Fylkeskommunen besluttet å dele en tidligere avdeling i to. Da den tidligere avdelingslederen sa opp sin stilling, ble det opprettet en lederstilling for hver av de to nye avdelingene, men uten at avdelingene ble tilført ekstra personellressurser. De to lederstillingene ble lyst ut internt blant de ansatte på de to aktuelle avdelingene. Fagforeningene mente at stillingene skulle vært utlyst internt i hele fylkeskommunen. Ombudsmannen vurderte om tildelingen av avdelingslederoppgaver var funksjonstildelinger som fylkeskommunen kunne gjøre i kraft av styringsretten, eller om det dreide seg om nye stillinger som krevde en bredere utlysing for å oppfylle kvalifikasjonsprinsippet. Etter en samlet vurdering fant ombudsmannen det mest nærliggende å se på tildelingen av avdelingslederoppgaver som opprettelse av nye stillinger. De nye avdelingslederstillingene skulle derfor vært lyst ut på bredere basis, og fylkeskommunen ble kritisert for å ha begrenset utlysingen til de ansatte på de to aktuelle avdelingene.

Ombudsmannen har avgitt uttalelse i saken som ble igangsatt på bakgrunn av Eugene Ejike Obioras død 7. september 2006. Undersøkelsene ble igangsatt av ombudsmannen etter eget initiativ, og har rettet seg mot sider ved ansvaret for politiets rutiner for maktbruk ved pågripelser, særlig bruken av mageleie. Ombudsmannen kritiserer justis- og politimyndighetene på flere punkter. Unnlatelsen av tilfredsstillende regulering og opplæring innebærer etter ombudsmannens syn et brudd på de menneskerettighetsforpliktelser Norge har påtatt seg. 

En kommune unnlot å lyse ut en stilling som rådmann, bl.a. under henvisning til behovet for snarlig tilsetting. Den klare hovedregelen er at ledige stillinger i kommunalforvaltningen skal kunngjøres offentlig. De grunner kommunen ga for ikke å lyse ut stillingen knyttet seg utelukkende til forhold som lå innenfor kommunens kontroll og ansvar, og kunne ikke berettige at man fravek hovedregelen om offentlig kunngjøring.

En søker mente seg forbigått ved tilsetting i 50 % stilling som saksbehandler ved flyktningkontoret i X kommune. Hun mente også at den personen som ga ansettelsesutvalget uttalelse om søkernes kvalifikasjoner var i en slik relasjon til den som ble tilsatt, at hun måtte anses inhabil til å forberede saken. Det faktiske grunnlaget for inhabilitetsspørsmålet var mangelfullt utredet. Slik saken var opplyst, mente ombudsmannen at det ikke kunne utelukkes at vennskapet mellom den som ga uttalelse om søkerne til ansettelsesutvalget og den tilsatte, var av en slik karakter at hun var inhabil til å tilrettelegge grunnlaget for tilsettingssaken, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd.

A, som var tilsatt ved en skole i X kommune, søkte om en sekretærstilling ved kommunens flyktningkontor. Stillingen var opprinnelig blitt utlyst internt, men ved en feil hadde dette ikke blitt kunngjort ved As arbeidssted. A søkte derfor først om stillingen etter at den ble utlyst eksternt. Mens tilsettingssaken var til behandling, gjorde hun kommunen oppmerksom på at hun var plaget av allergi som følge av muggsopp på sitt daværende arbeidssted, og at hun derfor ikke kunne fortsette i stillingen. Hun ba om at det ble tatt hensyn til dette i den pågående tilsettingssaken. Kommunen besluttet imidlertid å tilsette en søker som ikke allerede var tilsatt i kommunen. I klagen til ombudsmannen stilte A bl.a. spørsmål om den mangelfulle kunngjøringen hadde fratatt henne muligheten til å bli tilsatt i stillingen som intern søker, og om hun hadde krav på stillingen i kraft av kommunens tilretteleggingsplikt overfor henne. Ombudsmannen konstaterte at kunngjøringen i den interne søknadsrunden hadde vært mangelfull. Hensikten med den interne utlysningsrunden hadde imidlertid vært å gi deltidstilsatte i kommunen mulighet til å gjøre fortrinnsrett gjeldende. Dette var ikke aktuelt for A, siden hun på søknadstidspunktet var tilsatt i fulltidsstilling. Kommunens tilretteleggingsplikt overfor A medførte heller ikke noen plikt til å tilby henne stillingen ved flyktningkontoret.

Tilsetting i nyopprettet stilling som kultursjef i en kommune. Det var fem søkere til stillingen og en av søkerne mente seg usaklig forbigått ved tilsettingen og klaget til ombudsmannen. Ombudsmannen kom til at saken ikke var tilstrekkelig opplyst med hensyn til klagerens kvalifikasjoner. Den manglende skriftligheten i prosessen gjorde det vanskelig med en effektiv kontroll av tilsettingsvedtaket, og det kunne ikke utelukkes at det var blitt lagt vekt på utenforliggende hensyn. Undersøkelsen av saken etterlot et inntrykk av at tilsettingssaken ikke var behandlet på en forsvarlig måte.

En nylig avgått rådmann søkte stilling som regnskapskontrollør i samme kommune. Vedkommende hadde etter avtale med kommunen fratrådt stillingen som rådmann på grunn av samarbeidsproblemer med ordføreren. Søkeren var faglig godt kvalifisert for stillingen, men ble ansett som uaktuell av hensyn til arbeidsmiljøet. Det var tvilsomt om det var rettslig adgang til å legge vekt på hensynet til arbeidsmiljøet i søkerens disfavør. Påstandene om skadevirkningene på arbeidsmiljøet synes ikke å ha vært utredet og var dessuten ikke dokumentert for ombudsmannen. Søkeren fikk heller ikke anledning til å imøtegå opplysningene før tilsettingsvedtaket ble truffet. Det var derfor tvil om beslutningen om å anse søkeren som uaktuell var saklig begrunnet og basert på en forsvarlig saksbehandling.

Til en stilling som jurist ble en søker med lang yrkeserfaring, men med begrenset juridisk praksis, foretrukket fremfor en søker med langvarig juridisk arbeidsbakgrunn. Klageren fremsto meget godt kvalifisert ut fra de kravene som var stilt i utlysingsteksten, og han ble også ansett personlig egnet for stillingen. Det var derfor grunn til å uttrykke tvil om tilsettingsmyndigheten ved skjønnsutøvelsen la tilstrekkelig vekt på den bakgrunn og erfaring klageren hadde, og om det kunne legges avgjørende vekt på personlig egnethet for den aktuelle stillingen.

En søker mente seg forbigått ved tilsetting av teknisk leder i et kommunalt eid parkeringsselskap, organisert som aksjeselskap. Søkeren klaget også på at han ikke var gitt innsyn i utvidet søkerliste. Parkeringsselskapet mente at forvaltningsloven ikke kom til anvendelse ved tilsettinger da de ansatte i selskapet ikke kunne defineres som offentlige tjenestemenn. Ombudsmannen mente at selskapets standpunkt bygget på en uriktig rettsoppfatning og ba om at innsynspørsmålet ble vurdert på nytt.

En polititjenestemann ble som ordensstraff nedsatt i lavere stilling. Vedtaket inneholdt ingenting om lønnsmessige konsekvenser, men politimesteren satte i ettertid likevel ned lønnen hans med fem lønnstrinn. Ombudsmannen kom til at det ikke var hjemmel i vedtaket om ordensstraff til å sette ned tjenestemannens lønn slik det var gjort. Saksbehandlingstiden hadde vært lang, og det var en feil at det sentrale ansettelsesrådet ikke hadde vurdert om det skulle få betydning for fastsettelsen av ordensstraffen. Politidistriktet opplyste senere at det var iverksatt etterbetaling av lønn for A. Etter en fornyet vurdering opprettholdt det sentrale ansettelsesrådet på sin side vedtaket om ordensstraff.