Utlendingsmyndighetenes brudd på behandlingsfristen for søknader om oppholdskort til familiemedlemmer av EØS-borgere

Uttalelse

Sakens bakgrunn

Ombudsmannen har i løpet av 2015 mottatt et økende antall klager over utlendingsmyndighetenes behandlingstid i saker om oppholdskort til familiemedlemmer av EØS-borgere. De fleste klagene gjelder søknad om (midlertidig) oppholdskort etter utlendingsloven § 118, men det har også kommet klager vedrørende søknader om varig oppholdskort etter utlendingsloven § 119. Enkelte har også klaget på manglende informasjon til søkerne og deres fullmektiger under sakens gang.

Klagene til ombudsmannen i enkeltsaker tydet på regelmessige brudd på behandlingsfristene på 6 måneder for søknader om oppholdskort og varig oppholdskort, og det ble derfor iverksatt en generell undersøkelse av UDIs behandlingstider i disse sakene. I brev 16. oktober 2015 bad ombudsmannen UDI svare på flere spørsmål om behandlingstidene og saksbehandlingen i disse sakene.

UDI besvarte henvendelsen 10. november 2015. Spørsmålene herfra og UDIs svarbrev er nærmere omtalt nedenfor.

Ombudsmannens syn på saken

1. Nærmere om behandlingsfristen i saker om oppholdskort

Etter utlendingsloven § 114 har familiemedlemmer til en EØS-borger med oppholdsrett i Norge rett til opphold i Norge så lenge EØS-borgerens oppholdsrett består. En utlending som oppholder seg i Norge etter § 114 i mer enn tre måneder, plikter å anskaffe (midlertidig) oppholdskort, jf. utlendingsloven § 118. Retten til opphold etter § 114 er i utgangspunktet uavhengig av om det er utstedt oppholdskort. I en del saker er det imidlertid ombudsmannens inntrykk at søker ikke anses for å ha lovlig opphold etter § 114 før dette spørsmålet er vurdert nærmere gjennom behandlingen av søknaden om oppholdskort. I slike tilfeller vil ikke søkeren kunne oppholde seg i Norge mens søknaden om oppholdskort behandles, med mindre vedkommende har et annet oppholdsgrunnlag.

Det følger av direktiv 2004/38/EF (unionsborgerdirektivet) artikkel 10 nr. 1 at oppholdskort til familiemedlem fra et land utenfor EØS-området skal utstedes innen seks måneder etter søknadstidspunktet:

«The right of residence of family members of a Union citizen who are not nationals of a Member State shall be evidenced by the issuing of a document called ‘Residence card of a family member of a Union citizen’ no later than six months from the date on which they submit the application. »

Bestemmelsen er gjennomført i norsk rett gjennom utlendingsloven § 118 fjerde ledd, der det fremgår at søknad om oppholdskort «avgjøres innen seks måneder etter at søknaden er levert».

For søknader om varig oppholdskort følger en tilsvarende saksbehandlingsfrist av unionsborgerdirektivet artikkel 20 nr. 1:

«Member States shall issue family members who are not nationals of a Member State entitled to permanent residence with a permanent residence card within six months of the submission of the application. »

Varig oppholdskort for tredjelandsborgere er regulert i utlendingsloven § 119. Behandlingsfristen for denne sakstypen gitt i utlendingsforskriften § 19-26 andre ledd annet punktum, hvor det heter:

«Varig oppholdskort med biometrisk personinformasjon, jf. lovens § 64a, § 100a og § 100b skal som hovedregel utstedes vederlagsfritt innen seks måneder etter at fullstendig søknad er levert.»

Selv om forskriftsbestemmelsens bruk av begrepet hovedregel indikerer et forbehold, må det ut fra EØS-reglene legges til grunn at norske utlendingsmyndigheter også er forpliktet til å behandle søknader om varig oppholdskort innen seks måneder.

2. Organiseringen av arbeidet med saker om oppholdskort

2.1 Spørsmålene herfra og UDIs svar

Ombudsmannen ba UDI om en kort redegjørelse for hvordan arbeidet med saker om oppholdskort for familiemedlemmer av EØS-borgere er organisert. Det ble særskilt bedt om å redegjøre for blant annet hvordan søknadene prioriteres mot hverandre og for hvilken betydning det kan ha for behandlingstiden at en sak ikke er tilstrekkelig opplyst og/eller dokumentert når den ankommer UDI.

Av UDIs svar fremgår det at både søknader om midlertidig og varig oppholdskort i de fleste tilfeller leveres til politiet i Norge, men at enkelte søknader om midlertidig oppholdskort blir fremmet for utenriksstasjoner. For begge sakstypene har politiet myndighet til å innvilge søknader, og det er politiet som tar stilling til flertallet av sakene. Tvilssaker og avslagssaker avgjøres av UDI.

Videre opplyser UDI at en søknad anses som innlevert når søkeren har møtt opp personlig hos politiet eller utenriksstasjon med søknadsdokumentene. Ombudsmannen antar at det er fra dette tidspunktet saksbehandlingstiden anses for å begynne å løpe.

Det er forskjellige enheter i UDIs oppholdsavdeling som har ansvaret for midlertidige og varige oppholdskort. UDI opplyser at sakene i enheten som behandler varige oppholdskort i prinsippet fordeles etter opprettelsesdato etter hvert som de overføres til rette enhet i UDI, og etter ledig kapasitet hos saksbehandler. Det er noe uklart for ombudsmannen om dette også gjelder enheten som behandler midlertidige oppholdskort.

Om behandlingen av saker om varige oppholdskort opplyser UDI blant annet at:

«Politiet forsøker som hovedregel å etterspørre dokumentasjon, dersom de opplever at de trenger ytterligere dokumentasjon. Dersom saken videresendes til UDI uten slik dokumentasjon, men søkeren er gitt anledning til å levere inn, vil UDI avgjøre søknaden uten å innhente mer dokumentasjon. Dersom søkeren ikke har vært gitt anledning til å sende inn mer dokumentasjon, eller UDI ser at det ikke er etterspurt relevant dokumentasjon for en sak, gjør vi dette.»

2.2 Ombudsmannens merknader til organiseringen av arbeidet

Basert på den informasjonen UDI har gitt og opplysninger fra andre saker hos ombudsmannen, legges det til grunn at UDI praktiserer en såkalt siloordning. Søknadene legges i kø og blir først fordelt til – og vurdert av – saksbehandler når denne har ledig kapasitet. Slik ombudsmannen forstår ordningen, er det først på dette tidspunktet saken får en saksbehandler.

UDI ser ut til å prioritere søknadene ut fra «opprettelsesdato etter hvert som de overføres til UDI og rette enhet og etter ledig kapasitet hos saksbehandler». Slik ombudsmannen oppfatter dette, behandles sakene ut fra når de kom inn til UDI, og ikke ut fra når søknadsdokumentene ble overlevert til førstelinjen. En slik ordning medfører at saker som har hatt lang behandlingstid i førstelinjen ikke får noen særskilt prioritet, og dermed vil kunne få unødvendig lang total behandlingstid. UDI bør derfor vurdere om dagens rutine for prioritering mellom saker er den mest hensiktsmessige.

3. Utlendingsforvaltningens saksbehandlingstider

3.1 Ombudsmannens spørsmål og UDIs svar

Ombudsmannen bad UDI om en oversikt over:

• antallet innkommede og avsluttede saker om midlertidig og varig oppholdskort de siste tre årene og hittil i år.
• utviklingen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid og antall saker med behandlingstid på mer enn seks måneder i samme perioder.
• antall uavsluttede saker for disse sakstypene per i dag, alder på sakene som i dag behandles og gjennomsnittlig og median saksbehandlingstid.

Videre ble UDI blant annet bedt om å redegjøre for årsakene til antallet saker med lenger behandlingstid enn de lovbestemte behandlingsfristene.

Nedenfor følger UDIs redegjørelse for sakstall og behandlingstider angitt i dager. Tallene for 2015 gjelder perioden fram til UDIs utarbeidelse av deres svar til ombudsmannen 11. november 2015. Alle tall fra 2015 nedenfor gjelder denne perioden.

Median og gjennomsnittlig behandlingstid for saker om midlertidig oppholdskort behandlet i UDI:

Median og gjennomsnittlig behandlingstid for saker etter utlendingsloven § 114 avgjort av UDI eller av politiet: 

Saker om midlertidig oppholdskort behandlet i UDI med lengre behandlingstid enn seks måneder:

Videre fremgår det at UDI ved utarbeidelsen av sitt svar til ombudsmannen hadde 199 ubehandlede saker om midlertidig oppholdskort, hvorav 98 saker var eldre enn seks måneder.

Median og gjennomsnittlig behandlingstid i UDI for saker om varig oppholdskort:

Saker om varig oppholdskort avgjort i UDI med lengre behandlingstid enn seks måneder:

Ved utarbeidelsen av oversikten til ombudsmannen hadde UDI 15 ubehandlede saker om varig oppholdskort, jf. utlendingsloven § 116, hvorav ingen var eldre enn den lovpålagte fristen på seks måneder.

UDI opplyser at EØS-saker gis høy prioritet ved at erfarne saksbehandlere arbeider spesielt med denne porteføljen. Samtidig påpekes det at UDI på grunn av saksmengden og kompleksiteten i sakene likevel ikke har klart å behandle alle innkomne saker innen seks måneder.

Som begrunnelse for lange saksbehandlingstider har UDI blant annet oppgitt at det i mange saker er behov for utredning og innhenting av opplysninger ut over de som følger med søknaden, og det som eventuelt er innhentet av politiet. Om dette uttaler de blant annet:

«Hovedvekten av sakene som blir sendt til UDI har hittil vært for dårlig opplyste og partene har ikke blitt oppfordret til å sende inn ytterligere opplysninger. UDI har derfor enten sendt sakene tilbake til politiet for intervju eller sendt brev til søker/EØS-borgenen for innhenting av flere opplysninger.

Vi ser også en økning av potensielt misbruk av EØS-regelverket. Disse sakene omhandler ofte mistanker om pro forma ekteskap eller arbeidsforhold, eller norske borgere som hevder å være omfattet av EØS-regelverket etter å ha oppholdt seg i andre EU/EØS-land i en periode. Disse sakene er ofte komplekse og det er utfordrende for UDI å behandle ferdig sakene innen seks måneder blant annet på grunn av behov for ytterligere undersøkelser i sakene.»

For saker om varig oppholdskort opplyser UDI at tvilsspørsmål i de fleste søknadene knytter seg til samlivsbrudd, og om søkeren som følge av dette har mistet eller bevart oppholdsretten.

4.  Ombudsmannens merknader til saksbehandlingstidene

Behandlingsfristene på seks måneder er ikke en målsetning for gjennomsnittlig eller median saksbehandlingstid. Fristene er en forpliktelse for forvaltningen som gjelder i hver enkelt sak.

Det fremgår av UDIs oversikt at de fleste sakene om midlertidig oppholdskort som oversendes til og avgjøres av UDI, har lenger total saksbehandlingstid enn den lovbestemte seksmånedersfristen. Tallene for 2015 frem til utarbeidelsen av UDIs redegjørelse viser at behandlingsfristen ble brutt i 252 av 305 saker, noe som tilsvarer om lag 83 % av sakene. I 2014 ble fristen brutt i 291 av 328 saker (89 %).

Det ser derimot ut til at de aller fleste sakene som avgjøres i politiet, behandles godt innenfor seksmånedersfristen, da median saksbehandlingstid for alle saker fra 2015 etter utlendingsloven § 114 (avgjort i politiet eller UDI) var på 99 dager. Dette er bra, da de fleste sakene (875 av 1180 saker i 2015) avgjøres av politiet.

Tallene for behandlingen av saker om varig oppholdskort viser på sin side en klar forbedring. Riktignok hadde 36 av 74 saker i 2015 lenger behandlingstid enn seks måneder, men ved utarbeidelsen av svaret til ombudsmannen hadde UDI kun 15 ubehandlede saker om varig oppholdskort. Da det opplyses at ingen at disse var eldre enn 6 måneder, ser behandlingstidene på dette området nå ut til å være under kontroll.

Behandlingstidene i sakene som avgjøres av UDI skyldes også den tid det tar å forberede sakene hos utenriksstasjonene og politidistriktene. Ombudsmannen har forståelse for at kompleksitet, mistanke om misbruk av regelverket og utilstrekkelig saksopplysning er forhold som kan øke behandlingstiden i enkelte saker. UDI har plikt til å sørge for en forsvarlig utredning av saken, jf. forvaltningsloven § 17, og det kan ta tid å innhente informasjon, foreta vurderinger og eventuelt gjennomføre avklaringer med andre forvaltningsorganer.

Forvaltningen er likevel forpliktet til å følge behandlingsfristene. Når oversikten fra UDI viser at den lovpålagte behandlingsfristen ble oversittet i mer enn 80 % av sakene om midlertidig oppholdskort behandlet av UDI i 2015, og at situasjonen var noenlunde den samme i 2014 og 2103, er ikke dette akseptabelt.

Ikke bare hensynet til den enkelte søker, men også hensynet til borgernes respekt for forvaltningen og rettsregler tilsier at forvaltningen må følge lovpålagte frister. Utlendingsforvaltningen forvalter et regelverk med mange frister som gjelder for enkeltpersoner, og hvor fristoversittelser fra enkeltpersoner kan innebære store konsekvenser for dem. UDI kan derfor ikke tillatte seg å ha sakstyper hvor en lovbestemt behandlingsfrist over flere år oversittes i flertallet av sakene.

5.  Ressurssituasjonen

5.1 Spørsmålene herfra og UDIs svar

UDI ble bedt om å redegjøre for den nåværende ressurssituasjonen, og om denne anses som tilfredsstillende for å kunne redusere saksbehandlingstiden fremover. I UDIs svarbrev fremkommer det imidlertid ingen opplysninger om ressurssituasjonen.

5.2 Ombudsmannens merknad til ressurssituasjonen

Det faller utenfor ombudsmannens område å uttale seg om bevilgningsmessige spørsmål. Det er likevel grunn til å understreke ansvaret som blant annet det ansvarlige departement har til å sørge for at det blir stilt tilstrekkelig ressurser til disposisjon for virksomheten, slik at lovbestemte saksbehandlingsfrister blir overholdt. Ombudsmannen legger til grunn at UDI holder Justis- og beredskapsdepartementet orientert om situasjonen, og at UDI, eventuelt i samarbeid med departementet, fastsetter de nødvendige tiltak for å kunne behandle sakene innenfor lovens behandlingsfrister.

6. Tiltak som er eller vil bli iverksatt for å redusere saksbehandlingstiden

6.1 Spørsmålene herfra og UDIs svar

Ombudsmannen bad UDI opplyse om hvilke tiltak som er eller vil bli satt i verk for å redusere saksbehandlingstiden, både i politidistriktene og i UDI.

I svaret hit har UDI opplyst at det er av stor betydning for saksbehandlingstiden at sakene er tilstrekkelig opplyste når de kommer til UDI. I den forbindelse har UDI arbeidet med å tilpasse sjekklister som blir tilgjengelig for søker når søknad om midlertidig oppholdskort er registrert på UDIs søknadsportal (SPN). Sjekklisten inneholder de dokumentene som er nødvendige for at UDI skal kunne behandle saken. Tilsvarende lister er også utarbeidet for søkere om varig oppholdskort, og er tilgjengelige på nettsidene til UDI. Listene er ikke ment som uttømmende lister, men gir eksempler på hva som kan være tilstrekkelig informasjon.

Videre har UDI gitt følgende redegjørelse for tiltak som er rettet mot førstelinjen:

«Vi har også jobbet med tiltak for å få ned liggetiden av tvilssakene hos politiet før de sendes til UDI og tiltak for at sakene skal være tilstrekkelig opplyst før de blir sendt til oss.

EØS-regelverket har vært og vil være et hovedtema for regionalsamlingene for politiet. UDI presiserer på samlingene at det er avgjørende at nødvendig informasjon innhentes raskt. Vi ber videre om at tvilssaker oversendes til UDI så snart nødvendige dokumenter er fremlagt, slik at vi kan behandle sakene ferdig så raskt som mulig, senest innen 6 måneder.»

Når det gjelder interne tiltak uttalte UDI:

«Som et tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden har OFAM 1[avdelingen som behandler saker om midlertidig oppholdskort] i løpet av høsten 2015 begynt å sile sakene når de kommer til UDI. Dette for at saker som har behov for intervju i saken så raskt som mulig blir sendt til politiet. Saker som raskt kan avgjøres har nå blitt behandlet med en gang. Vi håper at dette på sikt fører til at vi klarer å behandle de fleste sakene innen den lovpålagte fristen.»

6.2 Ombudsmannens merknader til tiltakene

Det er positivt at UDI arbeider med tiltak for å få ned de lange behandlingstidene. Dersom de nevnte tiltakene ikke raskt viser seg egnet til å redusere behandlingstidene til seks måneder eller mindre, må UDI iverksette ytterligere tiltak og om nødvendig tilføre mer ressurser.

7. Informasjon til søkerne og deres fullmektiger under sakens gang

7.1 Spørsmålene herfra og UDIs svar

Ombudsmannen bad UDI om å redegjøre for hvilken informasjon de gir søkere under sakens gang. De ble blant annet spurt om de sender ut foreløpige svar og forsinkelsesmeldinger, og om det ved eventuelle slike utsendelser gis et konkret anslag av den forventede behandlingstiden i den enkelte sak.

I sitt svar opplyste UDI at søkerne og deres fullmektiger holdes orientert om saksbehandlingen gjennom automatiske meldinger til søkerne på ulike stadier i behandlingsprosessen. Om bruken av automatiske meldinger i saker om midlertid oppholdskort uttalte de følgende:

«Det sendes automatiske meldinger (eMeldinger) i alle saker der det har blitt søkt om oppholdskort for familiemedlemmer av EØS-borgere hos politiet eller utenriksstasjoner. Når UDI oppretter en sak eller hvor politiet/utenriksstasjoner ekspederer en sak til UDI får søker en eMelding med informasjon om at saken er opprettet hos UDI eller ekspedert fra politi/utenriksstasjon. I denne eMeldingen er det en link til UDIs nettsider om saksbehandling. Pr i dag fremgår det av opplysningene på denne siden at saksbehandlingstiden er på seks måneder og at hvis UDI må gjøre ekstra undersøkelser, kan det ta lengre tid før søker får svar.  Hvis UDI bruker mer tid, informerer vi om at UDI vil gi beskjed på e-post eller SMS. UDI bruker e-postadressen/telefonnummeret som søker har registrert inn i Søknadsportalen. UDI sender videre eMeldinger hvis saken sendes til politiet, samt når saken returneres til UDI for videre behandling.

Om forsinkelsesmeldinger gav UDI følgende redegjørelse:

«Hvis saken ikke blir behandlet innen den lovpålagte fristen får søker en eMelding om dette. Denne eMeldingen sendes 165 dager etter at saken har blitt opprettet. UDI sender også eMeldinger en gang pr måned under hele saksbehandlingstiden med informasjon om at saken fortsatt ligger i kø for å bli behandlet. Ettersom disse eMeldingene blir generer automatisk i vårt datasystem er det ikke mulig å informere om når saken kan forventes å bli ferdigbehandlet.»

Om automatiske meldinger i saker om varig oppholdskort uttalte UDI:

«Vi sender ut automatiske e-meldinger i sakene når sakene er korrekt opprettet og registrert fra politiet. Først ved oversendelse fra politiet til UDI, deretter hver måned. Dersom saksbehandlingstiden overskrider forventet saksbehandlingstid, sender vi ut meldinger hver måned, der vi informerer om at saken fortsatt er til behandling. UDI foretar ingen konkret vurdering av når saken kan forventes ferdigbehandlet.»

UDI har videre opplyst at det inntil nylig ble informert på UDIs nettsider at forventet saksbehandlingstid for søknad om varig oppholdskort var ni måneder, noe som skyldtes manglende oppdateringer. Dette skal nå være rettet til seks måneder, hvilket «gjenspeiler den faktiske nåsituasjonen».

7.2 Ombudsmannens merknader til den informasjon som gir søkerne og deres fullmektiger

Plikten til å gi foreløpig svar er regulert i forvaltningsloven § 11a annet og tredje ledd:

«Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angis når svar kan ventes. […]

I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt.»

Hvis en sak ikke behandles innen den behandlingstiden som ble angitt i det foreløpige svaret, følger det av god forvaltningsskikk at forvaltningen skal orientere om forsinkelsen og om ny forventet behandlingstid.

Basert på svaret fra UDI ser det ut til at de elektroniske meldingene som sendes ut når saken mottas og når den eventuelt oversendes UDI, verken informerer om den lovpålagte behandlingsfristen på seks måneder eller reell forventet saksbehandlingstid (konkret for saken eller generelt for sakstypen). Noe informasjon om behandlingstid er likevel tilgjengelig for søkerne på UDIs hjemmesider, som UDI opplyser at det er lenket til i den elektroniske meldingen som sendes søker når det opprettes sak hos UDI. På hjemmesidene fremgår nå følgende informasjon om behandlingstid for søknad om oppholdskort:

«I dag tar det normalt 6 måneder fra du leverte dokumentene dine hos politiet, eller på ambassade, konsulat eller søknadssenter i utlandet, til vi har behandlet saken din ferdig.

Denne saksbehandlingstiden kan endre seg. Vi oppdaterer informasjonen på denne siden en gang i måneden.

Hvis UDI må gjøre ekstra undersøkelser, kan det ta lengre tid før du får svar. Hvis vi bruker mer tid, vil vi gi deg beskjed på e-post eller SMS. Vi bruker e-postadressen/telefonnummeret som du fylte inn i Søknadsportalen.»

Hjemmesidenes opplysning om en behandlingstid på seks måneder stemmer noenlunde med tallet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle saker etter § 114 (avgjort av UDI eller politiet). For de sakene som avgjøres av UDI, er opplysningen imidlertid ikke riktig. Saker om midlertidig oppholdskort som avgjøres av UDI hadde ut fra tallene for 2015 en gjennomsnittlig behandlingstid på om lag ett år, og en median behandlingstid på 244 dager.

Etter ombudsmannens syn krever forvaltningsloven § 11a og god forvaltningsskikk at det sendes et foreløpig svar som opplyser om den lovpålagte behandlingsfristen og om reell forventet saksbehandlingstid. Om dette gjøres direkte i en elektronisk melding eller via en link til en nettside, er ikke avgjørende. Dersom det ikke kan gis en individuell vurdering av forventet behandlingstid kan det opplyses om reell gjennomsnittlig eller median behandlingstiden for den aktuelle sakstypen. Når saker oversendes UDI må det opplyses om forventet behandlingstid for saker avgjort av UDI, som i dag er vesentlig lengre enn saker avgjort av politiet og vesentlig lengre enn behandlingsfristen. I saker som skal avgjøres av UDI må det også opplyses om årsaken til at forventet behandlingstid er lengre enn behandlingsfristen, og det er etter ombudsmannens syn rimelig å beklage den forventede fristoversittelsen.

I saker hvor den behandlingstiden en søker er forespeilet i en elektronisk melding (gjennom lenken til UDIs nettsider) oversittes, bør det sendes ut en melding om forsinkelse. Forsinkelsesmeldingen bør gi informasjon om hvorfor saken er forsinket, og anslå når den kan forventes ferdigbehandlet. En henvisning til den generelle behandlingstiden angitt på UDIs nettsider er ikke tilstrekkelig hvis denne tiden alt er oversittet. En angivelse av korrigert behandlingstid bør helst baseres på en individuell vurdering av saken. Dersom dette ikke er mulig, må UDI vurdere om det kan informeres om når det store flertallet av sakene kan forventes ferdigbehandlet. Dette kan for eksempel være når 90 % av sakene erfaringsmessig vil være ferdigbehandlet. Dersom en sak heller ikke ferdigstilles innen en slik korrigert angivelse av behandlingstiden, må det etter ombudsmannens syn kunne gis opplysninger om forventet behandlingstid og årsaken til forsinkelse, som er basert på en konkret vurdering av den aktuelle saken. Dette vil i så fall kun gjelde de om lag 10 % av sakene som tar lengst tid.

8. Oppsummering

Undersøkelsen viser at utlendingslovens og EØS-rettens behandlingsfrist på seks måneder ble brutt i et klart flertall av de sakene om oppholdskort som ble avgjort av UDI i årene 2013, 2014 og 2015. Behandlingsfristen gjelder for hver enkelt sak, og fristoversittelser av et slikt omfang som undersøkelsen viser kan ikke aksepteres. Både hensynet til den enkelte søkers rettigheter og til borgernes respekt for forvaltningen tilsier at utlendingsmyndighetene må følge lovpålagte behandlingsfrister.

Den informasjonen UDI gir søkerne og deres fullmektiger om behandlingsfristen, reell forventet behandlingstid og forsinkelser under sakens gang er heller ikke fullt ut tilfredsstillende.

Ombudsmannen vil fortsette å følge UDIs behandlingstider i disse sakene, og ber UDI om en tilbakemelding på hva de vil gjøre med situasjonen.