måneder vil bli nådd innen utgangen av 2018.
Etter skatteforvaltningsloven § 13-6 jf. § 5-2 skal Skatteetaten forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Lang saksbehandlingstid er en belastning for klageren. Så lenge lang saksbehandlingstid skyldes arbeids- og ressurssituasjonen og sakene undergis en forsvarlig prioritering, kan imidlertid ikke ombudsmannen påskynde behandlingen av enkeltsaker. Ombudsmannen har merket seg tiltakene som er igangsatt, og at direktoratet mener å se en positiv utvikling som gir grunn til å forvente at målsettingen skal nås i inneværende år.
Når det gjelder prioritering av enkelte saker, har Skattedirektoratet opplyst at som hovedregel behandles de eldste sakene først. Imidlertid gjøres det unntak fra dette for å sikre likebehandling og for å etablere en effektiv saksflyt i sekretariatet ved at like saker behandles samtidig. Det gjøres også unntak for saker som av ulike årsaker haster å få avgjort, som for eksempel i saker der politiet avventer å ta ut tiltale til klagesaken er avgjort. Skatteklagenemnda prioriterer klager over bindende forhåndsuttalelser for å sikre at klagene normalt behandles innen tre måneder, jf. skatteforvaltningsforskriften § 6-2-1 annet ledd. Det ble opplyst at noen saker tok lengre tid å behandle og at dette skyldes at skattekontoret hadde behov for mer tid enn forutsatt før de kunne oversendes sekretariatet.
Skattedirektoratet var kjent med den lange saksbehandlingstiden for klager som behandles i Tolldirektoratet for å få fastsatt tollverdi før de oversendes Skatteetaten, enten for behandling i Skattedirektoratet (fastsetting av særavgift) eller til Skatteklagenemnda (saker om innførselsmerverdiavgift, inkludert administrativt tillegg). Det ble opplyst at Skatteetaten ikke så hen til behandlingstiden av klagen i Tolldirektoratet. Imidlertid arbeidet sekretariatet med å utarbeide retningslinjer for hvilke saker som skal prioriteres. Det vil da bli vurdert om klagens alder og den forutgående behandlingen i Tolldirektoratet skal tas hensyn til ved prioriteringen.
I ombudsmannssak 2017/3392 ble saksbehandlingstiden av klagesaker i Tolldirektoratet undersøkt. Tolldirektoratet opplyste at det var igangsatt flere tiltak for å bygge ned restansene og korte ned saksbehandlingstiden, som i enkelte saker hadde overskredet to år. For klagesaker som kun behandles i Skatteetaten, er det en målsetting om samlet behandlingstid innenfor åtte måneder. Ombudsmannen mener det er gode grunner til at det bør være en målsetting for total saksbehandlingstid også i saker som er delt mellom Tolldirektoratet og Skatteetaten, og at sekretariatet for Skatteklagenemnda skal se hen til forutgående behandlingstid av klagen i Tolldirektoratet ved prioriteringen av saker. Skattedirektoratet bes videreformidle ombudsmannens syn til sekretariatet for Skatteklagenemnda.
Skattedirektoratet har opplyst at skattekontoret sender en skriftlig bekreftelse på mottatt klage der det informeres om en total saksbehandlingstid i klagesaker på åtte måneder. Som direktoratet har redegjort for, samsvarer dette ikke i dag med reell forventet saksbehandlingstid. Ombudsmannen har merket seg at sekretariatet ved mottak av klagesaken skriftlig informerer om at svar kan ventes innen seks måneder, og at det sendes ut forsinkelsesmelding der det tar lenger tid enn det som først ble opplyst. Det er likevel uheldig at det ikke i den første orienteringen fra Skatteetaten opplyses om en forventet saksbehandlingstid som bedre samsvarer med realiteten. Ombudsmannen ber derfor Skattedirektoratet sørge for at skattekontorene tilstreber å oppgi reell forventet saksbehandlingstid i den første orienteringen der klagen bekreftes mottatt.
Det generelle inntrykket som undersøkelsen herfra etterlater er at saksbehandlingstiden i Skatteklagenemnda er bekymringsfull lang, men at Skattedirektoratet nå er seg utfordringene bevisst og iverksetter avhjelpende tiltak.
Avslutningsvis har ombudsmannen merket seg at Skatteetaten prioriterer saker der ombudsmannen har avgitt uttalelse med kritikk og bedt Skatteetaten om å behandle saken på nytt. Det berodde derfor på en feil at dette ikke var blitt gjort i en konkret sak. Prioriteringen er nedfelt i retningslinjer for etaten. I tillegg ville Skattedirektoratet vurdere om det også skal fremgå av «Retningslinje for klager til Skatteklagenemnda», at slike saker skal prioriteres. Det er grunn til å tro at en omtale av prioriteringen i retningslinjen for klager til Skatteklagenemnda vil medvirke til å hindre at feil skjer igjen. Ombudsmannen vil derfor anbefale at dette gjøres.»