Saken gjelder privat skifte av et dødsbo hvor noen av hjemmelserververne er fritatt for dokumentavgift, mens andre, som har fått eierandeler i den aktuelle eiendommen gjennom foreldrenes/besteforeldrenes frafall av falt arv, ikke er det. Det sentrale spørsmålet er hvilke krav som i en slik situasjon må stilles til fullmakten til en ikke-avgiftspliktig hjemmelserverver og tinglysingsrekvirent, for at denne skal kunne ansette eiendommens salgsverdi i hjemmelserklæring med bindende virkning for de avgiftspliktige hjemmelserververne. For at en ikke-avgiftspliktig hjemmelserverver og tinglysingsrekvirent skal anses å ha fullmakt til å ansette eiendommens salgsverdi i hjemmelserklæring med bindende virkning for de avgiftspliktige hjemmelserververne, må det foreligge relativt klare holdepunkter. Det kan ikke bygges på usikre forutsetninger om at fullmakt er underforstått. Slik saken er opplyst for ombudsmannen, hadde hverken innsenderen eller undertegneren av hjemmelserklæringen fullmakt fra de av hjemmelserververne som var avgiftspliktige til å fastsette avgiftsgrunnlaget med bindende virkning for dem. Toll- og avgiftsdirektoratet bes derfor om å behandle saken på nytt.

Uttalelsen gjelder tolkning av en skjønnsmessig reguleringsplanbestemmelse om plassering av garasje. Fylkesmannen hadde kommet til at den omsøkte frittstående dobbelgarasjen var i strid med reguleringsplanens bestemmelse om sammenbygging av garasje og hovedhus. Fylkesmannen hadde ved vurderingen av om sammenbygging av garasje og hovedhus var mulig, kun vektlagt de faktiske forholdene på stedet. Jeg er kommet til at fylkesmannens tolkningsgrunnlag er for snevert. Også rettslige begrensninger i utbyggingsmulighetene er relevante tolkningsmomenter ved fastleggingen av reguleringsbestemmelsens nærmere innhold. Jeg ber fylkesmannen om å vurdere saken på nytt.

Tre av ombudsmannens medarbeidere besøkte høsten 2012 Politiets utlendingsinternat på Trandum, som en oppfølging av tidligere besøk i 2006 og 2008. Det generelle inntrykket er at de materielle forholdene er vesentlig forbedret etter ferdigstillelsen av to nye boenheter, hvorav en stod ferdig på tidspunktet for besøket. Tiltak med sikte på å styrke sikkerheten ved internatet, gjør at det fremstår som mer fengselslignende enn tidligere. På enkelte områder synes hensynet til kontroll og sikkerhet fortsatt å ha for stor gjennomslagskraft i forhold til hensynet til de internertes privatliv, slik det også ble påpekt etter besøket i 2008. Det er blant annet tvilsomt om internatets rutiner for gjennomføring av visitasjoner er fullt ut i samsvar med regelverket. Utformingen av de interne retningslinjene om tilsynshyppigheten ved sikkerhetsavdelingen, de internertes tilgang til mobiltelefoner mv., revisjon av de interne retningslinjene og informasjon til de internerte om tilsynsrådet for utlendingsinternatet er det også grunn til å knytte enkelte merknader til.

Saken gjelder en kommunes adgang til å endre et bygdenavn, jf. stadnamnlova § 3 annet ledd.

I vedtak 7. november 2011 ble A innvilget uførepensjon beregnet etter reglene for ung ufør. Tillegget for ung ufør ble først beregnet av Nav Internasjonalt to og ett halvt år senere, etter gjentatte henvendelser fra ombudsmannen om behandlingstiden i saken. Ombudsmannen har funnet grunn til å kritisere den lange behandlingstiden. Særlig kritikk gis fordi Nav Internasjonalt tre ganger lot være å følge opp egne opplysninger til ombudsmannen om videre fremdrift i saken.

Saken gjelder Nav Internasjonalts tidsbruk ved forberedende behandling av klage 25. oktober 2010 på avslag på uførepensjon. Klagen var ennå ikke ferdigbehandlet hos Nav Internasjonalt 29. juli 2014. Ombudsmannen kritiserer Nav Internasjonalt for den lange behandlingstiden. Nav Internasjonalt kritiseres også for å ha overtrådt fristen for å besvare ombudsmannens første henvendelse om saken med om lag 10 uker, og for ikke å ha overholdt anslag til ombudsmannen om ferdigstillelse av den forberedende klagebehandlingen.

Uttalelsen gjelder oppmålingsmyndighetens rettslige adgang til å endre eller supplere et vedtak om fradeling under en delingsforretning. Oppmålingen av to nye grunneiendommer ble påklaget under henvisning til at det kun var søkt fradelt én ny eiendom. Fylkesmannen stadfestet kommunens delingsforretning. Etter fylkesmannens syn var oppmålingen i tråd med delingstillatelsen og delingsloven § 3-2. Jeg har kommet til at delingsforretningen ikke var i samsvar med delingstillatelsen. Jeg ber fylkesmannen vurdere saken på nytt.

Kommunal Rapport ved journalist Vegard Venli ba 6. mai 2013 Skattedirektoratet om å få innsyn i en «full oversikt over aksjeeierne i landets aksjeselskap per tidspunkt». Informasjonen som var nødvendig for å lage en slik oversikt, var lagret i Skatteetatens aksjonærregister. Både Skattedirektoratet og Finansdepartementet avslo innsynskravet. Departementet begrunnet avslaget med at arbeidsbyrden knyttet til å lage en slik sammenstilling fra aksjonærregisteret som Kommunal Rapport hadde bedt om, ville overskride grensene for hva som kan pålegges etter offentleglova § 9. Ombudsmannen kom til at vilkåret i offentleglova § 9 om at sammenstillingen skal kunne gjøres med enkle fremgangsmåter, ikke var oppfylt i dette tilfellet. Konklusjonen var basert på en helhetsvurdering av de arbeidsprosesser som var nødvendige for å ferdigstille aksjeeieroversikten.

Saken gjelder tilbakekall av kjøreseddel etter yrkestransportlova § 37f første ledd, når forholdet som danner grunnlaget for tilbakekallet, er gjort til gjenstand for tiltale. Vedtak om tilbakekall av kjøreseddelen for en bussjåfør ble fattet i perioden mellom tiltale og frifinnende dom. Etter dommen ble vedtaket opprettholdt, begrunnet i det samme forholdet.

Saken gjelder spørsmålet om Nav Internasjonalt, i saker hvor de har ansvaret for innkreving av folketrygdavgift, har kompetanse til å innkreve skyldig trygdeavgift for tidligere år ved å foreta «tilleggstrekk» i pensjon fra folketrygden. I en årsavregning for folketrygdavgift foretatt i 2013 kom Nav Internasjonalt til at en pensjonist bosatt Spania var skyldig trygdeavgift for årene 2011 og 2012 med tilsammen kroner 31 715. Pensjonisten fikk opplyst at det ville bli lagt inn et «tilleggstrekk» på kroner 993 over 36 måneder for å dekke inn den skyldige avgiften. Ombudsmannen er kommet til at tilleggstrekket var et utleggstrekk, som ikke kunne foretas uten særskilt tvangsmyndighet. Nav Internasjonalt har ikke slik myndighet, og trekket var derfor ulovlig. Fremgangsmåten i saken ser ut til å være fast praksis hos Nav Internasjonalt. Arbeids- og velferdsdirektoratet anmodes derfor om å endre praksis, og å stanse både det aktuelle og eventuelle andre uhjemlede løpende utleggstrekk.