Saken gjelder fristreglene og saksbehandlingen ved nedsettelse av pensjonsgivende inntekt der skatt og trygdeavgift ikke er betalt. Etter ombudsmannens undersøkelse erkjente Skattedirektoratet at det ikke var adgang til å nedsette…

Kommunestyret i Våler kommune kom med 10 mot 9 stemmer til at dispensasjon for utbygging av vindkraftverk i Kjølberget ikke var bortfalt, fordi tiltaket var «satt i gang» senest 3…

Saken gjelder Kinn kommunes manglende oppfølging av et ulovlig oppført redskapshus. Kommunen forklarte mangelen på fremdrift i saken med at kapasitetsutfordringer gjorde det nødvendig å prioritere. Ombudsmannen har kommet til at kommunens oppfølging av den innklagede ulovlighetssaken er mangelfull. Den medgåtte saksbehandlingstiden så langt har vært for lang, og klageren i saken har ikke blitt holdt orientert eller fått svar i tråd med forvaltningsloven og god forvaltningsskikk. Ombudsmannen forutsetter at kommunen nå følger opp saken, og at kommunen bemanner byggesaksavdelingen og organiserer arbeidet slik at avdelingen kan oppfylle lovpålagte plikter om saksbehandlingstid, informasjon til borgerne under sakens gang og til å forfølge ulovlige forhold.

Våren 2019 ble det lyst ut en stilling som seksjonsleder i nye X fylkeskommune (tidligere Z og Y fylkeskommune). Kompetansen til å treffe ansettelsesvedtak ble delegert først fra fellesnemda i…

En journalist ba Nærings- og fiskeridepartementet om innsyn i alle dokumenter fra 2020 om Rådet for matvareberedskap. Kravet omfattet blant annet et referat fra et møte mellom departementet og rådet…

Saken gjelder en kommunes avslag på en søknad om fornyelse av parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Ombudsmannen undersøkte om kommunen hadde foretatt en helhetlig vurdering av klagerens situasjon, hvor det også var sett hen til hvordan klagerens psykiske helseutfordringer påvirker hans forflytningsevne. Ombudsmannen har ikke funnet grunnlag for å konkludere med at kommunen har sett bort fra klagerens psykiske helseutfordringer i sin helhetsvurdering av saken. Det burde imidlertid gått frem av klagenemndas begrunnelse at alle klagerens helseutfordringer, og hvordan de påvirker hans forflytningsevne, var vurdert.

Saken gjelder om det i en tillatelse til utsetting av fasan og rapphøns etter forskriften om fremmede organismer kan oppstilles vilkår for å ivareta dyrevelferden til fuglene som settes ut. Klima- og miljødepartementet opphevet flere vilkår i tillatelser gitt av Miljødirektoratet under henvisning til at dyrevelferd ikke er et direkte relevant hensyn etter regelverket om fremmede organismer. Ombudsmannen har kommet til at departementet la feil rettsanvendelse til grunn når vilkårene i de gitte tillatelsene ble opphevet under henvisning til at dyrevelferd for de utsatte fuglene ikke var et relevant hensyn. Ombudsmannen legger til grunn at de påklagde tillatelsene er effektuert, og at en fornyet vurdering derfor ikke vil kunne føre til en realitetsendring. Det forutsettes imidlertid at forvaltningen merker seg ombudsmannens synspunkter og legger disse til grunn ved behandlingen av fremtidige søknader om utsetting av fremmede organismer.

Saken gjelder manglende behandling av en klage på et dispensasjonsvedtak i Rissa kommune, nå Indre Fosen kommune. Kommunen hadde heller ikke tatt stilling til en begjæring om utsatt iverksetting av det påklagede vedtaket. Klagen datert 7. mars 2017 ble først behandlet etter at vi besluttet å undersøke saken i oktober 2018. Ombudsmannen har kommet til at kommunen ikke har fulgt reglene om saksbehandlingstid og foreløpig svar i forvaltningsloven § 11 a. Videre har kommunen ikke overholdt sin plikt etter forvaltningsloven § 42 til å vurdere begjæringen om utsatt iverksetting «snarest mulig». Ombudsmannen forutsetter at kommunen for fremtiden organiserer sitt arbeid på en slik måte at reglene i forvaltningsloven § 11 a og § 42 overholdes.

Saken gjelder krav om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 etter at Stiftelsestilsynet opphevet sitt vedtak om å oppheve en urådighetsklausul på en fritidseiendom. Bakgrunnen for kravet om sakskostnader var at klagerens far søkte om å få opphevet urådighetsklausulen, og fikk dette innvilget. Klageren påklaget vedtaket, men før klagebehandlingen var ferdig trakk faren søknaden sin. Stiftelsestilsynet opphevet deretter vedtaket om å fjerne urådighetsklausulen. Stiftelsesklagenemnda kom til at vedtaket ikke var «endret til gunst» for klageren, blant annet fordi omgjøringen ikke nødvendigvis betyr at saken er endelig avsluttet i klagerens favør, og fordi endringene ikke bygger på noen vurdering av realiteten i klagerens anførsler. Ombudsmannen er kommet til at Stiftelsestilsynets opphevelse av sitt tidligere vedtak var en endring til gunst for klageren. Stiftelsesklagenemndas avgjørelse bygger derfor på en uriktig rettsanvendelse. Ombudsmannen ber om at klagen over avslag på dekning av sakskostnader behandles på nytt.

Saken gjelder Riksadvokatens begrunnelse for å henlegge etterforskningen av en voldtektsanmeldelse som «intet straffbart forhold bevist». Riksadvokatens skriftlige begrunnelse er ikke i tråd med god forvaltningsskikk. Det burde ha fremkommet av begrunnelsen at bistandsadvokatens sentrale anførsler var sett og vurdert. Anførslene burde også vært kommentert i den utstrekning de ga grunn til. Etter ombudsmannens syn er det heller ikke samsvar mellom Riksadvokatens bevisvurdering i begrunnelsen og den henleggelseskoden som er valgt. Dersom henleggelseskoden gjenspeiler Riksadvokatens vurdering av bevisbildet i saken, kan begrunnelsen ikke anses å være i tråd med god forvaltningsskikk. Begrunnelsen må være konsistent og i samsvar med den reelle vurderingen. Ombudsmannen ber Riksadvokaten behandle saken på nytt.