Saken gjelder en grunnskoleelevs rett til dekning av skoleskyss til privatskole i nabokommunen. Både tolkningen av friskolelovas skyssbestemmelse og Fylkesmannens konkrete vedtak er undersøkt. Etter friskolelova er bostedskommunen bare forpliktet til å sørge for skyss til kommunegrensen. Ombudsmannen er enig med Kunnskapsdepartementet i at denne begrensningen gjelder selv om det er helsemessige forhold som begrunner bytte av skole.  Ombudsmannen har likevel kommet til at Fylkesmannens vedtak var mangelfullt på flere punkter. Sentrale momenter fra foreldrene om skysstilbudet forrige skoleår ble ikke omtalt eller vurdert, og det ble ikke foretatt en forsvarlighetsvurdering av skysstilbudet. Fylkesmannen bes om å vurdere saken på nytt. 

Saken gjelder et innlegg som ble publisert av Finnmark fylkeskommune på deres nettsider. I innlegget ble det rettet skarp kritikk mot arbeidsmetodene til en navngitt journalist. Utgangspunktet er at offentlige myndigheters ansatte har ytringsfrihet. Det gjelder likevel noen krav til innhold og form på deres uttalelser i det offentlige rom, særlig når det fremmes kritikk mot enkeltpersoner. Ansatte i forvaltningen kan ikke være avskåret fra å mene at en journalist har opptrådt kritikkverdig, eller stille spørsmål om handlemåten var i strid med pressens Vær Varsom-plakat. Det må likevel stilles krav om at kritiske uttalelser bygger på et forsvarlig faktisk grunnlag, at uttalelsene ikke gir et misvisende bilde av saken dersom det kan unngås, og at uttalelsene ikke går lenger enn det er saklig grunnlag for. Ombudsmannen ber fylkeskommunen vurdere å endre eller slette innlegget og om det skal gis en unnskyldning til journalisten.

NRK hadde bedt om innsyn i dokumenter knyttet til søknad om støtte til filmproduksjonen «Snømannen» fra den nyopprettede insentivordningen for film. Norsk filminstitutt og Kulturdepartementet ga delvis innsyn. Ombudsmannen har foretatt undersøkelser knyttet til begrunnelsen for å unnta opplysninger i listen over nasjonaliteten til de som hadde bidratt i produksjonen, samt rollelisten og finansieringsplanen til filmen. Ombudsmannen har kommet til at begrunnelsen som er gitt på flere punkter ikke er tilstrekkelig konkret, og at det knytter seg tvil til om det er grunnlag for å nekte innsyn i enkelte av opplysningene av hensyn til taushetsplikt om forretningshemmeligheter. Departementet er bedt om å vurdere deler av saken på nytt.

Saken gjelder spørsmålet om hva som er akseptabel reisetid for en elev i videregående skole. Både fylkeskommunens skyssreglement om beregning av ventetid og den konkrete forsvarlighetsvurderingen for en enkeltelev er undersøkt. Ombudsmannen har kommet til at reglene i fylkeskommunens skyssreglement om beregning av ventetid ikke er i samsvar med den beregningsmåten Utdanningsdirektoratet har gitt uttrykk for. Fylkeskommunen bes revidere reglementet på dette punktet. Skyssretten er en individuell rettighet som står i nær sammenheng med retten til opplæring. Under henvisning til dette og til direktoratets uttalelser om at det ikke kan legges avgjørende vekt på ressurssituasjonen, finner ombudsmannen at det er begrunnet tvil knyttet til vurderingen som ble gjort av om eleven fikk et forsvarlig skysstilbud på onsdager. Elevens samlede reisetid til og fra skolen var da minst fire timer og 25 minutter. Saken gjelder et avsluttet skoleår og gir ikke grunn til ny behandling. Fylkeskommunen bes om å behandle fremtidige saker om vurdering av akseptabel reisetid i lys av det som fremkommer i uttalelsen.

En støyrapport var ikke ferdig utredet, og en rapport om arkeologiske funn lå ikke ved, da forslaget til reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn. Spørsmål om saken var tilstrekkelig opplyst, og om Fylkesmannen i Rogaland hadde behandlet klagen fra en beboer tilstrekkelig grundig. Ombudsmannen uttalte at dokumenter av sentral betydning for de valg som reguleringsforslaget bygger på, så langt det er mulig skal være ferdige og tilgjengelige når forslaget legges ut til offentlig ettersyn. Det burde ha fremgått tydeligere av Fylkesmannens avgjørelse hvilke undersøkelser og vurderinger som var gjort. Fylkesmannen utdypet de vurderingene som lå til grunn for klagevedtaket, og erkjente at saksbehandlingen ikke hadde vært «ideell». Ombudsmannen fant på denne bakgrunn ikke grunn til å foreta seg noe ytterligere i saken, men bad Fylkesmannen i Rogaland og Hå kommune merke seg innholdet i uttalelsen.

Saken gjelder klage over avslag på innsyn i en rapport om vedlikeholdsbehov for Skaugum gård. Journalisten hadde opprinnelig fått avslag på innsyn, under henvisning til at opplysningene kunne lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Resten av dokumentene ble tilbakeholdt etter reglene i offentleglova § 12, fordi de unntatte opplysningene utgjorde den vesentligste delen av dokumentet. Etter ombudsmannens undersøkelser fikk journalisten innsyn i vesentlige deler av dokumentet. Ombudsmannen er kommet til at saken etterlater tvil om departementet ved den første behandling av innsynsbegjæringen foretok en tilstrekkelig vurdering av om opplysningene var egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Det er lagt til grunn at departementet hadde sladdet deler av dokumentet som ikke inneholdt slike opplysninger på tross av at de hadde selvstendig informasjonsverdi. Ombudsmannen har også kritiske merknader til departementets behandling av innsynskrav i graderte opplysninger, og saksbehandlingen for øvrig. Behandlingen har medført at det tok lang tid før journalisten fikk tilgang til opplysningene. Departementet er bedt om å innrette sine rutiner slik at lignende tilfeller ikke oppstår.

Saken reiser spørsmål om Fylkesmannen i Aust-Agder har vurdert hvilke konsekvenser en reguleringsplan vil ha for trafikksikkerheten på eksisterende skolevei, eventuelt om han har lagt feil faktum til grunn ved sine vurderinger av spørsmålet. Ombudsmannen fant at det forelå tvil om hvorvidt Fylkesmannen hadde vurdert hensynet til trafikksikkerheten på eksisterende skolevei, og om han dermed hadde oppfylt sin plikt til å prøve alle sider av saken og vurdere klagers anførsler, jf. forvaltningsloven § 34 andre ledd. Videre fant ombudsmannen at det forelå tvil om hvorvidt Fylkesmannen hadde sørget for sakens opplysning og lagt riktig faktum til grunn for sine vurderinger, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd, jf. § 17 første ledd. Ombudsmannen ba på denne bakgrunn Fylkesmannen om å vurdere saken på nytt.

Fylkesmannen i Rogaland stadfestet Rennesøy kommunes vedtak om dispensasjon fra regulert utnyttelsesgrad på maksimalt 20 % til å oppføre en enebolig med carport. I vedtaket la Fylkesmannen blant annet vekt på at flere eiendommer i planområdet allerede hadde en utnyttelsesgrad som overskred planbestemmelsen. Flere av disse eiendommene var imidlertid ikke behandlet etter reguleringsplanen. Fylkesmannen la også vekt på at overskridelsen i utnyttelsesgraden ikke var vesentlig i antall kvadratmeter. Ombudsmannen er kommet til at det knytter seg begrunnet tvil til om forholdene Fylkesmannen har trukket frem, kan begrunne dispensasjonen som er gitt.

Kristiansand kommune avslo å leie ut møtelokaler i folkebiblioteket til organisasjonen SIAN og begrunnet det med at organisasjonens formål og opplegg for opplysningsmøtet ikke var i samsvar med kommunens og folkebibliotekets verdier. Folkebibliotekloven legger noen føringer for folkebibliotekene. Blant annet skal bibliotekene være arenaer for offentlig samtale og debatt. Det innebærer at bibliotekene ikke kan nekte å leie ut lokaler til arrangementer med den begrunnelse at arrangørenes formål eller synspunkter er i strid med kommunens eller bibliotekets verdier. Derimot må biblioteket ha betydelig innflytelse over hvilket opplegg et arrangement skal ha. Leie til arrangementer som ikke er egnet til å fremme en offentlig samtale og debatt, må kunne nektes. Ombudsmannen ba biblioteket om å vurdere søknaden på nytt i tråd med anvisningene i uttalelsen.    

Etter kontroll av bosituasjonen ble Lånekassen oppmerksom på at boligene til klagerne sto på samme eiendom som foreldrenes hus. Selv om husene var fysisk atskilt, hadde egen gateadresse og klagerne hadde egen husholdning, mente klagenemnda at det avgjørende var om husene hadde samme gårds- og bruksnummer og sto på samme eiendom som foreldrenes hus. Selv om klagerne ikke kunne bebreides for at opplysningen først ble kjent ved kontrollen, traff Lånekassen og klagenemnda vedtak om at stipendet ble omgjort til lån.