Saken gjelder ansettelsen av pleie- og omsorgssjef i X kommune. I utlysningsteksten sto det at kommunen «fortrinnsvis» søkte etter kandidater med sykepleierutdanning. «Annen type utdanning» kunne vurderes dersom øvrige kvalifikasjoner og lederegenskaper tilsa at søker var egnet til stillingen. Klageren mente seg forbigått. Hun hadde vernepleierutdanning, og hadde tidligere vært ansatt i den utlyste stillingen i tolv år. Ombudsmannen mener kommunen handlet i strid med kravene til en forsvarlig ansettelsesprosess da den unnlot å vurdere om klagers kvalifikasjoner og lederegenskaper kunne veie opp for at hun ikke var utdannet sykepleier. Når arbeidsgivers vurdering av klagers kvalifikasjoner er mangelfull, er det vanskelig for ombudsmannen å gjennomføre en effektiv kontroll av ansettelsesprosessen. Ombudsmannen kan da heller ikke ta standpunkt til om kommunen tok usaklige hensyn ved vurderingen av klagers søknad.

Som ledd i oppgaven med å skaffe faste representanter og verger til enslige mindreårige asylsøkere, har fylkesmennene lister over mulige personer. Det er undersøkt om det å bli strøket fra listen er å anse som et enkeltvedtak som kan påklages. Ombudsmannen er kommet til at det å ta en person ut av slike lister vanskelig kan ses å være et enkeltvedtak etter definisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b, jf. bokstav a. Statens sivilrettsforvaltning bes vurdere om det kan være hensiktsmessig med en gjennomgang av ordningen, eventuelt også fra Justisdepartementets side.

Saken gjelder Fylkesmannens behandling av en klage på en barneverntjenestes valg av fosterhjem for en gutt. Guttens tante ønsket å være fosterhjem for ham, og klagde derfor på barnevernets saksbehandling og beslutning om å plassere ham i et annet fosterhjem. Både barneverntjenesten og Fylkesmannen besvarte klagen med at den som ikke er part i saken, ikke kan få informasjon om saken. Ombudsmannen er kommet til at Fylkesmannens behandling av klagen har flere svakheter. Fylkesmannens tilbakemelding til klagerne burde inneholdt en orientering om hvorfor tilsyn ikke ble åpnet. Det var også feil å anse taushetsplikten til hinder for å gi et svar på klagen. Fylkesmannen har erkjent svakhetene i saksbehandlingen og har nå gitt en nærmere redegjørelse for hvorfor det ikke ble åpnet tilsyn i saken. Det er derfor ikke grunn til å be om at denne saken behandles på nytt. Ombudsmannen ber imidlertid Fylkesmannen merke seg ombudsmannens synspunkter og sørge for at krav til god forvaltningsskikk og forsvarlig saksbehandling ivaretas ved behandlingen av fremtidige klager på barneverntjenesten.

Sakens sentrale spørsmål var om kommunens midlertidige ansettelse av en lærer i to fag uten formell pedagogisk kompetanse og uten formell kompetanse i det ene faget var i strid med kompetansekravene fastsatt i opplæringslova med tilhørende forskrifter. Ombudsmannen kom til at den midlertidige ansettelsen var i strid med opplæringslova § 10-6. Dette fordi klageren, som ble innstilt som nr. 2, måtte anses å oppfylle opplæringslovens kompetansekrav. Følgelig syntes klageren å være blitt forbigått.

Saken gjelder en kommunes lukking av kommunestyremøtet ved behandlingen av tre saker. Ombudsmannen mener det er begrunnet tvil om vilkårene for å lukke møtet ved behandlingen av sakene er oppfylt. Kommunen har blant annet mangelfulle henvisninger til lovhjemlene som har begrunnet lukkingen av møtet. Ombudsmannen ber kommunen om å behandle spørsmålet om lukkingen av møtet på nytt. Videre har ikke kommunen fulgt reglene for føring av møtebok, og undersøkelsen av saken viser at dette har hatt betydning for beslutningenes klarhet og ombudsmannens mulighet for kontroll. Ombudsmannen ber kommunen vurdere om det er behov for skriftlige rutiner for lukking av møter og/eller andre tiltak for å påse at saksbehandlingsreglene for lukking av møter følges i fremtiden. Ombudsmannen forutsetter også at kommunen i fremtiden overholder de frister ombudsmannen setter.

Saken gjelder adgangen til å stille vilkår om egenbetaling av eventuelle reisekostnader i forbindelse med innvilgelse av en søknad om skolebytte. Fylkesmannen i Telemark, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mente at vilkåret kunne stilles fordi skolebyttet ikke var begrunnet i retten til opplæring. Etter å ha undersøkt saken har ikke ombudsmannen innvendinger til skolemyndighetenes lovforståelse eller Fylkesmannens konklusjon i vedtaket i saken. Hvis motivet for søknaden om skolebyttet – som i denne saken – er et annet enn å sikre elevens rett til opplæring, vil skolemyndighetene kunne ha adgang til å stille som vilkår for innvilgelse av søknaden at de foresatte dekker skoleskyss selv. Ombudsmannen mener Fylkesmannen bør vurdere om det er behov for å innskjerpe hos Fylkesmannen i Telemark hvilke redegjørelser og henvisninger et vedtak må inneholde for å oppfylle kravene i forvaltningsloven § 34 andre ledd annet punktum og § 25.

Saken gjelder Navs utredningsplikt ved behandlingen av søknad om støtte til spesialtilpasning av bil på grunn av klagers medisinske behov. Klageren mente at Navs vedtak om spesialtilpasning ikke møter hans behov. Han kan dokumentere at det finnes produkter på markedet som Nav ikke har vurdert. Saken reiser og spørsmål om Bilsenterets hensiktsmessighetsvurderinger ble tilstrekkelig overprøvd av klageinstansen og av Trygderetten. Ombudsmannen mener Nav Bilsenter har kartlagt klagers behov for hensiktsmessige spesialtilpasninger så utførlig som kan kreves innenfor rammen av Navs masseforvaltning. Ombudsmannen har ikke rettslige innvendinger til Nav Klageinstans klagebehandling eller Trygderettens ankebehandling.

Sivilombudsmannen har av eget tiltak gjennomgått et politidistrikts systemer for utvelgelse av intervjukandidater, og bruken av poenggivning ved rangering av søkere når det skal ansettes et større antall personer (masseansettelser). I den konkrete saken som er undersøkt var det nesten 300 søkere, og det ble gjennomført 100 intervjuer. Å bruke poengskjemaer basert på en stillingsanalyse, utlysningstekst og sentralt gitte retningslinjer, mener Sivilombudsmannen er et godt egnet virkemiddel for å ivareta kvalifikasjonsprinsippet. Det forutsetter at kvalifikasjonsprinsippet er fulgt allerede ved utvelgelsen av kandidater til intervju. Undersøkelsen viser at det kan være mangler ved politidistriktets rutiner for utvelgelse av intervjukandidater. Dette kan føre til at det er enkelte søkere som kommer til intervju og eventuell innstilles, som ikke samlet sett er best kvalifisert for stillingen. Ombudsmannen anbefaler politidistriktet å foreta en gjennomgang av rutinene slik at det er de best kvalifiserte kandidatene som går videre til intervjurunden.

Sammen med et beitelag fikk A tillatelse fra Naustdal-Gjengedal verneområdestyre til å oppføre en gjeterhytte i Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde. Etter klage fra Villreinnemnda for Sogn og Fjordane omgjorde Miljødirektoratet tillatelsen. Direktoratet viste til at A, som eier områder som brukes til utmarksbeite i det aktuelle området, ikke selv eier beitedyr. Ombudsmannen er kommet til at det foreligger begrunnet tvil om direktoratet har lagt riktig rettsoppfatning til grunn og foretatt en tilstrekkelig helhetlig vurdering av saken. Ombudsmannen ber direktoratet om å vurdere saken på nytt.

Saken gjelder Fylkesmannens behandling av en rettighetsklage om blant annet rett til individuell plan (IP), fra en pasient med progredierende multippel sklerose (MS) som er avhengig av helse- og omsorgstjenester. Fylkesmannens behandling av rettighetssaken gir ikke noe klart svar på om klagerens rett til IP etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 ble ansett oppfylt. Den første avgjørelsen i saken, med pålegg til kommunen, og det avsluttende brevet etter tilbakemelding fra kommunen synes å konkludere i forskjellige retninger. Dette til tross for at kommunen ikke hadde fulgt opp noen av Fylkesmannens pålegg i avgjørelsen. Saken var heller ikke utredet tilstrekkelig av Fylkesmannen, jf. kravene i forvaltningsloven § 33 femte ledd. Fylkesmannen skulle blant annet ha innhentet klagerens individuelle plan. Fylkesmannen saksbehandlingstid på 2 år og 2 måneder var altfor lang, og innebærer et klart brudd på kravene i forvaltningsloven § 11a første ledd. På bakgrunn av disse manglene ved behandlingen av saken ber ombudsmannen Fylkesmannen om å behandle den på nytt. Ved den nye behandlingen må Fylkesmannen utrede saken i samsvar med kravene i forvaltningsloven § 33 femte ledd og ta klart stilling til om retten til IP er oppfylt. Den eksisterende IP-en må innhentes, og Fylkesmannen bør i rimelig grad undersøke hvilke helsetilbud klageren har behov for.