Under henvisning til tidligere uttalelser i samme sak la ombudsmannen til grunn at saken nå var kommet inn i en fase der det syntes å være behov for en bindende avgjørelse. Han ba likevel  kommunen vurdere innløsningsspørsmålet ut fra nye anførsler klageren hadde fremmet, sammen med de generelle synspunktene som det var gjort rede for i ombudsmannens brev. Dersom kommunen endret syn og erkjente at det forelå innløsningsrett, ville neste skritt være at kommunen begjærte skjønn.  Fastholdt kommunen sitt standpunkt, ville klageren være henvist til å anlegge søksmål dersom hun ønsket å forfølge saken videre.

Saken gjelder spørsmål om en kommune hadde rettslig adgang til å gi en ansatt lege en skriftlig tilrettevisning på bakgrunn av legens uttalelser i lokalavisen om kommunens budsjett- og økonomiprosess. Ombudsmannen har kommet til at As ytringer i lokalavisen ikke kan anses fremsatt på vegne av kommunen, og at ytringene derved ikke var i strid med det interne regelverket kommunen har vist til. Slik saken er opplyst, var de heller ikke i strid med den alminnelige lojalitetsplikten. Det er derved ikke grunnlag for tilrettevisningen, og den må anses som en urettmessig begrensning av As ytringsfrihet.

Saken gjelder spørsmål om en kommunes interne regelverk om ansattes rett til å ytre seg offentlig, er i samsvar med gjeldende rett. Ombudsmannen har kommet til at kommunens interne regelverk på enkelte punkter går for langt i å begrense de ansattes ytringsfrihet, og at enkelte bestemmelser er uformet på en uheldig måte. Kommunen er derfor bedt om å endre de aktuelle bestemmelsene i mediereglementet og de etiske retningslinjene.

Saken gjelder dispensasjon fra kommuneplanens krav om reguleringsplan for oppføring av dobbelgarasje. Ombudsmannen er kommet til at det er tvilsomt om de fordelene departementet har trukket frem, kan begrunne en dispensasjon i denne saken. Sandefjord kommune ga dispensasjon fra kommuneplanens arealformål for oppføring av dobbelgarasje. Fylkesmannen omgjorde kommunens vedtak og avslo søknaden.

Saken gjelder spørsmål om det er klaget innen klagefristen på et vedtak om overtredelsesgebyr, og dernest om det var grunnlag for å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen. Det foreligger begrunnet tvil til om fylkesmannens begrunnelse for at klagen skulle vært gjentatt på et tidligere tidspunkt, er holdbar, jf. sivilombudsmannsloven § 10 annet ledd. Slik saken er opplyst, kan ombudsmannen heller ikke se at fylkesmannen har foretatt den avveiningen av hensyn – her mellom klagernes interesse i å få saken prøvd og kommunens interesse i at et vedtak ikke blir omgjort – som forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav b og annet ledd forutsetter. Ombudsmannen ber fylkesmannen om å vurdere saken på nytt, samt å underrette ombudsmannen om utfallet av den nye behandlingen.

Universitetet endret praksis for tilrettelegging ved eksamen for pollenallergikere, slik at det ikke lenger ble truffet vedtak om dette som gjaldt for hele studietiden. Endringen gjaldt også for dem som tidligere var gitt langtidsinnvilgelse. Saken her gjelder spørsmålet om det var adgang til slik omgjøring.

Saken gjelder X kommunes tildeling av et 50 % driftstilskudd til fysioterapeut. Den gjenværende fysioterapeuten ved instituttet der tilskuddet var lokalisert, ga under tildelingsprosessen uttrykk for et ønske om at tilskuddet ble tildelt en søker som allerede arbeidet 50 % ved instituttet. Tildelingen gikk imidlertid til en annen søker med svakere formelle kvalifikasjoner. Søkeren som allerede arbeidet ved instituttet, påklaget avgjørelsen og anførte blant annet at det ikke hadde vært tatt hensyn til gjenværende fysioterapeuts uttalelse, og at hun ikke hadde fått bruke sine kolleger ved instituttet som referanse.

Saken gjelder søknad om oppføring av bolighus på landbrukseiendom i et område avsatt til landbruks- og natur og friluftsformål i kommuneplanens arealdel (LNF-område). Kommunen og fylkesmannen kom til at oppføring av et nytt bolighus på en landbrukseiendom var i tråd med LNF-formålet i kommuneplanens arealdel. Ombudsmannen er kommet til at det var begrunnet tvil knyttet til om fylkesmannen hadde lagt riktig rettslig vurderingstema til grunn, samt om saken var tilstrekkelig opplyst.

Saken gjelder tilsetting av pedagogiske ledere i en kommunal barnehage. De tilsatte oppfylte ikke kvalifikasjonskravene i barnehageloven § 18. Tilsettingene var i strid med regelverket. Videre var det lagt vekt på utenforliggende hensyn ved vurderingen av søkernes kvalifikasjoner.

Saken gjelder privat skifte av et dødsbo hvor noen av hjemmelserververne er fritatt for dokumentavgift, mens andre, som har fått eierandeler i den aktuelle eiendommen gjennom foreldrenes/besteforeldrenes frafall av falt arv, ikke er det. Det sentrale spørsmålet er hvilke krav som i en slik situasjon må stilles til fullmakten til en ikke-avgiftspliktig hjemmelserverver og tinglysingsrekvirent, for at denne skal kunne ansette eiendommens salgsverdi i hjemmelserklæring med bindende virkning for de avgiftspliktige hjemmelserververne. For at en ikke-avgiftspliktig hjemmelserverver og tinglysingsrekvirent skal anses å ha fullmakt til å ansette eiendommens salgsverdi i hjemmelserklæring med bindende virkning for de avgiftspliktige hjemmelserververne, må det foreligge relativt klare holdepunkter. Det kan ikke bygges på usikre forutsetninger om at fullmakt er underforstått. Slik saken er opplyst for ombudsmannen, hadde hverken innsenderen eller undertegneren av hjemmelserklæringen fullmakt fra de av hjemmelserververne som var avgiftspliktige til å fastsette avgiftsgrunnlaget med bindende virkning for dem. Toll- og avgiftsdirektoratet bes derfor om å behandle saken på nytt.