Sakens bakgrunn
Klager soknet til A skole i Drammen kommune. Før oppstart på ungdomsskolen informerte foreldrene skolen om at de var i gang med å bygge hus et annet sted i kommunen. På bakgrunn av denne informasjonen ble det truffet vedtak om at klager skulle gå på skolen som lå nærmest ny bolig, B skole. Dette påklaget foreldrene da de ønsket at datteren skulle begynne på A skole fordi et søsken gikk på skolen, og det var usikkert når familien skulle flytte til ny bolig. Klager fikk medhold og vedtak om rett til plass på A skole fra høsten 2017.
Familien flyttet til ny bolig i desember 2018. I vedtak 30. november 2018 ble klager tildelt plass i niende klasse ved B skole. Avgjørelsen ble klaget inn til Fylkesmannen i Oslo og Viken uten at dette førte frem. Klager fortsatte å gå på A skole under klagebehandlingen.
Klagers foreldre brakte Fylkesmannens vedtak inn for ombudsmannen. I klagen anførte de i hovedsak at hva som var barnets beste skulle ha vært tillagt mer vekt i klagebehandlingen enn hensynet til det kommunale selvstyret. De viste også til at skolen hadde gjort mange feil i saksbehandlingen.
Våre undersøkelser
Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere og tok opp følgende punkter i brev 29. august 2019 til Fylkesmannen:
1. Vi ba Fylkesmannen vurdere om det var lagt for stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret i saken. I Fylkesmannens vedtak 19. juli 2019 sto det at det var «lagt stor vekt på det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet». Imidlertid står det i opplæringslova § 15-1 tredje ledd at det skal legges vekt på det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet, og ikke «stor vekt».
2. Fylkesmannen ble bedt om mulig utdype hvorfor det var konkludert med at det ikke forelå saksbehandlingsfeil hos kommunen selv om Fylkesmannen mente det var «uklart» om det hadde vært foretatt en vekting av barnets beste mot andre hensyn, slik som likebehandling og kapasitet.
3. Vi ba Fylkesmannen opplyse om kapasiteten til den tidligere nærskolen var undersøkt, og om klageren kunne ha beholdt plassen ut niende og tiende trinn.
4. Vi ba også opplyst om Fylkesmannen hadde undersøkt om andre barn som har klagerens tidligere skole (skole A) som nærskole sto i fare for å ikke få plass.
5. Drammen kommune har utarbeidet en veileder til hvordan skolekretser skal praktiseres i skolebyttesaker. Vi spurte om Fylkesmannen hadde fått opplyst fra Drammen kommune hvordan veilederen praktiseres for barn som skal begynne i tiende trinn.
6. Til sist ba vi opplyst om hva som var grunnen til at Fylkesmannen hadde forstått veilederen slik at den kun omfatter elever som «går på 10. trinn» og ikke de som skal begynne på siste trinn når det gjelder retten til å fortsette på tidligere nærskole.
Fylkesmannen svarte i brev 11. oktober 2019. Fylkesmannens svar fremgår nedenfor under ombudsmannens vurdering. Avslutningsvis beklaget Fylkesmannen at saken hadde tatt lang tid å klagebehandle. Forsinkelsen skyldtes stor saksmengde kombinert med vakanser i forbindelse med sammenslåingen av flere fylkesmannsembeter.
Klagers foreldre innga merknader til Fylkesmannens svar. Merknadene ble oversendt til Fylkesmannen til orientering.
Ombudsmannens syn på saken
1. Rettslige utgangspunkter
Elever har rett til å gå på den skolen som «ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til», jf. opplæringslova § 8-1 første ledd. Etter tredje ledd kan en elev søke om å bli tatt inn på en «annan skole enn den eleven soknar til».
Forvaltningsloven §§ 33 og 34 gir regler for klageinstansens avgjørelsesmyndighet og saksbehandling. Etter forvaltningsloven § 33 femte ledd har Fylkesmannen en selvstendig plikt til å «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». I § 34 annet ledd fremgår det:
«Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. … Det skal fremgå av vedtaket hvordan klageinstansen har vektlagt hensynet til det kommunale selvstyret.»
Innenfor det som er påklaget har Fylkesmannen plikt til å vurdere alle sider ved vedtaket, likevel slik at overprøvingen av selve skjønnsutøvelsen skal ta hensyn til det kommunale selvstyret.
Med virkning fra 1. januar 2018 ble ordlyden i forvaltningsloven § 34 annet ledd endret slik at statlige klageinstanser skal «legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn». Imidlertid unntok departementet saker om skolebytte etter opplæringslova fra lovendringen. Det var hensynet til barnets beste som var begrunnelsen for dette, se Prop. 64 L 2016–2017 punkt 3.6.2. Fylkesmannen skal derfor i saker om skolebytte «leggje vekt på omsynet til det kommunale sjølvstyret ved prøving av det frie skjønet», jf. opplæringslova § 15-1 tredje ledd, og ikke «stor vekt» slik som ved behandling av andre klager over kommunale vedtak.
At hensynet til barnets beste er grunnleggende ved alle avgjørelser som gjelder barn, er slått fast i Grunnloven § 104 annet ledd. Forvaltningen er også forpliktet til å følge FNs barnekonvensjon, som gjelder som norsk lov med forrang fremfor annen lovgivning, jf. menneskerettsloven § 2-3. Barnekonvensjonen art. 3 nr. 1 lyder:
«Ved alle handlinger som vedrører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
Høyesterett har ved flere anledninger gjennomgått prinsippets betydning i enkeltsaker. I Rt. 2015 s. 93 avsnitt 65 er det vist til at
«Artikkel 3 nr. 1 er også en prosedyrebestemmelse, i den forstand at avgjørelser som gjelder barn, både må vise at barnets interesser er identifisert, og hvordan de er veiet mot andre hensyn. I avsnitt 36-40 utdyper Barnekomiteen selve normen. Det fremgår at hensynet til barnet ikke er det eneste, og heller ikke alltid det avgjørende, jf. her også plenumsdommen i Rt. 2012 s. 1985 avsnitt 134-136. Men komiteen understreker at ved avveiningen mot andre interesser skal hensynet til barnets beste ha stor vekt – det er ikke bare ett av flere momenter i en helhetsvurdering: Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen.»
Prinsippets innhold er utdypet som følger i Høstmælingen, Kjørholt og Sandberg (red) Barnekonvensjonen – Barns rettigheter i Norge 3. utg. 2016) side 68:
«I enkeltsaker er poenget at det skal skje en konkret og individuell vurdering av hva som er best for det barnet saken gjelder, innenfor de rammene lovgivningen trekker opp.»
Drammen kommune har utarbeidet en veileder der det står bl.a. følgende om behandlingen av skolebyttesaker:
«6 a) Elevene ved foresatte har rett til å søke om å gå på annen skole enn nærskolen etter skolekretsgrensene: (§ 8.1 2.ledd: etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til) Hver søknad skal behandles individuelt med utgangspunkt i at skolene er likeverdige. Vennskap/tilhørighet, skolevei, skolens kapasitet og likebehandling av kommunens innbyggere vil oftest måtte behandles. Barnets beste skal alltid behandles. Hvert moment skal tillegges vekt, barnets beste vil ikke alltid trumfe andre hensyn. I stor grad vil hensynet til skolens kapasitet og avstand til skolen være tungtveiende. Videre plikter vi å ivareta likebehandling. Om søknaden vil skape presedens som får følger for skolen, må dette også belyses. Søknad rettes til nærskolen og saksbehandles etter punkt 3-5.
…
c) Ønske om å beholde skoleplass etter flytting: I utgangspunktet gjelder skolekretsgrensene ved flytting, men det kan være tyngre vekting på tilhørighet. Her vil elevens alder være en viktig saksopplysning. Elever i tiende klasse på ungdomsskolen kan få en unødig påkjenning ved flytting.»
2. Fylkesmannens behandling
I Fylkesmannens vedtak 19. juli 2019 sto det følgende om vektingen av de ulike relevante momentene i saken:
«[A] skole i liten grad har vist at de har vurdert hensynet til vennskap/tilhørighet, tatt stilling til barnets beste og veid dette hensynet opp mot andre hensyn. Selv etter at Fylkesmannen har bedt om nærmere redegjørelse knyttet til dette, fremstår det uklart for oss om skolen egentlig har tatt stilling til hva som ville vært det beste for [klager] og hvordan de har vektet dette opp mot andre hensyn. Ut fra sakens opplysninger fremstår det for Fylkesmannen som om det beste for [klager] ville vært å fortsette på [A] skole, hvor hun har en sterk tilknytning, det året hun nå har igjen av ungdomsskolen. Det er utvilsomt at det å skulle bytte skole i ungdomsskoletiden, når hverken hun selv, foreldrene eller vennene ønsker dette, vil kunne være en belastning for henne.
Til dette vil Fylkesmannen imidlertid bemerke at hensynet til det enkelte barnet må veies opp mot interessene til andre barn og tungtveiende offentlige interesser. Som eksempler på slike interesser er kommunens forpliktelse til å oppfylle nærskoleretten for alle barn og ivareta et trygt og sikkert miljø for elevene.
…
Fylkesmannen er enig i at det er hensyn som på kort sikt taler for at det er til [klagers] beste å få fortsette på [A] skole etter flytting. Drammen kommune har imidlertid vurdert at de individuelle forholdene som gjør seg gjeldende for [klager] ikke er av en slik karakter at de veier tyngre enn eksempelvis hensyn til likebehandling, skolenes kapasitet og avstand. Dette er lovlige hensyn å legge vekt på når spørsmål om skolebytte skal avgjøres. Fylkesmannen vurderer at barnets beste vil kunne bli ivaretatt på [B] skole.»
Vedtakets konklusjon var som følger:
«Slik saken er opplyst for klageinstansen, kan vi ikke se at Drammen kommune/[A] skole, har gjort feil med hensyn til rettsanvendelse, saksbehandling, faktum eller under utøvelsen av forvaltningsskjønnet. Fylkesmannen har vurdert alle sider av saken, og har forståelse for at det kan være hensyn som taler for at [klager] får fortsette på [A] skole etter flytting. Vi kan imidlertid ikke se at de momenter som kommer frem i søknaden, klagen eller etterfølgende korrespondanse er så tungtveiende at de gir tilstrekkelig grunnlag for å sette kommunens vedtak til side. Vi har i den forbindelse lagt stor vekt på det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønnet. Vi kan ikke se at Drammen kommune/[A] skole har foretatt usaklig forskjellsbehandling da saken ble behandlet. Kommunen kan heller ikke anses å ha tatt utenforliggende hensyn eller å ha misbrukt sin [sic]. På bakgrunn av det ovenfor nevnte, har Fylkesmannen kommet til at [A] skoles vedtak opprettholdes.»
3. Ombudsmannens vurdering
Spørsmålet for ombudsmannen er om Fylkesmannen i lys av de krav som stilles til klagevurderingen, har foretatt en tilstrekkelig konkret og individuell vurdering av klagen. Særlig er det spørsmål om de hensyn som er trukket frem, gjør seg gjeldende i saken. Videre er det spørsmål om behandlingen av saken i kommunen, ga fylkesmannen tilstrekkelig grunnlag til å vurdere hensynet til det kommunale selvstyret.
Barnets beste
Fylkesmannen har under klagebehandlingen innhentet opplysninger om hva som var det beste for klageren, avstand fra nytt bosted til de to skolene og mer informasjon om kommunens veileder. Til ombudsmannen svarte Fylkesmannen:
«Uklarheten knyttet seg til om skolen hadde vurdert hensynet til elevens beste. I den etterfølgende behandlingen av klagen innhentet vi ytterligere opplysninger fra både skolen og kommunen, slik at saken ble tilstrekkelig opplyst.
Videre i saken gjør vi en konkret vurdering av hva som etter vårt syn vil være til [klagers] beste. Deretter veier vi hensynet til [klagers] beste opp mot interessene til andre barn og tungtveiende offentlige interesser. Mangler ved skolens saksbehandling er etter vår vurdering dermed reparert i forbindelse med klagesaksbehandlingen.
Vi ser at hovedkonklusjonen vår, om at «skolen ikke har gjort feil med hensyn til rettsanvendelse, saksbehandling, faktum eller under utøvelse av forvaltningsskjønnet», burde ha vært mer nyansert. Vår vurdering var at skolens saksbehandlingsfeil ikke hadde betydning for resultatet i saken, og dette burde fremkommet tydeligere i vår konklusjon.»
Ombudsmannen er enig med Fylkesmannen i at saken etter Fylkesmannens behandling var godt nok opplyst om hva som var klagers beste, jf. kravene i forvaltningsloven § 33 femte ledd. Imidlertid fremstår det som uklart om det i saken er foretatt en individuell og konkret vurdering og avveining av hensynene som ble opplyst å veie tyngre enn hensynet til klagers beste. Det vil si hensynene til kapasitet, avstand og likebehandling.
Kapasitet
Om kapasitetshensynet svarte Fylkesmannen til ombudsmannen at det ikke var funnet nødvendig å «gå nærmere inn på» kapasitet på den skolen klager ønsket å fortsette på «[da] saken handler om å beholde plass etter flytting, er det gitt at det var plass til eleven både våren 2019 og på neste års 10. trinn». Det var heller ikke nødvendig å vurdere om andre barn sto i fare for ikke å få plass på skolen. Dette ble begrunnet med at:
«Denne problemstillingen kommer sjelden på spissen i saker om å beholde skoleplass for elever som flytter i løpet av skoleåret. På det aktuelle trinnet blir dette først aktuelt dersom kapasiteten er helt sprengt, og skolen er kjent med at det kommer til å flytte en eller [flere] elever til skolens område.»
I klagevedtaket har ikke Fylkesmannen berørt spørsmålet om kapasitet i særlig grad. Det er vist til at «tungtveiende offentlige interesser» taler mot skolebytte uten at det er utdypet hva dette er. Videre er kommunens forpliktelse til å «oppfylle nærskoleretten for alle barn og ivareta et trygt og sikkert miljø for elevene» fremhevet. Dette kan leses som en generell henvisning til at kapasitet på de ulike skolene var en av grunnene for at skolekretsbestemmelsene ble innført i sin tid, men det er vanskelig å se hvordan det er relevant for avgjørelsen i den aktuelle klagesaken.
Ombudsmannen vil påpeke at både forarbeidene til opplæringslova og kommunens egen veileder viser til at kapasitet er relevant å vurdere i skolebyttesaker. I kommuneveilederen er det også vist til at det er et tungtveiende moment. I så fall må kapasiteten på skolene undersøkes konkret, og undergis en individuell vurdering i hver enkelt sak.
Fylkesmannens svar til ombudsmannen forstås slik at det i praksis ikke ville være et problem med kapasiteten på A skole i denne saken. Foreldrene til klager har i merknadene hit opplyst at det er kjent i kommunen at det var større kapasitetsproblemer ved B skole enn ved A skole der hun allerede gikk. Som et selvstendig argument mot skolebytte, har kapasitet dermed ingen vekt i dette tilfellet. Slik ombudsmannen ser det vil tvert imot hensynet til kapasitet være et argument for å innvilge søknaden så lenge skolebyttet ikke var til hinder for at nærskoleretten ble oppfylt for andre elever.
Avstand
Hensynet til avstand vil være ivaretatt i nærskolevedtak i medhold av § 8-1 første ledd. I saker om skolebytte vil det som oftest være en skole som ligger lenger unna enn nærskolen, som det søkes om overføring til. Avstanden kan derfor ikke isolert sett være et argument for at en ikke får bytte skole. Det må gjøres en konkret vurdering av skolevei, hvor stor avstandsforskjellene er mv. I denne saken er det opplyst at det er 1,8 km til B skole og 2,4 km til A skole fra klagers nye bosted. Kommunen opplyste til Fylkesmannen at avstanden mellom nytt hjem og skolene gjør at klager tilhører en ny skolekrets, men så langt ombudsmannen kan se er det ikke foretatt en vurdering av at det kun er 600 meter lenger fra ny bolig til gammel skole sammenlignet med avstanden til den nye nærskolen.
Fylkesmannen skriver at «[t]opografisk ligger A skole nå på andre siden av elven fra der familien nå bor», uten at det er utdypet om dette er et argument for eller imot skolebytte. Slik ombudsmannen ser saken, kan en økt avstand på 600 meter i seg selv ikke være et moment som taler mot skolebytte for en elev i ungdomsskolen. Skulle det være særskilte trafikale forhold som gjør ulempen eller trafikkfaren spesielt stor ved å fortsette på gammel skole etter flyttingen, er det et moment som må undersøkes og omtales særskilt.
Likebehandling
Når det gjelder hensynet til likebehandling finner ombudsmannen grunn til å påpeke at all den tid opplæringslova § 8-1 tredje ledd åpner for å innvilge skolebytte, og Drammen kommune har utarbeidet retningslinjer for slike saker, kan ikke hensynet til likebehandling forstås så strengt at ingen i kommunen gis rett til å beholde skoleplassen etter flytting.
Det er i den forbindelse grunn til å minne om at det er den usaklige forskjellsbehandlingen som ikke skal forekomme. Det er likebehandling i forvaltningsrettens forstand når alle søknader om skolebytte vurderes ut fra de samme relevante kriteriene, på et tilstrekkelig opplyst faktagrunnlag og innenfor korrekte rettslige rammer. At resultatet da kan falle ulikt ut i ulike saker, er helt naturlig og representerer ikke noe brudd på likebehandlings-prinsippet. Også når det gjelder dette momentet savner ombudsmannen en nærmere vurdering av klagers sak, og at det angis konkret hvorfor det å innvilge søknaden bryter med likebehandlingsprinsippet.
Tilhørighet
Kommunens veileder fremhevet at elever på 10. trinn kunne få en unødvendig påkjenning ved å ikke få beholde skoleplass ved flytting. Fylkesmannen svarte ombudsmannen at de forsto Drammen kommune slik at det var elever som hadde begynt på 10. trinn som var tilgodesett med et særlig vern etter kommunens veileder, og at også ordlyden til veilederen talte for denne forståelsen.
I denne saken ble kommunens avgjørelse tatt når klageren hadde igjen ett halvt år av 9. klasse. Da Fylkesmannens avgjørelse forelå var hun ferdig med 9. klasse og skulle begynne på siste år. Etter ombudsmannens syn er ikke hensynene som ligger bak vernet av de som allerede går i 10. klasse, særlig svakere for de som snart skal påbegynne siste år på ungdomsskolen. Det er derfor vanskelig å se hvorfor det skal trekkes et skille rett før oppstart av nytt skoleår.
Etter ombudsmannens syn mangler det også en konkret vurdering av betydningen av at det i veilederen er fremhevet at i saker om ønske om å beholde skoleplass etter flytting, skal hensynet til tilhørighet gis tyngre vekt enn hensynene som taler for at skolekretsen skal følges. Det minnes om at Barnekomiteen har understreket at ved avveiningen mot andre interesser skal hensynet til barnets beste ha stor vekt. Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen.
Etter spørsmål fra fylkesmannen under klagebehandlingen, opplyste kommunen at kontaktlærer hadde hatt dialog med klageren om skolebytte og at klager da hadde uttrykt at hun ønsket å fortsette på skolen. Kommunen skrev at «dette er hensyntatt i saksbehandling, men skolen vurderer at eleven ikke vil lide overlast ved å bytte skole». Fylkesmannen uttalte i klagevedtaket at opplysningene i saken tilsa at det var til klagers beste å kunne fortsette på A skole og viste til tilhørighet, hva hun, hennes foreldre og venner ønsket, og at det ville være en belastning å bytte skole for det året hun hadde igjen på ungdomsskolen.
Hensynet til barnet beste talte derfor med tyngde for at søknaden ble innvilget. Samtidig innebar verken hensynene til kapasitet, avstand eller likebehandling, slik gjennomgangen ovenfor viser, noe avgjørende grunnlag for ikke å innvilge søknaden om skolebytte. Det gjenstår da bare å vurdere hensynet til det kommunale selvstyret.
Hensynet til det kommunale selvstyret
I vedtaket skrev Fylkesmannen at det var lagt stor vekt på det kommunale selvstyret ved overprøvingen av kommunens skjønnsutøvelse. Fylkesmannen har på spørsmål om dette fra ombudsmannen svart at de var kjent med det skulle legges vekt på det kommunale selvstyret, og ikke stor vekt. Det var derfor feil å vise til forvaltningsloven § 34 andre ledd siste setning i denne saken. Fylkesmannen mente likevel at det ikke var lagt for stor vekt på det kommunale selvstyret i saken. Dette ble begrunnet med at Drammen kommune hadde skjerpet inn på tidligere praksis for muligheten til å få plass på en annen skole enn nærskolen ved at det var vedtatt en forskrift for skolegrenser i dette inntaksområdet (forskrift 15. juni 2010, saksnr: 09/13870-41). Fylkesmannen skrev videre:
«Etter vår vurdering vil en praksis hvor Fylkesmannen overprøver Drammen kommunes skjønn i disse sakene undergrave de hensyn kommunen har søkt å ivareta med sin kommunale forskrift.»
Hensynene bak forskriften var oppgitt å være:
«[D]els behovet for en ordnet lokal organisering av skolegrensene, dels behovet for forutberegnelighet for kommunens innbyggere, særlig elever og foreldre, samt kapasitetsproblemer ved noen av skolene i kommunen.»
Ombudsmannen følger ikke Fylkesmannens resonnement her. Forskriften regulerer skolegrenser, og hva som regnes som nærskolen jf. opplæringslova § 8-1 første ledd. Imidlertid er det kommunens skjønnsutøvelse knyttet til skolebytte etter § 8-1 tredje ledd og kommunens praktisering av retningslinjene for skolebytte, som skal kontrolleres. I den vurderingen skal Fylkesmannen, blant flere hensyn, også legge vekt på det kommunale selvstyret, jf. opplæringslova § 15-1.
Det er den kommunale skjønnsutøvelsen fylkesmannen skal vektlegge, og ikke selve resultatet av kommunens søknadsbehandling. Hvordan dette skal anvendes konkret i en klagesak, kan være vanskelig. I forarbeidene til endringen av forvaltningsloven § 34 annet ledd (Prp. 64 L (2016-2017) avsnitt 3.6.1) ble det uttalt følgende om hva som ligger i dette:
«Departementet strekar under at siktemålet med endringa er å gje det kommunale sjølvstyret større gjennomslag og samtidig ta vare på rettstryggleiken for partane på ein best mogleg måte. Som nemnt over inneber ikkje framlegget endringar i retten klageinstansen har til å overprøve rettsbruken, sakshandsaminga eller faktum, og om skjønsutøvinga inneber misbruk av myndigheit. Rettane og pliktene innbyggjarane har etter lov og forskrift, vil difor ikkje bli påverka av framlegget. Det er berre når lov eller forskrift gjev kommunen eit handlingsrom i form av val mellom fleire lovlege handlingsalternativ, at endringa betyr noko for overprøvinga i den statlege klageinstansen.»
Endringen som uttalelsen direkte gjelder, ble ikke gjort gjeldende for skolebyttesaker etter opplæringslova. Like fullt peker forarbeidene her på hva klageorganene har kompetanse til, uavhengig av om det skal legges vekt på, eller stor vekt på, hensynet til kommunalt selvstyre. Rettsanvendelsen, saksbehandlingen og at vedtaket er bygget på et korrekt og fullstendig faktisk grunnlag kan alltid prøves fullt ut. Det er når disse forutsetningene er til stede, og det som gjenstår er et valg mellom flere lovlige løsninger, at det foreligger et (fritt) kommunalt skjønn som det skal legges vekt på.
I begrunnelsen for kommunens avslag var det vist til at det ikke er fritt skolevalg i kommunen, og at rutinen er at elever som flytter ut av skolekretsen skal flyttes over til den skolen de hører til i medhold av forskriften om inntaksområder. I tillegg var det vist til likebehandlingshensynet. Dette synes først og fremst å være henvisninger til nærskoleretten, og er etter ombudsmannens syn lite treffende i vurderingen av en søknad om å beholde skoleplass etter flytting.
I denne saken kan det spørres om i hvilken grad kommunen har synliggjort at saken er avgjort i samsvar med de momentene som er gjennomgått over. Den begrunnelsen som ble gitt kan først og fremst sies å være relevant etter opplæringslova § 8-1 første ledd. Det er da vanskelig å se at det har vært utøvd en kommunal skjønnsutøvelse etter § 8-1 tredje ledd, og kommunens begrunnelse for å avslå søknaden i denne saken, ga ikke Fylkesmannen grunnlag til å kunne legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. I det minste er det vanskelig å se at det foreligger et kommunalt skjønn av en slik karakter at det i en helhetsvurdering skal veie tyngre enn hva som er barnets beste og øvrige momenter.
Oppsummering
Det kan reises spørsmål om Fylkesmannen burde ha opphevet vedtaket og hjemvist saken for ny behandling. I vurderingen av dette spørsmålet er det bl.a. grunn til å se hen til om klager har mulighet til å vinne frem. Dersom dette er tilfelle, vil det være en unødig belastning for klager å måtte gå en ny runde med vedtak i førsteinstans og deretter eventuelt en ny klage. Sånn denne saken er opplyst, mener ombudsmannen et riktig resultat i klageomgangen ville ha vært å gi klager medhold.
Klagers mor har opplyst at datteren har fortsatt på A skole fordi hun har flyttet til en adresse som ligger innenfor denne skolekretsen. Skoleåret 2019/2020 nærmer seg og slutten, og ombudsmannen ser derfor ingen grunn til å be Fylkesmannen om å behandle saken på nytt. Fylkesmannen bes imidlertid om å merke seg ombudsmannens synspunkter og legge disse til grunn i fremtidige saker om skolebytte.
Konklusjon
Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannen ikke har foretatt en tilstrekkelig konkret og individuell avveining av de ulike momentene i saken. Fylkesmannen sørget for at barnets beste ble tilstrekkelig belyst, men mange av de hensynene som ble trukket frem, gjør seg i liten grad gjeldende i saken. Kommunens utgangspunkt for behandlingen av søknaden, ga ikke Fylkesmannen grunnlag for å legge avgjørende vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Flere av momentene som på generelt grunnlag kan tale mot å beholde skoleplassen etter flytting, mener ombudsmannen ville ha talt til klagers fordel i denne saken. Etter ombudsmannens syn burde klagers søknad om skolebytte ha vært innvilget.