Saken gjelder innsyn i statsministerens elektroniske kalender. Innsynskravene gjaldt kalenderoppføringer i Outlook i perioden 1. januar 2017 til 13. februar 2018. Statsministerens kontor la til grunn at noen av kalenderoppføringene ikke er saksdokumenter i offentleglovas forstand, og dermed ikke omfattet av hovedregelen om innsynsrett. Videre la Statsministerens kontor til grunn at de resterende kalenderoppføringene skulle unntas fordi de inneholder sikkerhetsgradert informasjon. Ombudsmannen har i hovedsak ikke innvendinger mot Statsministerens kontors vurdering av hvilke kalenderoppføringer som ikke kan anses som saksdokumenter i offentleglovas forstand. Når det gjelder kalenderoppføringene som er unntatt fordi de inneholder sikkerhetsgradert informasjon, er ombudsmannen kommet til at enkelte kalenderoppføringer inneholder informasjon om faktiske opplysninger som allerede er kjent. Det er vanskelig å se at det er strengt nødvendig å sikkerhetsgradere denne informasjonen. Videre kan det reises spørsmål om det er grunnlag for å gradere all informasjon om statsministerens aktiviteter tilbake i tid. Aktiviteter tilbake i tid som ikke har en regelmessig karakter, vil vanskelig kunne vise statsministerens bevegelsesmønster på en slik måte at det kan medføre slike skadefølger som sikkerhetsloven er ment å forebygge. Ombudsmannen ber Statsministerens kontor om å vurdere graderingsspørsmålet på nytt.

Saken gjelder innsyn i et svar fra Fylkesmannen i Finnmark på tips om lovbrudd fra en privatperson. Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet avslo kravet under henvisning til offentleglova § 24 annet ledd første punktum, som gjelder dokumenter om lovbrudd «frå private». Ombudsmannen er kommet til at unntaket i offentleglova § 24 annet ledd første punktum bare kommer til anvendelse når avsenderen er en privatperson, og at unntaket i andre punktum, som blant annet gjelder når avsenderen er et offentlig organ, gjelder inntil en sak er avgjort. Offentleglova § 24 annet ledd gir dermed ikke hjemmel til varig unntak fra hovedregelen om innsyn for forvaltningens svar på dokumenter som kan unntas etter første punktum. Ettersom dokumentet inneholder taushetsbelagte opplysninger, og disse utgjorde den vesentligste delen av dokumentet, var det likevel hjemmel for å unnta dokumentet i sin helhet.

NRK hadde bedt om innsyn i dokumenter knyttet til søknad om støtte til filmproduksjonen «Snømannen» fra den nyopprettede insentivordningen for film. Norsk filminstitutt og Kulturdepartementet ga delvis innsyn. Ombudsmannen har foretatt undersøkelser knyttet til begrunnelsen for å unnta opplysninger i listen over nasjonaliteten til de som hadde bidratt i produksjonen, samt rollelisten og finansieringsplanen til filmen. Ombudsmannen har kommet til at begrunnelsen som er gitt på flere punkter ikke er tilstrekkelig konkret, og at det knytter seg tvil til om det er grunnlag for å nekte innsyn i enkelte av opplysningene av hensyn til taushetsplikt om forretningshemmeligheter. Departementet er bedt om å vurdere deler av saken på nytt.

Uttalelsen gjelder styret for Domstoladministrasjonens behandling av en begjæring om innsyn i journalen/dokumentlisten til og dokumenter i en personalsak. Hovedspørsmålet i saken er om det forelå tilstrekkelig hjemmel for å sladde opplysninger i journalen og for å avslå innsyn i hele eller deler av dokumentene i saken. Saksbehandlingstiden i Domstoladministrasjonen er også undersøkt. Som følge av setteombudsmannens to undersøkende brev til Domstoladministrasjonen ble det foretatt en fornyet vurdering av Laagendalspostens innsynsbegjæring. Dette resulterte i at det ble gitt mer innsyn i saksdokumentene og ytterligere opplysninger i journalen/dokumentlisten. Setteombudsmannen er kommet til at det ikke er grunn til rettslig kritikk av at de resterende dokumentene fortsatt er unntatt offentlighet. Domstoladministrasjonen er derimot bedt om å foreta en fornyet vurdering av behovet for å skjerme opplysninger om avsender av dokument 5 i journalen og skjermingen av opplysningene i de offentlig tilgjengelige brevene til ombudsmannen. Setteombudsmannen kritiserer Domstoladministrasjonen for manglende arkivering av saksdokumenter i saken, og for den lange saksbehandlingstiden, både av innsynsbegjæringene og av ombudsmannens henvendelser.

Saken gjelder innsyn i en upublisert kronikk skrevet av en tidligere forsker og professor, som nå er ansatt i en kapitalforvaltningsinstitusjon. Kronikken ble skrevet etter forespørsel fra Finansdepartementet, og ble oversendt departementet for oversettelse. Spørsmålet er om den upubliserte kronikken inneholder opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Ombudsmannen er kommet til at det ikke foreligger taushetsplikt for opplysninger om personlige forhold. Slik saken er opplyst for ombudsmannen, er det for øvrig vanskelig å se at det foreligger taushetsplikt for næringsopplysninger. Departementet er derfor bedt om å foreta en ny vurdering av innsynskravet.

Uttalelsen gjelder spørsmålet om opplysningene i en fratredelsesavtale helt eller delvis kan unntas offentlighet som taushetsbelagt etter offentleglova § 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. A klaget 13. september 2014 til Sivilombudsmannen over at Fylkesmannen i X i klagevedtak 26. mai 2014 ikke hadde gitt innsyn i «fratredelsesavtalen mellom avdelingssjef for beredskap i Y og hans arbeidsgiver, Y». Vedtaket stadfestet Ys avslag 15. april 2014.

Saken gjelder krav om innsyn i dokumenter i en erstatningssak. Erstatningskravet ble fremsatt av et privat firma, og bakgrunnen var at ansatte ved Øvre Romerike Brann og Redning etter oppdrag fra firmaet hadde testet en brannslukker og deretter laget en film av dette, som ble lagt ut på en offentlig tilgjengelig nettside. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga innsyn i dokumentene, men slik at navnene på de ansatte som hadde laget og publisert filmen, ble sladdet med hjemmel i offentleglova § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.  Ombudsmannen er kommet til at de aktuelle navnene ikke er taushetsbelagte. Fylkesmannen er bedt om å foreta en ny vurdering av innsynsbegjæringen.

Saken gjelder innsyn i en granskningsrapport fra PwC om Forsvarets salg av fartøy, samt innsyn i kontrakter, kontraktsutlysninger og rammeavtaler mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og to selskaper som var involvert i fartøysalgene. Spørsmålet er om identifiserende opplysninger om personer som er mistenkt for straffbare handlinger eller andre lovbrudd i tilknytning til fartøysalgene og om enkelte beskrivelser av handlingene i granskningsrapporten, var taushetsbelagte. Ombudsmannen er kommet til at det foreligger taushetsplikt for identifiserende opplysninger om personer som er mistenkt for straffbare handlinger eller andre lovbrudd i tilknytning til fartøysalgene. Departementet har imidlertid ikke i tilstrekkelig grad begrunnet hvorfor innsyn i enkelte avsnitt i granskningsrapporten, som inneholder beskrivelser av handlingene, kan innebære en reell fare for identifikasjon av de personene som kan mistenkes for lovbrudd. Departementet er derfor bedt om å foreta en ny vurdering av om det kan gis innsyn i de aktuelle avsnittene i rapporten. Saksbehandlingstiden ved behandlingen av innsynsklagen vedrørende kontraktene, kontraktsutlysningene og rammeavtalen har dessuten vært for lang. Ombudsmannen anbefaler departementet å beklage den lange saksbehandlingstiden overfor klageren.

Saken gjelder om opplysninger som er innrapportert til Skatteetatens aksjonærregister, som også skal fremgå av selskapets offentlig tilgjengelige aksjeeierbok, jf. aksjeloven § 4-6, eller aksjeeierregister, jf. allmennaksjeloven § 4-5, vil være taushetspliktig etter ligningsloven § 3-13. Ombudsmannen har kommet til at opplysninger som skal være eller skulle ha vært offentlig tilgjengelig i det enkelte selskaps aksjeeierbok, ikke kan sies å være underlagt taushetsplikt etter ligningsloven § 3-13. Allmennheten kan ikke anses å være «uvedkommende» opplysninger som det er lovbestemt skal være offentlig tilgjengelig. Opplysninger i Skatteetatens aksjonærregister som etter aksjeloven § 4-6, eller allmennaksjeloven § 4-5 skal være allment tilgjengelige i et selskaps aksjeeierbok, omfattes derfor ikke av taushetsplikten etter ligningsloven § 3-13.  

Ombudsmannen er kommet til at Statsministerens kontor og departementene ikke på generelt grunnlag kan nekte innsyn i statsrådenes og statsministerens telefonregninger. Enkelte opplysninger på fakturaene kan likevel unntas av hensyn til personlige forhold og nasjonale sikkerhetshensyn.