Ombudsmannen besøkte Vadsø fengsel, som er Finnmarks eneste fengsel, 27. september 2007. Besøket omfattet en samtale med en representant for fengselet, omvisning ved de ulike avdelingene og enkelte fellesrom og samtaler med to innsatte. Kriminalomsorgen region nord ble deretter stilt en rekke spørsmål knyttet til fengselets bruk av dobbeltceller, plassering og utforming av telefonbokser til bruk for innsatte, mulighetene for fysisk aktivitet på de lukkede avdelingene og bemanningssituasjonen.
I brev 23. november 2007 svarte regionen på flere av spørsmålene etter å ha innhentet en redegjørelse fra fengselet. Dette gjaldt bruken av en bestemt dobbeltcelle uten toalett og plassering og utforming av telefonbokser (pkt. 2 og 3 nedenfor). Videre redegjorde regionen for bemanningen, herunder bruken av pliktårsbetjenter (pkt. 5). Regionen opplyste blant annet at det hadde vært vanskelig å få kvalifiserte søkere til stillinger som fengselsbetjent i fengselet. Spørsmål knyttet til bruken av dobbeltceller og muligheten for fysisk aktivitet på de lukkede avdelingene ble tatt opp på nytt i brev herfra og deretter besvart mer utfyllende av regionen, se pkt. 1 og 4 nedenfor.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«1. Bruk av dobbeltceller.
Vadsø fengsel har dobbeltceller både på de lukkede og den åpne avdelingen. Fengselet har opplyst at sittetiden på de lukkede avdelingene sjelden overstiger 2-3 uker. Lengre sittetid kan forekomme etter innsattes eget ønske. Det føres imidlertid ikke statistikk over dette. Ved den åpne avdelingen «må de innsatte påregne å sitte på dobbeltcelle over noe lenger tid».
Jeg har ved flere anledninger undersøkt forholdene i flermannsceller generelt, og særlig forholdene på dublerte celler. I ombudsmannssak 2006/105, inntatt i årsmeldingen for 2007 på side 207 flg., har jeg gjennomgått relevante nasjonale og internasjonale rettskilder på dette området og fremhevet blant annet helsemessige forhold, hensynet til sikkerheten for innsatte og tilsatte, muligheten for uheldig påvirkning mellom innsatte og hensynet til innsattes privatliv. Bruk av dobbeltceller var et naturlig tema også under besøket i Vadsø fengsel.
Så vidt jeg forstår er alle dobbeltcellene i Vadsø fengsel beregnet for to innsatte, slik at trangboddhet ikke er noe aktuelt tema. Likevel vil jeg minne om at ordinære dobbeltceller også kan gi helsemessige og sikkerhetsmessige utfordringer, både for innsatte og for tilsatte. Det er videre en fare for at innsatte på slike celler kan påvirke hverandre negativt for eksempel ved bruk av ulovlige rusmidler eller medisiner. Under besøket ble jeg orientert om at deling av medisiner var utbredt blant innsatte. Jeg antar at risikoen for slik atferd kan øke ved deling av celle. Uønsket bruk av dobbeltceller vil også frata de innsatte privatliv. Det er derfor viktig å være bevisst de uheldige sidene ved slik deling av celler og å ta de nødvendige forholdsregler.
Etter å ha forelagt saken for Vadsø fengsel, har regionen opplyst at fengselet tar hensyn til innsattes ønsker når det gjelder plassering på dobbeltceller. Det tas også hensyn til fangesammensetningen, slik at alder, kriminalitetskategori og språk/nasjonalitet vurderes. Innsatte på dobbeltceller blir prioritert for overføring til enkeltcelle når man får ledige rom.
Redegjørelsen gir ikke grunn til noe herfra.
2. Toalettforholdene på dobbeltcellene.
2.1 Jeg ble gjort oppmerksom på at Vadsø kommune hadde gjennomført et tilsynsbesøk i fengselet etter forskrift om miljørettet helsevern 25. april 2003 nr. 486, med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven 19. november 1982 nr. 66. Tilsynet ble avsluttet med en omfattende rapport 9. oktober 2007, kort tid etter mitt besøk. Kommunen påpekte en rekke uheldige forhold i fengselet, blant annet at toalettet i en bestemt dobbeltcelle bare hadde en enkel skillevegg med åpning over og under veggen. Det ble ansett «kritikkverdig at toalettene … ikke har tette skillevegger, både med tanke på støy, lukt og privatliv» (s. 8). På spørsmål herfra refererte regionen fengselets svar om at slike utette skillevegger var i bruk i to dobbeltceller. Det ble opplyst at regionen hadde pålagt fengselet å utbedre forholdene, og fengselets verksted skulle «bytte ut skilleveggene rundt toalettene med en delvis lydisolert vegg». De andre dobbeltcellene ble opplyst å ha tilfredsstillende toalettforhold.
Det er positivt at forholdene nå blir utbedret, etter et betimelig initiativ fra kommunelegen. Slik toalettforholdene er beskrevet, er de lite tilfredsstillende. Jeg inspiserte ikke selv de to cellene, men bygger her på kommunelegens beskrivelse. Ettersom fasilitetene tilsynelatende enkelt kan utbedres ved bruk av fengselets egne ressurser, er det noe overraskende at dette ikke vært gjort på et tidligere tidspunkt.
2.2 Under besøket inspiserte jeg imidlertid en dobbeltcelle uten andre toalettfasiliteter enn en dobøtte. Cellen var ikke innrettet med et avlukke, forheng eller lignende som visuell skjerming. Representanten for fengselet opplyste at innsatte på denne cellen måtte bruke bøtte i tiden mellom innlåsing om kvelden og utlåsing om morgenen. Det ble ikke vurdert som sikkerhetsmessig forsvarlig ut fra bemanningssituasjonen å låse ut innsatte i denne perioden slik at toaletter kunne brukes. Både fengselet og regionen har understreket at denne cellen er den siste som blir fylt opp.
På nærmere spørsmål herfra omkring denne cellen opplyste Kriminalomsorgen region nord:
«Vi har ikke tidligere vært kjent med at den nevnte cellen ikke har toalett. Selv om Vadsø fengsel opplyser at man så langt det er mulig unngår å sette inn to innsatte på denne cellen, er det klart at denne cellen ikke kan brukes som dobbeltcelle. Vi vil i første omgang gå i en dialog med Vadsø fengsel om mulighetene for å sette denne cellen i tilfredsstillende stand. Dersom dette ikke er praktisk mulig, vil vi forelegge saken for Kriminalomsorgens sentrale forvaltning [KSF], og anmode om at den ene soningsplassen som cellen gir blir tatt ut av tallet. Vadsø fengsel har fått instruks om at innsatte på cellen må låses ut for toalettbesøk inntil vi får en avklaring. Det sikkerhetsmessige aspektet finner vi kan ivaretas ved at fengslet viser skjønn ved utvelgelsen av de innsatte som blir satt på denne cellen. Alternativt må fengselet inntil videre unnlate å sette inn to fanger på denne cellen.»
I senere brev opplyste regionen at det vil «bli fremmet forslag overfor KSF om at denne cellen omgjøres til enkeltcelle. Inntil videre unnlates det å ta i bruk begge plassene på denne cellen». Det ble i brevet blant annet vist til sentrale myndigheters generelle krav om et belegg på 94 %. Ifølge regionen skal det ikke være gitt noe fritak fra dette for anstalter med dobbeltceller eller med få soningsplasser.
Jeg er tilfreds med at regionen reagerte raskt da den først ble kjent med ordningen på dobbeltcellen og at ordningen med dobøtte som eneste mulighet for avtrede etter innlåsing om kvelden har opphørt. Tilfredsstillende hygieniske forhold og muligheten for i det minste å gjøre sitt fornødne uten påsyn av andre innsatte må sies å være grunnleggende krav til en forsvarlig drift av en institusjon. Det er ikke gitt nærmere regler om sanitære innretninger i straffegjennomføringsloven eller i straffegjennomføringsforskriften. Sanitærforholdene på den aktuelle dobbeltcellen i Vadsø fengsel kan imidlertid ikke sies å være forenlig med lovens formål om at straffen skal gjennomføres på en måte som blant annet «sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold», jf. straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21 § 2. De er heller ikke i tråd med de europeiske fengselsreglene, som ble revidert av Europarådets ministerkomité 11. januar 2006. I pkt. 19.3 heter det i norsk oversettelse at innsatte «skal ha lett tilgang til sanitæranlegg som er hygieniske og i pakt med retten til privatliv».
Bruk av dobøtte på cellen er uttrykkelig vurdert av the European Committee for the Prevention of Torture or Inhuman or Degrading Treatment or Punishment – Europarådets torturforebyggingskomité (CPT). Komiteen skal undersøke statenes behandling av blant annet innsatte i fengsler i lys av artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen 4. november 1950 (EMK). Denne konvensjonen er inkorporert i norsk rett ved menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30. I rapporten oversendt 28. mars 2006 etter besøket i Norge i oktober 2005 uttaler CPT følgende på s. 31:
«Ready access to proper toilet facilities and the maintenance of good standards of hygiene are essential components of a humane environment. In this connection, the CPT deplores the practice found in certain countries of prisoners discharging human waste into buckets in their cells (which are subsequently ‘slopped out’ at appointed times).»
Komiteen anbefalte at «immediate steps be taken» for at de (kvinnelige) innsatte ved Trondheim fengsel, som har eneceller, «enjoy unrestricted access to the lavatory at all times, day or night». Lignende uttalelser fremgår på s. 18 i «The CPT standards», som er utdrag av komiteens årsrapporter. Uttalelser og anbefalinger fra CPT er ikke rettslig bindende, men norske myndigheter bør likevel være lydhøre overfor anbefalingene.
Dobøtter på dobbeltceller gir den ekstra belastningen som mangelen på privatliv for svært private gjøremål innebærer. Ved fullt belegg på cellen kan forholdene vurderes opp imot EMK artikkel 8 om retten til respekt for privatliv. Denne retten gjelder i prinsippet også for innsatte i fengsler, innenfor rammen av frihetsberøvelsen. Jeg tilføyer for ordens skyld at KSF i brev om dublering av celler 24. juli 2006, stilet til direktørene på regionalt nivå innen kriminalomsorgen, uttalte: «Bruk av dobøtter på dublerte celler er ikke akseptabelt.» Jeg kan ikke se at det kan gjøre noen forskjell i denne sammenheng om det er tale om dublerte celler (eneceller som brukes av to) eller ordinære dobbeltceller.
Sett i lys av både alminnelige ulovfestede standarder for forsvarlig drift av institusjoner og de nevnte konvensjonsbestemmelsene, er jeg overrasket over at sanitærinnretningen på dobbeltcellen ikke har vært kjent for regionen. Så vidt jeg forstår har ikke fengselet rapportert om cellen til overordnet nivå. Det er imidlertid opplyst, på spørsmål fra mitt kontor, at det har vært et tema for tilsynsrådet, som har tatt opp forholdene med fengselet. Sanitærforholdene er imidlertid ikke omhandlet i årsmelding for Tilsynsrådet for Kriminalomsorgen region nord i 2005 eller 2006, som jeg har hatt tilgang til. Regionen har opplyst at dette heller ikke har vært omtalt i meldingene for 2003 og 2004. I meldingen for 2005 har tilsynsrådet imidlertid påtalt mangelen på toaletter i Trondheim fengsel og bruken av dobøtter, som den fant «lite tilfredsstillende».
I samme melding etterlyses «mer utfyllende retningslinjer og veiledning for tilsynsrådets arbeid» og det foreslås en konferanse for tilsynsrådene for blant annet erfaringsutveksling. Jeg oppfordrer de sentrale myndigheter til å vurdere tiltak for å ivareta behovet for veiledning av tilsynsrådene. Både tilsynsordningen og interne rapporteringsrutiner har her åpenbart ikke vært gode nok. Jeg understreker også at strenge, sentrale «resultatkrav» i form av gjennomsnittlig belegg ved anstaltene i kriminalomsorgen ikke må hindre forsvarlige løsninger for den enkelte celle og den enkelte innsatte. Hvis dette er tilfellet, må de sentrale myndigheter (Kriminalomsorgens sentrale forvaltning) få klar og tydelig tilbakemelding fra underliggende instanser.
3. Telefonbokser.
De lukkede avdelingene hadde åpne telefonbokser i de relativt små felleslokalene. Jeg tok opp spørsmålet om bruken av disse boksene og innsattes behov for diskresjon og privatliv i forhold til andre innsatte. I svarbrevet uttalte regionen:
«Det bekreftes at telefonboksene på avdelingene i utgangspunktet er de innsattes eneste mulighet til å bruke telefon. Vadsø fengsel bekrefter videre at dette medfører at det er vanskelig for innsatte å ivareta diskresjon og privatliv. Vi vil nå gå i dialog med Vadsø fengsel for å finne en løsning på dette problemet. Vi kan se for oss at en lukket innretning i tre og plexiglass kan gi tilfredsstillende forhold for de som ringer, men kostnader samt sikkerhets- og bygningsmessige forhold må vurderes nærmere av Vadsø fengsel.»
Jeg er tilfreds med at regionen nå vil søke å finne løsninger på problemet gjennom en dialog med fengselet. Inntil en god og varig løsning er funnet, anmoder jeg fengselet om å finne midlertidige ordninger som ivaretar både hensynet til diskresjon og hensynet til sikkerhet (avlyttingsmuligheter).
Jeg forstod fengselets representant under mitt besøk slik at tekniske problemer under avlytting kunne gjøre det vanskelig med god kommunikasjon mellom innsatte og samtalepartneren. Hvis dette er korrekt oppfattet, er det selvsagt uheldig og bør også søkes løst.
4. Mulighetene for fysisk aktivitet på de lukkede
avdelingene.
Omvisningen i fengselet inkluderte et lite trimrom i kjelleren, som var utstyrt med treningsapparater. I tillegg observerte jeg sammenslåtte bordtennisbord på små fellesområder og en ergometersykkel med ødelagt sete. Fengselets representant opplyste at trimrommet er åpent for innsatte ved de lukkede avdelingene to dager i uka for hver avdeling. Ifølge kommunelegens tilsynsrapport er treningstiden en time hver gang. Søndager er rommet ikke i bruk av bemanningsmessige grunner. Luftegården syntes å være av tilfredsstillende størrelse. Fengselets representant opplyste for øvrig at det brøytes en gangvei i luftegården når det er snø og at denne gården dermed kan brukes hele året, selv om mulighetene for ballspill m.v. da er begrenset.
Jeg tok opp de innsattes muligheter for fysisk aktivitet i brevet til regionen, etter samtaler med innsatte under besøket. I brevet viste jeg til pkt. 3.19 i KSFs retningslinjer til straffegjennomføringsloven og straffegjennomføringsforskriften. Her heter det:
«De innsatte bør gis anledning til å drive gymnastikk og idrett i fritiden, fortrinnsvis under kyndig veiledning. Unge innsatte bør i særlig grad motiveres og oppmuntres til å drive gymnastikk og idrett, og forholdene bør søkes lagt til rette for egnede fysiske aktiviteter.»
På spørsmål om etterlevelsen av denne bestemmelsen i Vadsø fengsel, uttalte regionen at tilbudet var i samsvar med retningslinjene. Regionen viste blant annet til at innsatte fikk utlevert baller til bruk i luftegården, som har ballmål. Skoleavdelingen disponerer trimrommet på dagtid, og de som går på skolen – som gjerne er unge innsatte – trener i skoletiden. Jeg forstår det slik at denne treningen kommer i tillegg til den avdelingsvise treningstiden. Dessuten har fengselet ifølge regionen besluttet å «kunne utvide treningstiden noe, slik at den enkelte innsatte gis anledning til å benytte treningsrommet i til sammen 1 time mer per uke». Denne utvidelsen av tilbudet skal ha skjedd etter henvendelse fra regionen i etterkant av brevet herfra. Det skal av bemanningsmessige grunner ikke være mulig å tilby hyppigere trening. Fengselet arbeider imidlertid med planer om å bygge en gymnastikksal, men det er foreløpig ikke midler til en slik investering.
Kommunelegen har i sin tilsynsrapport påpekt at fengselet ikke er godt tilrettelagt for fysisk trening, og at dette bør utbedres etter § 10 d i forskrift om miljørettet helsevern (s. 7 i rapporten). På s. 5 står det at mange av de innsatte «sliter med psykiske og fysiske plager som kan forebygges og lindres ved jevnlig fysisk aktivitet». Jeg er enig med kommunelegen i vurderingen av tilretteleggingen for fysisk trening. Trimrommet i kjelleren er lite, uten dagslys og uten mulighet for direkte utlufting. Selv om rommet inneholdt ulike treningsapparater, var det likevel etter mitt skjønn mindre innbydende. Spørsmål herfra om hvordan fengselet søker å motivere og inspirere (unge) innsatte til fysisk aktivitet i tråd med retningslinjene, er i liten grad besvart. Jeg har imidlertid merket meg regionens opplysning om at den har «særlig henstillet fengselet om å fokusere på at unge innsatte motiveres og oppmuntres til å utnytte de mulighetene til trening som faktisk finnes ved fengslet». Videre har jeg merket meg fengselets muntlige opplysninger om kort gjennomsnittlig soningstid for domfelte og regionens påpekning av relativt kort gjennomsnittlig domslengde. Domfelte med lengre dommer blir i stor utstrekning overført til åpen soning eller til andre fengsler. Jeg forstår det slik at dette skyldes de begrensede fasilitetene og tiltakene overfor de innsatte som fengselet rår over.
Bygningsmassen kombinert med bemannings- og budsjettforhold ser i stor grad ut til å begrense fengselets muligheter for å tilrettelegge godt for fysisk aktivitet ved de lukkede avdelingene. Dette er uheldig, særlig overfor unge innsatte, som retningslinjene særlig ivaretar, og for de innsatte som måtte ha relativt lang varetekts- eller soningstid. Det er, som kommunelegen påpeker, også spesielt uheldig for innsatte med fysiske eller psykiske plager som kan lindres eller forebygges med fysisk aktivitet. Jeg vil derfor oppfordre kriminalomsorgen til å arbeide videre med slik tilrettelegging. For eksempel er det for meg ikke innlysende at treningsrommet nødvendigvis må være stengt hver søndag, hvor behovet for aktivitet og trim kanskje kan være særlig stort. Ergometersykkel på fellesareal med ødelagt sete gir heller ingen god motivasjon for å benytte sykkelen. Jeg viser også til de europeiske fengselsreglene, som i norsk oversettelse fastslår:
«27.1 Hver innsatt skal gis mulighet til minst én times daglig mosjon i friluft når været tillater det.
27.2 Under strenge værforhold skal det sørges for alternative mosjonsmuligheter for de innsatte.»
Jeg antar at værforhold, gjerne kombinert med mørketiden, i perioder kan gjøre det vanskelig eller lite fristende å benytte luftegården til fysisk aktivitet. Bruk av trimrom bare to dager i uka og aldri på søndager vil i slike perioder neppe være i tråd med de europeiske reglene. Selv om disse ikke er rettslig bindende, bør de etter mitt syn være retningsgivende for norsk kriminalomsorg.
5. Bemanning.
Under besøket fikk jeg opplyst at bemanningen ved fengselet er lav og sykefraværet blant de tilsatte svært høyt. Det er dessuten vanskelig å rekruttere faglært personell og fengselet er avhengig av ufaglærte. Disse opplysningene ga grunn til enkelte spørsmål fra min side knyttet til krav til ufaglærte og opplæring.
Regionen har i sitt svarbrev opplyst at det i 2007 ble opprettet to midlertidige stillinger, en i administrasjonen og en førstebetjentstilling, og at det også er opprettet en 2-årig prosjektstilling for å ivareta koordinering av samarbeid mellom offentlige etater i forbindelse med løslatelse. Dessuten er fengselet nå tildelt 5 pliktårsbetjenter for ett år. Bemanningen må imidlertid fortsatt «styrkes med tilførsel av midler til faste stillinger i turnus, og dette er prioritert i forbindelse med utarbeidelsen av neste års budsjett». Rekrutteringsproblemer erkjennes og det opplyses at ufaglærte blir opplært internt i henhold til en opplæringsplan. Selv om utgangspunktet er en opplæringsperiode på to uker før ufaglærte settes inn i selvstendig tjeneste, har det forekommet at vikarer har gjennomgått en kortere opplæring. Fengselet ønsker å forbedre opplæringssystemet.
«Hele institusjonen preges av dårlig bemanning», heter det i kommunelegens tilsynsrapport. Rapporten tar for seg en rekke mangler som blant annet kan sees i lys av bemanningsforhold. Dette gjelder for eksempel det kommunelegen betegner som «ytterst kritikkverdig» renhold med «overhengende fare for helseskade» og manglende internkontroll på sentrale områder (brannvern, avfallshåndtering, renhold m.v.). Mitt inntrykk fra besøket er også at fengselet selv opplever bemanningen som et problem og en sterkt begrensende faktor på sentrale områder.
Tilsynsrapporten fra kommunen og den informasjonen som jeg nå har fått, gir grunn til uro. De forholdene kommunelegen har avdekket indikerer etter mitt syn vedvarende bemanningsproblemer og utilstrekkelig styring over tid. Forhold som manglende renhold, rutiner og retningslinjer må nå tas alvorlig av fengselet og av overordnet myndighet. Jeg nevner for ordens skyld at forholdene også er i strid med Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen fastsatt av Justis- og politidepartementet i 2001. Mangelfullt renhold er også i strid med de europeiske fengselsreglene pkt. 19.1 flg., der det blant annet heter i norsk oversettelse at «[a]lle deler av et fengsel skal til enhver tid være ordentlig vedlikeholdt og rengjort».
Lav bemanning, høyt sykefravær og stor bruk av ufaglærte i kombinasjon er særlig problematisk i et rettssikkerhetsperspektiv. Bruken av ufaglærte i betjentstillinger reiser dessuten spørsmål om kvalifikasjoner og opplæring. Jeg har merket meg at det gjelder et krav til vandel også for ufaglærte og at vikarer som utgangspunkt må «fylle vilkårene med hensyn til alder og generell studiekompetanse for opptak ved fengselsutdanningen ved KRUS». Regionen har likevel opplyst at det ved «enkelte fengsler unntaksvis [har] forekommet at man har funnet å måtte se bort fra kravet om generell studiekompetanse». Jeg forstår dette slik at vandels- og alderskrav uansett må oppfylles. For øvrig har jeg merket meg regionens uttalelse om at det ikke gjelder noen generelle retningslinjer om opplæring av ufaglærte vikarer. Siden spørsmål om krav til opplæring av ufaglærte vikarer mest hensiktsmessig kan belyses i en bredere sammenheng, går jeg ikke nærmere inn på dette her. Jeg vil imidlertid vurdere å ta initiativ overfor de sentrale myndigheter vedrørende disse spørsmålene, som jeg også nylig har mottatt en henvendelse om fra Kriminalomsorgens yrkesforbund.
6. Avslutning.
Flere forhold ved Vadsø fengsel gir grunn til uro og videre oppfølging. Jeg antar at Vadsø kommune vil følge opp de helsemessige svakhetene som kommunelegen har påpekt på egnet måte. Dessuten forutsetter jeg at Kriminalomsorgen region nord også holder seg orientert og eventuelt treffer de tiltak som måtte være nødvendig. Jeg forutsetter videre at regionen vil følge nøye med på bemanningssituasjonen og de problemer eventuell underbemanning og fortsatt høyt sykefravær gir. For egen del ønsker jeg å bli orientert om den endelige løsning på dobbeltcellen uten toalett og eventuelle tiltak som måtte settes i verk på de områdene som jeg har tatt opp.
Dobbeltcellen uten toalett og til dels også standarden på renhold, slik kommunelegen har vurdert den, har avdekket både mangler ved rapportering internt innen kriminalomsorgen og mangler ved den eksterne tilsynsordningen. Jeg vil oppfordre Kriminalomsorgens sentrale forvaltning til å se nærmere på eventuelle tiltak på disse viktige områdene.»
Ombudsmannen ba i et eget brev om å bli holdt orientert om eventuelle tiltak fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.
Kriminalomsorgen region nord opplyste i brev 8. oktober 2008 at «de utette skilleveggene rundt toalettene på to av dobbeltcellene er utbedret, slik at veggene nå er tette mot tak og gulv. Når det gjelder dobbeltcellen uten toalett, er denne etter tilsagn fra KSF omgjort til enkeltcelle, slik at kapasiteten ved fengslet er redusert med en soningsplass». Fengselet hadde også tilrettelagt for privatliv ved bruk av telefonbokser, dels ved omgjøring av bøttekott til telefonavlukker og dels ved oppføring av lettvegg rundt telefonen på en avdeling. Videre het det i brevet:
«Etter en dialog med Vadsø fengsel er det nå innført trening i trimrom også på søndager. Vi har presisert overfor fengslet at unge innsatte skal prioriteres når det gjelder utvidelsen av treningstiden.
For ordens skyld opplyses det at den defekte ergometersykkelen som det henvises til i ombudsmannens uttalelse, nå er satt i stand. Bordtennisbordene opplyses å være i jevnlig bruk.»
Regionen redegjorde også for bemanningssituasjonen og opplyste blant annet at en andel av aspirantene ved Tromsø fengsel skal hospitere i perioder ved Vadsø fengsel. Ombudsmannens spørsmål rundt opplæring av vikarer «har ledet til at vi har igangsatt en temainspeksjon på området». Regionen opplyste at anstaltenes opplæringsopplegg ville bli kartlagt «med sikte på å utarbeide en felles mal for regionen». Et tema ved fremtidige inspeksjoner «vil være en undersøkelse av hvorvidt ufaglærte som ikke har gjennomgått det fastsatte opplæringsprogrammet likevel er i tjenesteoppsettet».
Videre uttalte regionen:
«Vi finner … grunn til å påpeke at vi den 15.10.07 innledet en inspeksjon ved Vadsø fengsel. … Bakgrunnen for at vi tok dette initiativet var blant annet erfaringer regionkontorets ansatte hadde gjort ved besøk i fengslet. Planen for inspeksjonen var i første omgang å gjennomgå fengslets rutiner på 5 utvalgte områder: Renhold, tildeling av soningsplasser, økonomi, aktivisering av innsatte, og låsing av dører, porter og bom. Videre var planen en gradvis utvidelse av tema, til instruksverket ved anstalten var gjennomgått. Vi har således i løpet av 2008 tatt opp blant annet fengslets rutiner når det gjelder brannøvelser, innsattes fremtidsplaner, øvelser for tjenestemenn, besøksordningen ved fengslet, og forholdet til samarbeidspartnere i forbindelse med en utvidelse av aktivitetstilbudet til innsatte. … I perioden 18. – 20. november 2008 vil regionkontoret gjennomføre en bredere anlagt inspeksjon ved fengslet, der tre av regionkontorets tilsatte vil besøke fengslet. Blant annet vil vi da kontrollere de tiltak som er iverksatt på bakgrunn av Sivilombudsmannens uttalelse.
Når det gjelder tilsynsrådet virksomhet, opplever vi at vi har en god dialog med rådets medlemmer, og vi har et godt inntrykk av deres kompetanse og engasjement. Vi har årlig deltatt på tilsynsrådets samlinger, og da bidratt med foredrag om regelverk osv.»
Regionen takket til sist for samarbeidet og opplyste at ombudsmannens merknader «er videreformidlet til øvrige anstalter i regionen».
I brev til regionkontoret uttalte ombudsmannen blant annet:
«Jeg er tilfreds med redegjørelsen og de tiltak som er iverksatt. Det er positivt at representanter for regionkontoret vil besøke fengselet for «en bredere anlagt inspeksjon» i november 2008. … Videre er det positivt at regionen nå kartlegger hvilke opplæringsopplegg de enkelte anstalter tilbyr «med sikte på å utarbeide en felles mal for regionen», og at aktiv bruk av ufaglærte uten opplæring vil være et fremtidig tema ved inspeksjoner».
Saken ga ikke grunn til ytterligere oppfølging.
«Etter en dialog med Vadsø fengsel er det nå innført trening i trimrom også på søndager. Vi har presisert overfor fengslet at unge innsatte skal prioriteres når det gjelder utvidelsen av treningstiden.
For ordens skyld opplyses det at den defekte ergometersykkelen som det henvises til i ombudsmannens uttalelse, nå er satt i stand. Bordtennisbordene opplyses å være i jevnlig bruk.»
Regionen redegjorde også for bemanningssituasjonen og opplyste blant annet at en andel av aspirantene ved Tromsø fengsel skal hospitere i perioder ved Vadsø fengsel. Ombudsmannens spørsmål rundt opplæring av vikarer «har ledet til at vi har igangsatt en temainspeksjon på området». Regionen opplyste at anstaltenes opplæringsopplegg ville bli kartlagt «med sikte på å utarbeide en felles mal for regionen». Et tema ved fremtidige inspeksjoner «vil være en undersøkelse av hvorvidt ufaglærte som ikke har gjennomgått det fastsatte opplæringsprogrammet likevel er i tjenesteoppsettet».
Videre uttalte regionen:
«Vi finner … grunn til å påpeke at vi den 15.10.07 innledet en inspeksjon ved Vadsø fengsel. … Bakgrunnen for at vi tok dette initiativet var blant annet erfaringer regionkontorets ansatte hadde gjort ved besøk i fengslet. Planen for inspeksjonen var i første omgang å gjennomgå fengslets rutiner på 5 utvalgte områder: Renhold, tildeling av soningsplasser, økonomi, aktivisering av innsatte, og låsing av dører, porter og bom. Videre var planen en gradvis utvidelse av tema, til instruksverket ved anstalten var gjennomgått. Vi har således i løpet av 2008 tatt opp blant annet fengslets rutiner når det gjelder brannøvelser, innsattes fremtidsplaner, øvelser for tjenestemenn, besøksordningen ved fengslet, og forholdet til samarbeidspartnere i forbindelse med en utvidelse av aktivitetstilbudet til innsatte. … I perioden 18. – 20. november 2008 vil regionkontoret gjennomføre en bredere anlagt inspeksjon ved fengslet, der tre av regionkontorets tilsatte vil besøke fengslet. Blant annet vil vi da kontrollere de tiltak som er iverksatt på bakgrunn av Sivilombudsmannens uttalelse.
Når det gjelder tilsynsrådet virksomhet, opplever vi at vi har en god dialog med rådets medlemmer, og vi har et godt inntrykk av deres kompetanse og engasjement. Vi har årlig deltatt på tilsynsrådets samlinger, og da bidratt med foredrag om regelverk osv.»
Regionen takket til sist for samarbeidet og opplyste at ombudsmannens merknader «er videreformidlet til øvrige anstalter i regionen».
I brev til regionkontoret uttalte ombudsmannen blant annet:
«Jeg er tilfreds med redegjørelsen og de tiltak som er iverksatt. Det er positivt at representanter for regionkontoret vil besøke fengselet for «en bredere anlagt inspeksjon» i november 2008. … Videre er det positivt at regionen nå kartlegger hvilke opplæringsopplegg de enkelte anstalter tilbyr «med sikte på å utarbeide en felles mal for regionen», og at aktiv bruk av ufaglærte uten opplæring vil være et fremtidig tema ved inspeksjoner».
Saken ga ikke grunn til ytterligere oppfølging.