Saken gjelder innsyn hos Justis- og beredskapsdepartementet i rapporter om konsekvenser av regjeringens covid-19-tiltak. Departementet foretok en generell vurdering av samtlige rapporter som er innhentet fra de øvrige departementene, og kom til at det er nødvendig å unnta disse av hensyn til den spesielle samarbeidssituasjonen som forelå, jf. offentleglova § 15 første ledd. Ombudsmannen har ikke innvendinger mot departementets konklusjon om at det i utgangspunktet er adgang til å unnta mange av rapportene. Selv om den spesielle samarbeidssituasjonen gjør seg gjeldende for alle rapportene, er ombudsmannen i tvil om alle rapportene kan unntas med den begrunnelsen departementet har gitt. Ombudsmannen ber Justis- og beredskapsdepartementet om å foreta en ny vurdering der nødvendighetsvilkåret knyttes opp mot hver enkelt rapport.

Saken gjelder innsyn i helseministerens elektroniske kalender for perioden 1. januar 2020 til 15. mars 2020. Ombudsmannen er enig med Helse- og omsorgsdepartementet i at kalenderoppføringer som ikke er private oppføringer, oppføringer knyttet til statsrådens verv eller medlemskap i Høyre, og rene administrative oppføringer slik som bestilling av bil, flyreferanser osv., i utgangspunktet er å anse som saksdokumenter for departementet. Videre er ombudsmannen enig med departementet i at de kalenderoppføringene som ikke er sendt ut av departementet eller mottatt fra eksterne, er å anse som organinterne dokumenter, jf. offentleglova § 14. Ombudsmannen minner om at departementet ved vurdering av merinnsyn skal vekte de hensynene som begrunner unntak mot de konkrete hensynene som taler for offentlighet av det aktuelle dokumentet. Ombudsmannen har merket seg at departementet har presisert egne rutiner for journalføring av invitasjoner til statsråden, mediehenvendelser sendt direkte til kommunikasjonsavdelingen og svar på slike henvendelser.

En person ba om innsyn i to dokumenter hos Mattilsynet. Etter seks måneder var kravet ikke besvart. Mattilsynet begrunnet tidsbruken med at vedkommende hadde bedt om innsyn i over tre tusen dokumenter i 2018 og at det lå an til tilsvarende for 2019. Det var derfor satt en øvre grense på hvor mange av personens innsynskrav som skulle behandle per uke. Mattilsynet begrunnet beslutningen med hensynet organets øvrige oppgaver. Ved uvanlig mange innsynskrav fra én enkeltperson over en lang periode, kan organet behandle kravene også etter andre saklige prioriteringskrav enn ren tidsprioritet. Ressursbruken vil da måtte balanseres mot organets andre oppgaver, inkludert andre innsynskrav. Terskelen er imidlertid høy. I tillegg er det en grense for hvor lang tid som kan aksepteres. Ombudsmannen er kommet til at en behandlingstid på over seks måneder er for lang og i strid med lovens krav.

Saken gjelder innsyn hos Finansdepartementet i syv internrevisjonsrapporter som departementet hadde innhentet fra Skattedirektoratet. Innsynssaken har vært undersøkt av ombudsmannen i to omganger. I forbindelse med ombudsmannens siste undersøkelse har departementet foretatt enda en vurdering av innsynssaken, og har for samtlige av de syv rapportene gitt innsyn i flere opplysninger enn tidligere. Ombudsmannen har etter dette ikke funnet grunn til å gjøre mer i saken. Departementets redegjørelse for den nye vurderingen tilsier imidlertid at departementet i sin forrige avgjørelse unntok vesentlig flere opplysninger enn det var hjemmel for. Det er også kritikkverdig at det har tatt om lag ett år, og to klagerunder hos ombudsmannen, før klageren har fått det innsynet i rapportene som han i utgangspunktet hadde krav på.

Saken er tatt opp av eget tiltak og på generelt grunnlag, og gjelder innsyn, kontradiksjon og utredning i ansettelsessaker ved Innlandet politidistrikt, spesielt ved klarleggingen av en søkers personlige egnethet…

Saken gjelder Oslo kommune v/Byrådsavdelingen for eldre, helse og arbeids saksbehandlingstid i en sak om innsyn i en personalsak. Ombudsmannen har kommet til at Byrådsavdelingens saksbehandlingstid var for lang i…

Saken gjelder innsyn i brev fra Bane NOR til Samferdselsdepartementet vedrørende fremdrift av fellesprosjektet Ringerinsbanene og E16. Samferdselsdepartementet avslo innsynskravet med henvisning til at dokumentet var innhentet til bruk i den interne saksforberedelsen, og det er påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser i saken å unnta brevet fra offentlighet. Ombudsmannen er kommet til at departementet hadde hjemmel til å unnta dokumentet fra offentlighet etter offentleglova § 15 andre ledd. Bestemmelsen gir adgang til unntak for deler av et dokument som inneholder råd om og vurderinger av hvordan organet bør stille seg i en sak, og som organet har innhentet til bruk for den interne saksforberedelsen, når det er påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser i saken. Vilkåret om at dokumentet skal være innhentet anses oppfylt i denne saken gjennom departementets oppdragsbrev 30. august 2015. I omfattende infrastrukturprosjekter som varer i mange år, vil det være kunstig å oppstille et krav om at organet som etterlyser råd og vurderinger må bekrefte bestillingen i forbindelse med hvert enkelt dokument, for at rådene og vurderingen skal kunne unntas etter offentleglova § 15. Hvorvidt et oppdragsbrev er tilstrekkelig for at dokumenter som oversendes organet flere år senere skal anses som innhentet etter denne bestemmelsen, må vurderes konkret i hvert enkelte tilfelle på bakgrunn av blant annet oppdragsbrevets innhold. Ombudsmannen finner ikke grunn til å kritisere departementets konklusjon om at de unntatte opplysningene utgjør den vesentligste delen av brevet, slik at dokumentet kan unntas i sin helhet i medhold av offentleglova § 12 bokstav c.

Saken gjelder innsyn i og journalføring av åtte dokumenter i en sak om forelegg for ulovlig bruk av pepperspray i Tolletaten. Etter at saken ble undersøkt herfra, har departementet gitt innsyn i flere av de dokumentene det ble bedt om innsyn i. Ombudsmannen har ikke merknader til departementets fornyede merinnsynsvurdering knyttet til de øvrige dokumentene. Departementet har ikke gitt noe tilfredsstillende svar på hvorfor dokument 4¬–11 var journalført 9–10 dager etter at saken ble presentert for pressen gjennom en pressemelding. Ut fra den redegjørelsen departementet har gitt, finner ombudsmannen å måtte legge til grunn at journalføringen ikke skjedde fortløpende og så raskt som mulig. Ombudsmannen ber departementet om å vurdere om det er behov for å innføre, eller eventuelt revidere, interne rutiner for journalføring. At departementet i journalen har gitt flere av dokumentene dokumentdato den datoen de ble registrert istedenfor den dateringen som fremgår av dokumentet, er i strid med arkivforskriften § 10 første ledd bokstav e.

Saken gjelder Forsvarsdepartementets klagebehandling av en sak om innsyn hos Forsvarsmateriell i opplysninger om destruksjon av et forsvarsvåpen, og opplysninger om transaksjoner for det samme våpenet. Ombudsmannen er enig med departementet i at en arbeidsbelastning på ca. 6 timer for å etablere sammenstillingen av opplysninger om transaksjonene og destruksjonen av våpenet, innebærer at dette ikke kan gjøres med «enkle framgangsmåtar». Vilkårene i offentleglova § 9 for å kreve innsyn i sammenstillingen, er dermed ikke oppfylte. På bakgrunn av opplysninger i klagen burde imidlertid departementet også ha vurdert om det kunne gis innsyn i deler av de opplysningene klager etterspurte gjennom en sammenstilling av en følgeseddel for våpenet. Dersom innsyn i opplysningene gjennom etablering av en følgeseddel ikke allerede er vurdert, må departementet snarest sørge for at dette følges opp.

En journalist ba om innsyn i et dokument med opplysninger om antall pasienter innlagt på sykehus med covid-19. Dokumentet inneholdt også informasjon om hvor mange av de innlagte som var på intensivavdeling og i respirator. Tallene var oppgitt for hver helseregion, helseforetak og sykehus, i tillegg til for Norge totalt. Helse- og omsorgsdepartementet avslo kravet med begrunnelse at tallene var relativt små, og at innsyn derfor ville utgjøre en risiko for å utgi informasjon om behandlingsforløpet til identifiserbare pasienter. Ombudsmannen er kommet til at det er begrunnet tvil om det kan nektes innsyn i alle de unntatte opplysningene med den begrunnelsen departementet har gitt. Usikkerheten knytter seg særlig til tallene for helseregionene, men også tallene for enkelte av de større sykehusene. Etter ombudsmannens syn må det vurderes konkret for de enkelte sykehus, helseforetak og helseregioner om tallene kan knyttes til identifiserbare personer. Ombudsmannen ber departementet vurdere saken på nytt.