Oslo universitetssykehus, seksjon for psykosebehandling, Gaustad

Dårlige fysiske forhold for pasienter innlagt over tid

Under et besøk til seksjon for psykosebehandling, Gaustad, ved Oslo universitetssykehus i oktober 2017, fant ombudsmannen at de fysiske forholdene ved seksjonens skjermingsenheter var kritikkverdige.

Oppfølging

Sivilombudsmannen har publisert en rapport etter et besøk til Oslo Universitetssykehus (OUS), seksjon for psykosebehandling, Gaustad 17.-19. oktober 2017. Seksjonen har tre døgnenheter, alle med lengre tids innleggelser. Det er to sikkerhetspsykiatriske enheter og én post for behandling av psykoser ved seksjonen.

Ombudsmannen fant at de fysiske forholdene ved de to sikkerhetspsykiatriske enhetene var dårlige. Lokalene var slitte og gamle. Aktivitetene fant sted i andre bygg og dette satte begrensninger for pasientenes bruk av tilbudene. Mange av pasientene hadde restriksjoner i sin bevegelse utover institusjonen og dens nærområde.

– De fysiske forholdene, aktivitetstilbudet og tilgjengeligheten av disse, blir særlig viktig når pasienter over lang tid ikke har mulighet til å bevege seg utenfor institusjonen, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Sikkerhetsenhetenes skjermingsavsnitt var i spesielt dårlig forfatning, og med rom helt uten eller minimalt med møbler. Skjermingsavsnittene ble også brukt til å ta imot de aller fleste pasientene som ankom sikkerhetsenhetene.

– Forholdene ga en lite verdig velkomst for pasientene, sier ombudsmannen.

Også skjermingsavsnittet ved psykoseenheten fremsto som uegnet. Dette bestod av kun ett rom, som i tillegg ikke hadde møbler utover en seng, og med to små vinduer med barrer høyt plassert på veggen. Seksjonen erkjente selv at dette avsnittet var lite egnet for lengre tids opphold. På alle enheter kunne pasienter være skjermet over lengre tid, i noen tilfeller i flere måneder, selv om det var mange skjermingsforløp som kun varte i noen timer eller få dager.

Redusert tvang

En gjennomgang av dokumentasjonen viste at seksjonen hadde relativt lav forekomst av beltelegginger og andre tvangsmidler, og hadde de siste årene hatt fokus på å forebygge slik tvang.  Mange ansatte viste høy faglighet og etisk standard, og fremsto som godt trenet i omsorgsfull og konfliktdempende kommunikasjon.