Statsborgerloven 10. juni 2005 nr. 51 § 7 første ledd bokstav a krever at søkeren på vedtakstidspunktet «har dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet». I statsborgerforskriften 30. juni 2006 nr. 756 § 1-1 heter det at kravet til dokumentert identitet «anses som hovedregel oppfylt dersom søkeren legger frem originalt, gyldig pass». Et sentralt spørsmål er om dette kan forstås slik passet nødvendigvis må være gyldig på vedtakstidspunktet. I en konkret klagesak fikk en søker avslag fordi gyldighetstiden for passet var løpt ut etter at søknaden var innlevert, men før den ble avgjort. Søkeren var ikke kjent med praksisen om at passet må være gyldig på vedtakstidspunktet, jf. instruks AI-82/09, der kreves «at passet er gyldig på vedtakstidspunktet for at identitetsvilkåret i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a skal anses som oppfylt».
Ombudsmannen besluttet å ta opp spørsmålet på generelt grunnlag med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I brev herfra ble både bakgrunnen for instruksen og informasjon om praksisen tatt opp.
I sitt svar 7. oktober 2010 opplyste departementet at instruksen «bygger på forståelsen av bestemmelsene etter en ordlydsfortolkning». Relevante kilder ble opplyst å være statsborgerforskriften § 1-1 og rundskriv AID AI 2006-008, i tillegg til statsborgerloven § 7. Departementet «ønsket ikke å gå bort fra denne forståelsen på et tidspunkt hvor man allerede var i gang med planlegging av regelverksendringer». Det ble vist til et høringsbrev 25. juni 2009.
I avsluttende brev til departementet uttalte jeg:
«Jeg har merket meg at departementet i forslaget til endringer i statsborgerlovgivningen har ønsket at vilkåret om klarlagt identitet i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a skal anses oppfylt «dersom det er åpenbart at de framlagte opplysningene dokumenterer søkerens rette identitet» (forskriften § 1-1). I merknadene på s. 11 i høringsnotatet heter det:
«Departementet mener videre at identitetsvilkåret vil kunne anses som oppfylt selv om søkerens pass ikke var gyldig på vedtakstidspunktet. Det avgjørende er at det er åpenbart eller alminnelig sannsynlighetsovervekt for at de framlagte opplyningene viser søkerens rette identitet.»
Saken har vært til høring og er fortsatt under behandling.
Slik regelverket er utformet i dag, har jeg ikke rettslig grunnlag for å kritisere tolkningen og anvendelsen av statsborgerloven og statsborgerforskriften på dette punktet. Tolkningen synes å være forsvarlig, selv om andre tolkninger også er mulig, slik blant annet Utlendingsdirektoratet har vært inne på. Regelen fremstår imidlertid som firkantet og lite fleksibel, noe som kan gi uheldige konsekvenser. Jeg har merket meg Utlendingsdirektoratets redegjørelse for praksis i brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 13. mai 2008, der det anbefales at det bør være en åpning for et unntak fra hovedregelen om gyldighet på vedtakstidspunkt der søkeren tidligere har fremlagt originalt pass, og hvor det ikke er noen grad av tvil knyttet til søkerens identitet. Da vil søkeren ikke være ansvarlig for direktoratets saksbehandlingstid, heter det. Dagens praksis kan etter direktoratets syn være uforholdsmessig i forhold til enkelte søkere.
En søker som har gyldig pass på søknadstidspunktet, men med begrenset gyldighetstid, kan risikere å måtte ta belastningen med å fornye sitt pass før positivt vedtak kan treffes. Slik sett må søkeren altså ta risikoen for lang behandlingstid – i snitt 15 måneder i Utlendingsdirektoratet – og tidsspille og frustrasjon kan bli resultatet. Dette fremstår som lite rimelig der det ikke er tvil knyttet til identiteten og passets ekthet. Jeg forutsetter imidlertid at dispensasjon etter statsborgerloven § 19 vurderes nøye i disse tilfellene, slik instruksen åpner for.
Med et så vidt stramt regelverk og streng praksis, og med svært lang saksbehandlingstid, er det særlig viktig at søkerne får god informasjon slik at de kan innrette seg og unngå unødige forsinkelser og skuffelser. Dette ble tatt opp i pkt. 2 i brevet til departementet, men er ikke kommentert i svarbrevet. Så vidt jeg kan se er det ikke noen lett tilgjengelig informasjon om tidspunkt for passets gyldighet på Utlendingsdirektoratets nettsider. Jeg er ikke kjent med om slik informasjon gis i den enkelte sak, for eksempel i et foreløpig svar. Uansett bør det etter mitt syn være god generell informasjon tilgjengelig om dette praktisk viktige forholdet.
Departementet bes vurdere spørsmålet om informasjon til søkerne om den praksis som følges. Jeg ønsker å bli orientert om hva en slik vurdering eventuelt fører til.»
Departementet opplyste i et senere brev at den foreslåtte forskriftsendringen «som gjør at pass ikke lenger må være gyldig på vedtakstidspunktet, men på søknadstidspunktet, tas sikte på å kunne tre i kraft i løpet av 2012». Videre viste departementet til en tekst på Utlendingsdirektoratets nettsider, som ble ansett å være klar, lett tilgjengelig og tilstrekkelig.
Ombudsmannen fant etter dette ikke grunn til å gå videre med saken.