Saken gjelder innsyn i X radios aksjonslogg som Statens havarikommisjon innhentet i forbindelse med sine undersøkelser av et forlis i 2015. Innsynskravet ble først avslått av Statens havarikommisjon (SHK). Samferdselsdepartementet opprettholdt avslaget slik at loggen ble unntatt innsyn i sin helhet. Departementet mente at aksjonsloggen var en «forklaring» som det ikke kunne gis innsyn i da dette ville være i strid med sjøloven § 477 tredje ledd der det står at forklaringer «kan ikke stilles til rådighet for andre formål enn sikkerhetsundersøkelsen». Sivilombudet kom til at det knytter seg begrunnet tvil til om departementet har rett forståelse av § 477 tredje ledd sett hen til direktiv 2009/18/EF når departementet har kommet til at aksjonsloggen som er produsert i utgangspunkt for et annet formål av en ekstern instans og i forkant av SHKs undersøkelser, er taushetsbelagt i sin helhet. Ombudet ba Samferdselsdepartementet om å behandle saken på nytt i lys av de føringene som er gitt i uttalelsen. Ombudet var enig med departementet at samordningen mellom §§ 477 og 480 synes å ha blitt krevende. Det er etter dette bra at departementet har et pågående revisjonsarbeid knyttet til taushetspliktbestemmelsene.

Saken gjelder et krav om innsyn i a-meldinger, som NRK har sendt inn til a-ordningen. A-ordningen forvaltes av Skatteetaten og legger til rette for at arbeidsgivere kan melde inn blant annet opplysninger om arbeidstakeres inntekts- og arbeidsforhold, skattetrekk og utleggstrekk. Alle opplysninger samlet inn i a-ordningen er underlagt taushetsplikt etter a-opplysningsloven § 7. Saken reiser spørsmål om hvor langt taushetsplikten etter a-opplysningsloven går når det er innsynsrett i de samme opplysningene hos en virksomhet som er omfattet av offentleglova. Sivilombudet kom til at det er begrunnet tvil knyttet til om alle opplysningene i a-meldingene er underlagt taushetsplikt, spesielt ansattes bruttoopplysninger om lønn. Ombudet kom videre til at a-opplysningsloven § 7 må suppleres med en begrensning i taushetsplikten når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold. Ombudet mente at det er vanskelig å se at noen berettiget interesse tilsier at det skal være hemmelighold om opplysninger som klart vil være offentlige hos et annet organ, for eksempel ansattes bruttoopplysninger om lønn.

Saken gjelder innsyn i sluttavtaler inngått i Forsvaret på bakgrunn av straffbare forhold. Det ble gitt innsyn i avtalene, men uten navnet på arbeidstakerne og andre opplysninger som kunne identifisere de ansatte. Forsvarsdepartementet opprettholdt det delvise avslaget på innsyn i avtalene under henvisning til offentleglova § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 – taushetsplikt om opplysninger om noens personlige forhold. Sivilombudet kom til at saken ikke var tilstrekkelig opplyst ved klagebehandlingen og at Forsvarsdepartementet ikke har foretatt en tilstrekkelig konkret og helhetlig vurdering av om opplysningen om at sluttavtalen er inngått på bakgrunn av et straffbart forhold i de enkelte sakene er taushetsbelagt, fordi opplysningen sier noe om «noens personlige forhold» jf. offentleglova § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Forsvarsdepartementet er bedt om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder innsyn i sluttavtaler inngått med Norges Bank i perioden 18. mars 2011- d.d. Finansdepartementet stadfestet Norges Banks avslag på innsynskravet under henvisning til lovbestemt taushetsplikt, jf. sentralbankloven § 5-2 første ledd. Departementet mente at de taushetsbelagte opplysningene utgjør den vesentligste delen av dokumentene, og unntok derfor dokumentene i sin helhet, jf. offentleglova § 12 bokstav c. Sivilombudet kom til at det var begrunnet tvil om det er adgang til å unnta sluttavtalene i sin helhet med den begrunnelsen departementet har gitt. Ombudet kom videre til at saken ikke var godt nok opplyst ved Finansdepartementets klagebehandling, og at saksbehandlingstiden ikke er i tråd med kravene som stilles i offentleglova. Ombudet ba Finansdepartementet behandle saken på nytt, og om å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen.

Saken gjelder Politidirektoratets (PODs) avgjørelse om å avslå et krav om innsyn i en rapport utarbeidet etter varsel mot en politistasjonssjef. Direktoratet mente rapporten inneholdt taushetsbelagte opplysninger, både om omvarslede selv og andre. Dokumentet ble unntatt fra innsyn i sin helhet, fordi de taushetsbelagte opplysningene utgjorde den vesentligste delen av dokumentet. Sivilombudet kom til at det var begrunnet tvil om POD hadde foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering av hvilke andre personer enn omvarslede selv rapporten inneholdt taushetsbelagte opplysninger om. Videre kom sivilombudet til at det var begrunnet tvil om POD hadde foretatt en korrekt og tilstrekkelig konkret vurdering av hvilke opplysninger som gjaldt omvarsledes «personlige forhold», jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Som en følge av dette kom ombudet også til at det var begrunnet tvil om vilkårene for å unnta hele dokumentet fra innsyn i medhold av offentleglova § 12 bokstav c var oppfylt. Sivilombudet ba POD behandle saken på nytt, og om å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen.

Saken gjelder innsyn i sluttavtaler inngått ved Stavanger universitetssykehus HF. Det ble gitt innsyn i avtalene, men uten navnene på arbeidstakerne og andre opplysninger som kunne identifisere dem. Helse- og omsorgsdepartementet opprettholdt det delvise avslaget på innsyn i avtalene under henvisning til offentleglova § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 - taushetsplikt om opplysninger om noens personlige forhold. Departementet viste også til offentleglova § 23 første ledd om hensynet til en forsvarlig gjennomføring av virksomhetens personalforvaltning. Sivilombudet kom til det at opplysningen om at en arbeidstaker har inngått en sluttavtale med det offentlige ikke er opplysninger om noens personlige forhold og er derfor ikke taushetsbelagt jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Offentleglova § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 hjemler ikke unntak fra offentlighet for navnet på arbeidstakerne. I avtaler der det er gitt innsyn i opplysninger som regnes som «personlige forhold» og derfor er taushetsbelagte dersom opplysningene kan knyttes til en bestemt person, vil navnet på arbeidstakeren og andre identifiserende opplysninger fortsatt måtte sladdes for å ivareta taushetsplikten, jf. offentleglova § 13 første ledd jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 og forvaltningsloven § 13 a nr. 2. Ombudet kom videre til at det ikke er adgang til å unnta navnet på arbeidstakerne som har inngått sluttavtalene med hjemmel i offentleglova § 23 første ledd da det ikke kan sies å være «påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av …personalforvaltninga» ved Stavanger universitetssykehus. Ombudet kom til at saken ikke var godt nok opplyst i tråd med kravene i offentleglova § 32 tredje ledd jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd da departementet ikke hadde de usladdede dokumentene tilgjengelig ved klagebehandlingen. Helse- og omsorgsdepartementet er bedt om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder innsyn i en sluttavtale inngått med Sykehusbygg HF. Det ble gitt innsyn i avtalen, men uten navnet på arbeidstakeren og andre opplysninger som kunne identifisere den ansatte. Helse- og omsorgsdepartementet opprettholdt det delvise avslaget på innsyn i avtalen under henvisning til offentleglova § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 - taushetsplikt om opplysninger om noens personlige forhold. Departementet viste også til offentleglova § 23 første ledd om hensynet til en forsvarlig gjennomføring av virksomhetens personalforvaltning. Sivilombudet kom til at opplysningen om at en arbeidstaker har inngått en sluttavtale med det offentlige ikke er opplysninger om noens personlige forhold og derfor ikke taushetsbelagt jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Det er ikke hjemmel for å unnta navnet på arbeidstakeren som har inngått sluttavtalen med Sykehusbygg i medhold av offentleg- lova § 13 jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Ombudet kom videre til at det ikke er adgang til å unnta navnet på arbeidstakeren som har inngått sluttavtalen med hjemmel i offentleglova § 23 første ledd da det ikke kan sies å være «påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av …personalforvaltninga» i Sykehusbygg. Helse- og omsorgsdepartementet er bedt om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder spørsmålet om Statsforvalteren kunne etterkomme en anmodning fra NRK om å formidle en henvendelse til pårørende etter et pasientdødsfall. Sivilombudet var enig med Statens Helsetilsyn i at Statsforvalteren ikke kunne videreformidle henvendelsen til den/de pårørende uten på komme i konflikt med forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, om taushetsplikt for noens personlige forhold. All den tid anmodningen var avslått under henvisning til forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, mente ombudet at Helsetilsynet skulle ha vurdert hvilken betydning prinsippet i helsepersonelloven § 24 første ledd har for vurderingen etter forvaltningsloven § 13 a, om begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse. Helsetilsynet ble bedt om å merke seg dette for fremtidige saker og søke å sikre at ikke tilsvarende feil skjer igjen.I forbindelse med Sivilombudets undersøkelse vurderte Helsetilsynet helsepersonelloven § 24 første ledd, og kom til at momentene i bestemmelsen hverken hver for seg eller samlet tilsa at vilkårene i forvaltningsloven § 13 a nr. 3 var oppfylt. Ombudet har ikke rettslige innvendinger mot konklusjonen.

Saken gjelder Mattilsynets avslag på innsyn i navn og ID-nummer på 13 hunder som er omtalt i en rapport fra tilsynet. Rapporten er omtalt i en straffedom om seksuell misbruk av hunder. Som begrunnelse for avslaget viste Mattilsynet til at opplysninger om at en hund har vært utsatt for seksuelle overgrep, er opplysninger om hundens nåværende eller tidligere eiers personlige forhold, og som derfor er omfattet av taushetsplikten. Mattilsynet opplyste imidlertid om ett hundenavn med begrunnelsen at hunden var omtalt med navn i dommen, og derfor var offentlig kjent. Sivilombudet har ikke innvendinger til Mattilsynets vurdering av at opplysninger om at en hund har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan være en opplysning det er vanlig for eier eller tidligere eier, å ville holde for seg selv, og som dermed er omfattet av taushetsplikten etter forvaltningsloven. Etter en gjennomgang av dokumentene er imidlertid ombudet i tvil om også andre hunder som er omfattet av innsynskravet er nevnt i straffedommen, og dermed alminnelig kjent, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 3. På denne bakgrunn ber ombudet Mattilsynet vurdere innsynskravet på nytt.

Saken gjelder Statsforvalteren i Nordlands avgjørelse om å avslå krav om innsyn i et brev om innhenting av opplysninger i en undersøkelsessak etter barnevernsloven. Statsforvalteren mente at en rekke opplysninger i dokumentet var underlagt taushetsplikt. Dokumentet ble unntatt innsyn i sin helhet, fordi taushetsbelagte opplysninger utgjorde den vesentligste delen av dokumentet. Sivilombudet kom til at opplysninger om bakgrunnen for innhentingen av opplysningene og de spesifikke punktene opplistet i brevet, samt saksbehandlers telefonnummer, ikke var opplysninger underlagt taushetsplikt etter barnevernsloven § 13-1. Videre kom sivilombudet til at det var tvil om opplysninger om avsenderkommuen var underlagt taushetsplikt etter bestemmelsen. Det var derfor også tvil om dokumentet kunne unntas fra innsyn i sin helhet, jf. offentleglova § 12 bokstav c. Sivilombudet ba Statsforvalteren behandle saken på nytt, og om å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen.