I mai 2022 mottok klager vedtak fra Nav Rana om krav om refusjon av kr. 85 355 i etterbetaling av trygdeytelse. Klager hadde ikke mottatt forhåndsvarsel om refusjonskravet eller vedtak om etterbetaling av trygdeytelse for den aktuelle perioden. Hun oppfattet vedtaket slik at beløpet i sin helhet skulle tilbakebetales til kommunen og tok kontakt med advokat, som påklaget vedtaket. Nav Arbeid og ytelser fattet 20. juli 2022 vedtak om etterbetaling av trygdeytelse. Statsforvalteren i Nordland stadfestet Nav Ranas refusjonsvedtak, etter at det var avklart at refusjonsbeløpet utgjorde kr. 6 271. Sosialtjl. § 26 regulerer retten til refusjon av utbetalt sosialhjelp i etterbetalt trygdeytelse. Det følger forutsetningsvis av ordlyden i sosialtjl. § 26 og rundskriv R35-00 at det må foreligge et vedtak om etterbetaling før det kan kreves refusjon, for at det skal være mulig å foreta en gjennomgang av om refusjonsbeløpet og det etterbetalte beløpet gjelder samme periode og samme formål. Sivilombudet er kommet til at Nav Ranas refusjonsvedtak 5. mai 2022 måtte forstås slik at det ble krevet refusjon av kr. 85 355. Statsforvalterens vedtak 22. november 2022 var derfor en endring til gunst da de kom til at det reelle refusjonskravet var kr. 6 271. Klagebehandlingen innebar således at vedtaket fra Nav Rana var blitt endret i klagers favør. Det var derfor misvisende å stadfeste Nav Ranas vedtak. Statsforvalteren bes merke seg Sivilombudets syn og legge dette til grunn i fremtidige klager på refusjonsvedtak. Sivilombudet anmoder om en tilbakemelding innen 15. mars 2024 på hvordan Statsforvalteren har fulgt opp Sivilombudets konklusjoner.

Sivilombudet undersøkte av eget tiltak Oslo kommunes praksis med å treffe vedtak etter sosialtjenesteloven uten underskrift, og der navnet til den som fatter vedtaket heller ikke fremgår på annen måte. Ombudet stilte kommunen spørsmål om denne praksisen var i tråd med god forvaltningsskikk. Kommunen har opplyst at de erkjenner at det ikke er «optimalt at navn på godkjenner ikke fremkommer i selve vedtaket», men at dette skyldes tekniske begrensninger i fagsystemet og et ønske om mest mulig effektiv saksavvikling. Ombudet kom til at det følger av forvaltningslovens habilitetsregler at parten må få kjennskap til hvem som har fattet vedtaket, og at reglene om god forvaltningsskikk stiller krav til at brev fra forvaltningen skal fremstå som endelige og tillitsskapende. Hensynet til effektivitet kan ikke begrunne å rutinemessig utelate beslutningstakers navn. Ombudet har bedt kommunen om å endre praksis i tråd med overnevnte.

Saken gjelder Statsforvalteren i Oslo og Vikens stadfestelse av et avslag fra Nav på søknad om økonomisk stønad i form av nødhjelp. Det følger av sosialtjenesteloven § 18 at den som «ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad». Forarbeidene til bestemmelsen understreker at søkere i en nødssituasjon har krav på stønad til umiddelbare utgifter til blant annet mat, uavhengig av om vilkårene for økonomisk stønad er oppfylt. Klager opplyste i søknaden at hun ikke hadde mat. Hun dokumenterte også at det ikke var midler på kontoen hennes. Klager var kjent for sosialtjenesten i Nav, og hadde flere ganger tidligere søkt om nødhjelp. Nav avslo søknaden. Statsforvalteren stadfestet avslaget med den begrunnelse at klager hadde mottatt kr. 4020 i lønn to dager før søknaden. Ettersom hun hadde brukt hele lønningen til å betale en faktura, måtte hun ha tatt en avgjørelse om at hun klarte seg frem til ny inntekt. Statsforvalteren viste særlig til at klager flere ganger hadde fått råd og veiledning om å sikre sitt eget livsopphold før hun betalte andre utgifter. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren la en feil vurdering av de faktiske forholdene til grunn for avslaget. De måtte ha klarere holdepunkter å bygge på for å forutsette at klager hadde tilgang til mat. En antakelse om at klager må ha ment at hun ville klare seg kunne vanskelig legges til grunn når hun opplyste at hun faktisk ikke hadde mat eller penger.

Saken gjelder Statsforvalterens oppfølgning av en henvendelse fra en person som ikke fikk levert muntlig søknad om økonomisk stønad (nødhjelp). Han mente også at Navs krav til dokumentasjon for søknaden var for omfattende. Samme dag henvendelsen var sendt hadde han fått avslag på søknad om nødhjelp. Statsforvalteren åpnet tilsynssak på bakgrunn av henvendelsen og fikk tilsendt saksutredning og avslagsvedtaket fra Nav, men undersøkte ikke med klageren om henvendelsen var ment som en klage over avslaget. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren burde ha undersøkt med klageren om henvendelsen også var ment som en klage over enkeltvedtaket. Den som henvender seg til Statsforvalteren i saker etter sosialtjenesteloven, er ikke nødvendigvis kjent med Statsforvalterens rolle både som klage- og tilsynsorgan, og hvilke konsekvenser de ulike funksjonene har. Statsforvalteren bes om å undersøke med klageren om han mente å klage på enkeltvedtaket.

Saken gjelder søknad om økonomisk stønad for en person som ikke er norsk statsborger. Hun har hatt opphold i Norge etter EØS-regelverket i utlendingsloven. For å ha fulle rettigheter etter sosialtjenesteloven er det blant annet et vilkår at man har lovlig opphold i Norge. Både Nav og Statsforvalteren mente at søkeren ikke hadde dokumentert slikt lovlig opphold – verken av midlertidig eller varig karakter. Når det gjaldt spørsmålet om søkeren hadde såkalt varig opphold, viste Nav til at hun hadde en søknad om varig oppholdskort til behandling hos utlendingsmyndighetene. Utover dette ble det ikke gjort noen nærmere vurdering av om søkeren hadde oppnådd varig oppholdsrett, til tross for at en slik varig oppholdsrett kan inntre automatisk. Da søknaden om oppholdskort ikke var avgjort, mente Nav-kontoret at søkeren ikke hadde dokumentert lovlig opphold i Norge, og avslo søknaden om økonomisk stønad. Sivilombudet er kommet til at Nav skulle ha vurdert om søkeren hadde lovlig opphold, også når utlendingsmyndighetene ikke har tatt stilling til dette. Det gjelder både opphold av midlertidig og varig karakter. Ombudet har bedt Statsforvalteren om å sørge for at Nav gjør en ny vurdering av søknaden om økonomisk stønad. Videre har ombudet bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å oppdatere veilederen til Nav-kontorene for søknader som omfatter utenlandske søkere med opphold etter EØS-regelverket i samsvar med ombudets syn, samt å vurdere om det er grunn til også å oppdatere Navs rundskriv til sosialtjenesteloven med tilhørende forskrift.

Klagen til ombudsmannen gjelder avslag på økonomisk sosialhjelp til medisiner, boliglån, fellesutgifter, strøm, forsikring, telefonregning og utgifter til søknad om norsk statsborgerskap. Ombudsmannen er kommet til at det er mangler ved Fylkesmannens behandling av sakene. Sakene er ikke på alle punkter blitt godt nok opplyst under klagebehandlingen. Det er vanskelig å se at Fylkesmannen hadde grunnlag for å foreta en konkret og individuell vurdering av om stønadsbehovet ut fra klagerens helhetlige situasjon. Ombudsmannen mener derfor at det kan foreligge begrunnet tvil ved resultatet i sakene. Statsforvalteren bes behandle klagerens saker på nytt, og orientere ombudsmannen om utfallet.

Saken gjelder avslag på økonomisk stønad til livsopphold. Ombudsmannen er kommet til at saksbehandlingen sett under ett ikke er i samsvar med det som etter forvaltningsloven kreves for en forsvarlig saksbehandling. Begrunnelsene i saken har vært mangelfulle, noe som gjør at ombudsmannen mener det foreligger begrunnet tvil, jf. sivilombudsmannsloven § 10 annet ledd, om det er foretatt en tilstrekkelig individuell vurdering av klagerens helhetlige situasjon. På denne bakgrunn bes Fylkesmannen om å behandle klagen på nytt, og å merke seg ombudsmannens påpekninger til fremtidige saker.

Saken gjelder spørsmålet om hvilke krav som kan stilles til en søknad om økonomisk sosialhjelp. Klager sendte et brev til Nav der han blant annet skrev at han trengte penger til livsopphold. Brevet ble ikke behandlet av Nav som en søknad om økonomisk sosialhjelp. Fylkesmannen var enig i Navs vurdering av at brevet ikke var å anse som en søknad. Fylkesmannen begrunnet sin vurdering overfor ombudsmannen med at klagers brev var gitt tittelen «Kjære Nav…» og at det ikke konkretiserte hva han trengte sosialhjelp til og fra hvilket tidspunkt. I tillegg hadde klager tidligere fått veiledning om hvordan en skulle gå frem for å søke om økonomisk sosialhjelp. Ombudsmannen er kommet til at klagers brev burde blitt fulgt opp som en søknad. Det kan ikke stilles for strenge krav til innholdet i en henvendelse før det anses som en søknad. Klager hadde gitt uttrykk for et hjelpebehov. Navs skjerpede veiledningsplikt i sosialtjenestesaker innebærer at det i dette tilfellet ikke var tilstrekkelig å sende et generelt veiledningsbrev. Fylkesmannen bes behandle saken om søknadsdato på nytt. Fylkesmannen bes merke seg ombudsmannens syn og ta dette i betraktning i fremtidige saker om økonomisk sosialhjelp.

Saken gjelder sosialtjenestens rett til refusjon i etterbetalt trygdeytelse til dekning av utlegg «til samme formål og for samme tidsrom» etter sosialtjenesteloven § 26. Ombudsmannen er kommet til at det er begått flere saksbehandlingsfeil både ved Nav-kontorets refusjonsvedtak og Fylkesmannens klagevedtak. Klagevedtaket er ikke tilstrekkelig begrunnet. Det foreligger videre begrunnet tvil ved om saken ble tilstrekkelig utredet i klageinstansen, og ved om Fylkesmannen har lagt til grunn en korrekt forståelse av vilkårene for refusjon etter sosialtjenesteloven § 26. Fylkesmannen bes vurdere saken på nytt.

Saken gjelder sosialtjenestens plikt til å yte økonomisk stønad til dekning av vanlige klær til innsatte. Ombudsmannen er kommet til at tvil om ansvarsfordelingen mellom sosialtjenesten og kriminalomsorgen, herunder om et rundskriv fortsatt er gjeldende, fører til manglende forutsigbarhet og manglende likebehandling ved vedtak om økonomisk sosialstønad til innsatte.