A, som var tilsatt ved en skole i X kommune, søkte om en sekretærstilling ved kommunens flyktningkontor. Stillingen var opprinnelig blitt utlyst internt, men ved en feil hadde dette ikke blitt kunngjort ved As arbeidssted. A søkte derfor først om stillingen etter at den ble utlyst eksternt. Mens tilsettingssaken var til behandling, gjorde hun kommunen oppmerksom på at hun var plaget av allergi som følge av muggsopp på sitt daværende arbeidssted, og at hun derfor ikke kunne fortsette i stillingen. Hun ba om at det ble tatt hensyn til dette i den pågående tilsettingssaken. Kommunen besluttet imidlertid å tilsette en søker som ikke allerede var tilsatt i kommunen. I klagen til ombudsmannen stilte A bl.a. spørsmål om den mangelfulle kunngjøringen hadde fratatt henne muligheten til å bli tilsatt i stillingen som intern søker, og om hun hadde krav på stillingen i kraft av kommunens tilretteleggingsplikt overfor henne. Ombudsmannen konstaterte at kunngjøringen i den interne søknadsrunden hadde vært mangelfull. Hensikten med den interne utlysningsrunden hadde imidlertid vært å gi deltidstilsatte i kommunen mulighet til å gjøre fortrinnsrett gjeldende. Dette var ikke aktuelt for A, siden hun på søknadstidspunktet var tilsatt i fulltidsstilling. Kommunens tilretteleggingsplikt overfor A medførte heller ikke noen plikt til å tilby henne stillingen ved flyktningkontoret.

Tilsetting i nyopprettet stilling som kultursjef i en kommune. Det var fem søkere til stillingen og en av søkerne mente seg usaklig forbigått ved tilsettingen og klaget til ombudsmannen. Ombudsmannen kom til at saken ikke var tilstrekkelig opplyst med hensyn til klagerens kvalifikasjoner. Den manglende skriftligheten i prosessen gjorde det vanskelig med en effektiv kontroll av tilsettingsvedtaket, og det kunne ikke utelukkes at det var blitt lagt vekt på utenforliggende hensyn. Undersøkelsen av saken etterlot et inntrykk av at tilsettingssaken ikke var behandlet på en forsvarlig måte.

En nylig avgått rådmann søkte stilling som regnskapskontrollør i samme kommune. Vedkommende hadde etter avtale med kommunen fratrådt stillingen som rådmann på grunn av samarbeidsproblemer med ordføreren. Søkeren var faglig godt kvalifisert for stillingen, men ble ansett som uaktuell av hensyn til arbeidsmiljøet. Det var tvilsomt om det var rettslig adgang til å legge vekt på hensynet til arbeidsmiljøet i søkerens disfavør. Påstandene om skadevirkningene på arbeidsmiljøet synes ikke å ha vært utredet og var dessuten ikke dokumentert for ombudsmannen. Søkeren fikk heller ikke anledning til å imøtegå opplysningene før tilsettingsvedtaket ble truffet. Det var derfor tvil om beslutningen om å anse søkeren som uaktuell var saklig begrunnet og basert på en forsvarlig saksbehandling.

Til en stilling som jurist ble en søker med lang yrkeserfaring, men med begrenset juridisk praksis, foretrukket fremfor en søker med langvarig juridisk arbeidsbakgrunn. Klageren fremsto meget godt kvalifisert ut fra de kravene som var stilt i utlysingsteksten, og han ble også ansett personlig egnet for stillingen. Det var derfor grunn til å uttrykke tvil om tilsettingsmyndigheten ved skjønnsutøvelsen la tilstrekkelig vekt på den bakgrunn og erfaring klageren hadde, og om det kunne legges avgjørende vekt på personlig egnethet for den aktuelle stillingen.

En søker mente seg forbigått ved tilsetting av teknisk leder i et kommunalt eid parkeringsselskap, organisert som aksjeselskap. Søkeren klaget også på at han ikke var gitt innsyn i utvidet søkerliste. Parkeringsselskapet mente at forvaltningsloven ikke kom til anvendelse ved tilsettinger da de ansatte i selskapet ikke kunne defineres som offentlige tjenestemenn. Ombudsmannen mente at selskapets standpunkt bygget på en uriktig rettsoppfatning og ba om at innsynspørsmålet ble vurdert på nytt.

En polititjenestemann ble som ordensstraff nedsatt i lavere stilling. Vedtaket inneholdt ingenting om lønnsmessige konsekvenser, men politimesteren satte i ettertid likevel ned lønnen hans med fem lønnstrinn. Ombudsmannen kom til at det ikke var hjemmel i vedtaket om ordensstraff til å sette ned tjenestemannens lønn slik det var gjort. Saksbehandlingstiden hadde vært lang, og det var en feil at det sentrale ansettelsesrådet ikke hadde vurdert om det skulle få betydning for fastsettelsen av ordensstraffen. Politidistriktet opplyste senere at det var iverksatt etterbetaling av lønn for A. Etter en fornyet vurdering opprettholdt det sentrale ansettelsesrådet på sin side vedtaket om ordensstraff.

Saken reiste spørsmål om en «skriftlig tjenestepåtale» ilagt en kommunalt ansatt lærer var å anse som en tjenstlig tilrettevisning eller en ordensstraff. Ombudsmannen uttalte at det på bakgrunn av de konkrete forholdene i saken var tale om en ordensstraff, med den følge at beslutningen måtte regnes som et enkeltvedtak som kunne påklages etter forvaltningslovens regler. Kommunen besluttet deretter å trekke tilbake den skriftlige advarselen under henvisning til at det var begått saksbehandlingsfeil, og at det var gått lang tid siden hendelsen.

Saken gjelder Forsvarsdepartementets håndtering av en personalsak mot viseadmiral A. Overfor sivilombudsmannen gjorde A bl.a. gjeldende at Forsvarsdepartementet på utilbørlig vis forsøkte å presse ham til å søke avskjed og at det på usaklig grunnlag ble åpnet en frabeordringssak mot ham. Jeg fant ikke grunn til å kritisere at departementet anmodet A om å vurdere å søke avskjed. Departementet begikk imidlertid feil som var egnet til å svekke As grunnlag for å vurdere anmodningen, blant annet var det ikke rettslig adgang til å åpne en formell sak om frabeordring etter forsvarspersonelloven § 7. Jeg fant ikke grunn til å kritisere at departementet anmodet A om å vurdere å søke avskjed. Departementet begikk imidlertid feil som var egnet til å svekke As grunnlag for å vurdere anmodningen, blant annet var det ikke rettslig adgang til å åpne en formell sak om frabeordring etter forsvarspersonelloven § 7.

Saken gjaldt spørsmålet om Statsministerens kontor (SMK) skulle ha journalført et notat som ble oversendt Kredittilsynet og tre tekstmeldinger (SMS-er) som ble utvekslet mellom statsminister Jens Stoltenberg og DnB NOR-sjef Rune Bjerke. Det var ikke grunn til å kritisere at SMK unnlot å journalføre notatet som ble oversendt Kredittilsynet. Ombudsmannen kom imidlertid til at én av SMS-ene skulle vært journalført. Saken avdekket også at SMKs generelle rutiner for journalføring av SMS-er var i strid med gjeldende regelverk.

Saken reiste spørsmål om det var begått feil i forbindelse med at NRK i Samferdselsdepartementets vedtak 10. desember 2007 ble tildelt frekvensressursen 93 MHz fra Tryvannssenderen på bekostning av P4 Radio Hele Norge AS (P4). Ombudsmannen konkluderte med at det knyttet seg begrunnet tvil til om tildelingen hadde vært gjennomført etter gjeldende rettsregler. Det kunne ikke utelukkes at feilen hadde virket bestemmende for vedtakets innhold, og departementet ble bedt om å vurdere saken på nytt.