Saken gjelder søknad om skolebytte for en elev med hørselsvansker. Statsforvalteren hadde konkludert med at det var best for eleven å gå på nærskolen, selv om både han og foreldrene mente at det var best at han gikk på en annen skole. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren ikke har utredet saken tilstrekkelig til å kunne konkludere med at det var best for eleven å gå på nærskolen. Etter ombudets syn knyttet det seg også tvil til Statsforvalterens avveining av de ulike momentene i barnets beste-vurdering. Elevens syn på reiseveien var ikke tilstrekkelig klarlagt og det var også usikkerhet knyttet til elevens opplæringsbehov. Etter ombudets syn var det i et slikt tilfelle ikke grunnlag for å legge utslagsgivende vekt på at reiseveien ville utgjøre en belastning for ham ved avveiningen av hva som var til barnets beste. Ombudet har bedt Statsforvalteren behandle saken på nytt.

Saken gjelder Statsforvalteren i Vestlands overprøving av kommunens avslag på søknad om skolebytte til nabokommunen for en elev som skulle starte på ungdomsskolen. Kommunen hadde vist til at den ikke hadde samarbeidsavtale om felles skolekrets med nabokommunen, jf. tidligere opplæringslov § 8-1 annet ledd, og at slik avtale må foreligge hvis skolebytte til nabokommune skal innvilges. Kommunens vedtak viste ikke hvilke hensyn som talte imot å innvilge skolebytte. Statsforvalteren vurderte at flere momenter i saken talte for at det beste for barnet var å få bytte skole, men at kommunen ikke kunne pålegges et slikt økonomisk ansvar. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren burde opphevet kommunens vedtak som følge av feil ved rettsanvendelsen. En samarbeidsavtale med hjemmel i § 8-1 annet ledd er ikke en forutsetning for å innvilge en enkeltelevs søknad om skolebytte etter tredje ledd. Kommunens begrunnelse ga heller ikke Statsforvalteren tilstrekkelig grunnlag til å prøve den kommunale skjønnsutøvelsen. De hensyn som etter kommunens syn talte mot å innvilge søknaden fremgikk ikke av vedtaket. Mens saken var til behandling hos ombudet hadde barnet blitt folkeregistrert i nabokommunen og fått plass på den aktuelle skolen. Det var derfor ikke grunn til å be Statsforvalteren behandle saken på nytt.

Saken gjelder Statsforvalteren i Vestfold og Telemarks opprettholdelse av X kommunes avslag på søknad om å få beholde skoleplassen i nabokommunen etter flytting. Fordi kommunens vurdering av barnets beste var mangelfull, opphevet Statsforvalteren vedtaket og fattet ny realitetsavgjørelse med samme resultat. Statsforvalteren la avgjørende vekt på økonomiske hensyn ved vektingen mot barnets beste. I kommunes vedtak var det ikke synliggjort at økonomiske hensyn var vurdert eller vektlagt. Ombudet er kommet til at saken ikke var tilstrekkelig opplyst da Statsforvalteren avgjorde klagen. Kommunens saksbehandling ga ikke grunnlag for å kunne legge vekt på at økonomiske hensyn hadde vært avgjørende for skjønnsutøvelsen. Ombudet ber Statsforvalteren behandle saken om skoleplassering for skoleåret 2024/2025 på nytt.

Saken gjelder søknad om skolebytte for et søskenpar. Statsforvalteren hadde konkludert med at det var best for barna å gå på nærskolen, selv om både foreldre og barna selv mente det var best at de fikk plass på en annen skole. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren ikke har foretatt de undersøkelser som var nødvendige for å kunne konkludere med at det var best for barna å gå på nærskolen. I en barnets beste-vurdering kan det ikke bare legges til grunn generelle prinsipper og betraktninger ved vurderingen av hva som er best for et konkret barn. Det må foretas en konkret og individuell vurdering av hva som er barnets beste. Det burde i den sammenhengen også ha blitt vurdert om barnas alder og modenhetsnivå tilsa at de burde vært gitt mulighet til å uttale seg direkte til Statsforvalteren. Slik saken er opplyst for ombudet, er det uklart om søknaden om å bytte til en annen skole enn nærskolen burde vært innvilget. Dersom søknadene skal avslås, må hensynene som taler mot å innvilge søknadene veie tyngre enn hensynet til barnets beste. Ombudet ber Statsforvalteren behandle sakene på nytt i tråd med ombudets merknader.

Saken gjelder en søknad om å bytte til en annen skole enn det som er barnets nærskole. Søknaden ble avslått under henvisning til at Statsforvalteren mente ønsket om skolebytte hovedsakelig var begrunnet i barnets erfaringer på en annen skole enn nærskolen, og i søsknenes erfaringer med nærskolen. Hverken kommunen eller statsforvalteren hadde hørt barnet direkte under saksbehandlingen. Sivilombudet har kommet til at Statsforvalteren ikke har foretatt de undersøkelser som var nødvendige for å kunne konkludere med at det var best for barnet å gå på nærskolen. Statsforvalteren har heller ikke har foretatt en tilstrekkelig individuell og konkret vurdering av barnets beste. Slik saken er opplyst for ombudet, fremstår det som at hensynet til barnets beste, talte for å få innvilget søknaden om å bytte til en annen skole enn nærskolen. Dersom søknaden skal avslås, må hensynene som taler mot å innvilge søknaden veie tyngre enn hensynet til barnets beste. Ombudet ber Statsforvalteren behandle saken på nytt i tråd med ombudets merknader.

Saken gjelder spørsmålet om en tegnspråklig ungdom hadde krav på opptak til en knutepunktskole i nabofylket. Saken reiser også spørsmål om fylkeskommunen har oppfylt veiledningsplikten knyttet til eget permisjonsregelverk. For skoleåret 2020/2021 fikk eleven plass som prioritert gjesteelev ved knutepunktskolen X videregående skole i Bergen. På grunn av alvorlig sykdom sa klageren fra seg skoleplassen. Klageren ble så bedre, og søkte på samme skole for skoleåret 2021/2022. Vestland fylkeskommune avslo søknaden fordi det ikke var ledige plasser dette året. Sivilombudet kom til at eleven verken hadde krav på opptak til knutepunktskolen i nabofylket etter forskrift til opplæringslova § 6-4 om gjesteelever, eller etter §§ 6-40 jf. 6-43 om knutepunktskoler. Dette fordi plassene allerede var fylt opp av elever fra fylket der skolen ligger. Vestland fylkeskommune hadde ikke oppfylte veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Fylkeskommunen skulle veiledet eleven og foreldrene om muligheten til å søke permisjon før eleven sa opp skoleplassen i august 2020. Sivilombudet ba fylkeskommunen om å vurdere tiltak for å avbøte de vidtrekkende negative konsekvensene den mangelfulle veiledningen har hatt for elevens skolegang.

Saken gjelder Fylkesmannen i Oslo og Vikens overprøving av Drammen kommunes avslag på søknad om skolebytte i medhold av opplæringslova § 8-1 tredje ledd. Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannen ikke har foretatt en tilstrekkelig konkret og individuell avveining av de ulike momentene i saken. Fylkesmannen sørget for at barnets beste ble tilstrekkelig belyst, men mange av de hensynene som ble trukket frem, gjør seg i liten grad gjeldende i saken. Kommunens utgangspunkt for behandlingen av søknaden, ga ikke Fylkesmannen grunnlag for å legge avgjørende vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Flere av momentene som på generelt grunnlag kan tale mot å beholde skoleplassen etter flytting, mener ombudsmannen ville ha talt til klagers fordel i denne saken. Etter ombudsmannens syn burde klagers søknad om skolebytte ha vært innvilget. Fylkesmannen ble bedt om å merke seg ombudsmannens påpekninger for behandlingen av fremtidige skolebyttesaker.

Saken gjelder søknad om skoleplass i nabokommunen for en skolestarter som bor ved grensen mellom to kommuner. Hovedbegrunnelsen for søknaden er at barnet ikke har nettverk i bostedskommunen grunnet et anstrengt forhold mellom far og hans særkullsbarn og tidligere samboer, som bor på samme sted. Ombudsmannen mener saken ikke er godt nok opplyst. Hensynet til barnets beste er som følge av dette ikke tilstrekkelig kartlagt, og manglende opplysning av saken får også betydning for avveiningen mellom hensynet til barnets beste og hensynet til det kommunale selvstyret. I denne saken har ikke partene fått tilstrekkelig veiledning til å ivareta sine interesser. Fylkesmannen bes vurdere saken på nytt.

Saken gjelder avslag på en skolestarters søknad om skoleplass i annen kommune enn bostedskommunen. Ombudsmannen har kommet til at det er flere mangler ved Fylkesmannens overprøving av kommunens avslag. Vedtakene synes i liten grad å være vurdert etter de kommunale retningslinjene som foreligger. Flere synspunkter fra foreldrene ble ikke vurdert, og vurderingen av barnets beste er ikke tilstrekkelig konkret og individuell. Ombudsmannen ber om at saken behandles på nytt.

En grunnskoleelev hadde gått fra 1. til 7. klasse på skole i nabokommunen og ønsket å fortsette der på ungdomstrinnet. Dette ble avslått av kommunen, og avslaget ble opprettholdt av Fylkesmannen. Foreldrene mente at det var begått saksbehandlingsfeil, og at det ikke var foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering. Ombudsmannen har kommet til at det ble begått flere feil i saken. Den kommunale forskriften skulle vært lagt til grunn ved behandlingen, slik at det skulle vært innhentet uttalelser fra de aktuelle rektorene. Det er mangler både ved kommunens og Fylkesmannens begrunnelser, særlig når det gjelder vurderingen av «barnets beste», som ikke var tilstrekkelig konkret og individuell. Ombudsmannen ber om at saken behandles på nytt.