Sakens bakgrunn og undersøkelsene herfra
På vegne av A klaget Utdanningsforbundet på tilsetting av lærer i idrettsfag/kroppsøving ved X videregående skole.
Det ble vist til at skolen hadde «tilsatt en person med kortere utdanning (bachelor kontra nesten fullført master) og mindre erfaring som lærer». Det ble videre opplyst at A ikke hadde vært innkalt til intervju.
Sakens dokumenter ble innhentet og gjennomgått, og det ble funnet grunn til å foreta nærmere undersøkelser. I brev til fylkeskommunen ble det vist til at det ikke forelå skriftlige dokumenter i saken som viste hvordan søkerne var blitt vurdert. Det ble bedt opplyst om det var avholdt intervju, og eventuelt hvem av de 24 søkerne som var blitt innkalt. Dersom intervju ikke var gjennomført, ble dette bedt begrunnet og det ble vist til at fylkeskommunen i brev til A hadde opplyst at personlig egnethet var vektlagt. I den forbindelse ble det bedt opplyst hvilket grunnlag fylkeskommunen hadde for å vurdere søkernes personlige egnethet.
Avslutningsvis ble fylkeskommunen spurt om den anså tilsettingssaken tilstrekkelig opplyst før vedtak om tilsetting ble truffet.
På vegne av fylkeskommunen besvarte X videregående skole ombudsmannens henvendelse. I brevet ble det vist til at fullført PPU var et sentralt kriterium og at det var mange av søkerne som oppfylte dette, dernest hadde fagkompetanse vært viktig. Kriteriene i utlysningsteksten ble referert. Søkernes yrkeserfaring var også blitt vurdert. Om gjennomføring av intervju og vurderingen personlig egnethet ble det fremholdt følgende:
«Når det gjelder intervju, så foregikk tilsettingsprosessen på sommeren. De pedagogiske tilsatte har da ferie/avspasering. Administrative tilsettinger, er i etterkant vedtatt i innstillingsmøte med tillitsvalgte.
Personlig egnethet kommer vanligvis til anvendelse i de tilfeller hvor vi har ønske om spesielle egenskaper knyttet til bestemte oppgaver, ting som kommer opp under et intervju eller etter samtaler med referanser. I denne saken har vi på de kandidatene som ble vurdert etter kompetanse og erfaring, ikke hatt grunn til tro at noen var personlig uegnet til jobben.»
Utdanningsforbundet viste deretter til at det fremgikk av utlysingsteksten at personlig egnethet ville bli vektlagt og at aktuelle søkere ville bli innkalt til intervju. Det ble stilt spørsmålstegn ved skolens henvisning til gjennomføring av ferie/avspasering og at skolen måtte være klar over denne problemstillingen da søknadsfrist ble satt til 24. juni 2012.
Videre mente Utdanningsforbundet det fremstod som uklart hva som hadde «skjedd i forholdet mellom skolens administrasjon og de tillitsvalgte i denne saken». Hvilken organisasjon som hadde deltatt i prosessen var også uklart ettersom Utdanningsforbundet ikke hadde deltatt på tross av den er «den klart største organisasjonen for pedagogiske ansatte».
Avslutningsvis fremhevet forbundet at «personen som fikk stillingen er sønn av en av lærerne som allerede arbeidet på idrettsfag» og at dette burde tilsi at skolen «burde sørget for en ryddig tilsettingsprosess».
Fylkeskommunen kom ikke med ytterligere merknader.
Mitt syn på saken:
1) Rettslig utgangpunkt – kvalifikasjonsprinsippet
Målet i en tilsettingssak er å finne frem til den søkeren som etter en samlet vurdering er best kvalifisert for stillingen. Utgangspunktet for vurderingen er kvalifikasjonskravene i utlysingsteksten og eventuelle lov- og avtalefestede krav. Videre vil utdanning, praksis og personlige egenskaper stå sentralt. Hovedhensynet bak kvalifikasjonsprinsippet er å sikre at forvaltningen rekrutterer personer med best mulig kompetanse i forhold til de oppgaver som skal løses. Beslutningen må dessuten gjøres på en måte som sikrer lik behandling og hindrer at tilsettingsorganet tar utenforliggende hensyn. En forsvarlig saksbehandling er en forutsetning for at tilsettingsvedtaket blir riktig. En ryddig saksbehandlingsprosess er også viktig for at borgerne skal ha tillit til at det ikke blir tatt utenforliggende hensyn ved tilsettingen.
2) Kravet til sakens opplysning – forvaltningsloven § 17
Det følger av forvaltningsloven 10. februar 1967 § 2 annet ledd at vedtak om tilsetting i offentlig forvaltning er et enkeltvedtak. Forvaltningen har da en plikt til «å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes», jf. forvaltningsloven § 17 første ledd. I tilsettingssaker skjer dette normalt ved vurdering av søknadene med vedlegg samt ved intervju av søkerne og innhenting av referanser.
Av utlysingsteksten fremgår det at personlig egnethet ville bli vektlagt og at aktuelle søkere ville bli innkalt til intervju. Intervju ble imidlertid ikke gjennomført, og kun en søker ble innstilt.
Skolen har opplyst at personlig egnethet vanligvis kommer «til anvendelse i de tilfeller hvor vi har ønske om spesielle egenskaper knytte til bestemte oppgaver» og at de ikke hadde grunn til å tro at noen var «personlig uegnet til jobben». Her synes skolen å ha tatt feil utgangspunkt. Ved undersøkelse av personlig egnethet må innstillingsmyndigheten få mulighet til å danne seg et bedre inntrykk av søkerens personlighet, som eksempelvis motivasjon, arbeids- og samarbeidsevne, lærevillighet, evne til refleksjon over utfordringer i jobben og mye annet. Dette er vurderinger som kun kan gjøres i et intervju og ved innhenting av referanser. At ingen av søkerne fremstod som «uegnet» basert på gjennomgang av søknadspapirene, er ikke en tilstrekkelig undersøkelse av egnethet. Selv om selve søknaden kan gi et visst inntrykk av personlig egnethet, vil den i hovedsak kun ha innvirkning på den foreløpige skjønnsmessige vurderingen om hvem som skal innkalles til intervju.
Intervju og innhenting av opplysninger fra eksterne referanser er nødvendig for å sikre likebehandling i tilfeller der en av søkerne er godt kjent, og der personlige egenskaper kan være avgjørende. I en sak som denne der klageren synes å ha både lenger utdanning og praksis enn den tilsatte, er det desto viktigere at dette gjøres. Uten at dette er gjort er det vanskelig å se at tilsettingssaken kan anses tilstrekkelig opplyst jf. forvaltningsloven § 17.
3) Saksbehandlingen
Skolen har vist til at tilsettingsprosessen foregikk på sommeren når «det gjelder intervju», og at de pedagogiske tilsatte da har ferie/avspasering. Hva som ligger i denne uttalelsen er noe uklart, men kan forstås dit hen at skolen mente intervjuer ikke lot seg gjennomføre grunnet ferie/avspasering. At skolen skal ha lagt dette til grunn er imidlertid vanskelig å forene med opplysningene i den administrative innstillingen hvor det fremgår at intervjuer ble gjennomført for flere av de andre tilsettingene, og hvor også tillitsvalgte etter det opplyste ble «varslet/innkalt».
At tilsettingene skjedde om sommeren kan neppe tilsi at kravene til saksbehandling senkes. Skolen har selv ansvaret for å legge opp prosessen med utlysningsfrist og den videre saksbehandlingen slik at den kan gjennomføres forsvarlig og i tråd med kravene i forvaltningsloven.
Utdanningsforbundet har opplyst at den tilsatte er sønn av en annen idrettslærer ved skolen. En ryddig prosess vil i et slikt tilfelle være viktig for søkernes tillit til at det ikke tas utenforliggende eller usaklige hensyn ved tilsettingen, selv om ikke inhabilitetsspørsmål av den grunn er aktuelle.
4) Avsluttende vurderinger
Søkeren som ble tilsatt var godt kjent for tilsettingsmyndigheten gjennom sitt arbeid i ulike vikariater de siste 6 årene ved skolen. Tilsettingsmyndigheten hadde således et svært godt grunnlag for å vurdere hans personlige egnethet i motsetning til de andre søkerne. Når det ikke ble foretatt intervjuer og kun den interne søkeren innstilles (selv om både klager og andre søkere åpenbart var formelt kvalifisert ut fra opplysningene i den utvidede søkerlisten) fremstår utlysningen som tilnærmet proforma.
Ettersom denne saken ikke var tilstrekkelig opplyst da tilsettingen ble gjort, kan jeg ikke utelukke at tilsettingsmyndigheten har lagt vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. Men jeg har heller ikke grunnlag for å fastslå om det er, eller ikke er, lagt vekt på slike hensyn.
Slik saken er opplyst samlet sett, herunder skolens redegjørelse for tilsettingen, gir den et inntrykk av overfladisk saksbehandling som gir grunnlag for kritikk.
Tilsettingen er nå gjennomført, og den tilsatte har ikke vært part i saken for ombudsmannen. Min undersøkelse av klagen får derfor ingen konsekvenser for den avgjørelsen tilsettingsmyndigheten har truffet.
Skolen og fylkeskommunen må legge opp behandlingen av fremtidige tilsettingssaker i tråd med lovens regler om utredningsplikt og sørge for at liknende feil unngås i fremtidige saker.