Saken gjelder om opplysninger som er innrapportert til Skatteetatens aksjonærregister, som også skal fremgå av selskapets offentlig tilgjengelige aksjeeierbok, jf. aksjeloven § 4-6, eller aksjeeierregister, jf. allmennaksjeloven § 4-5, vil være taushetspliktig etter ligningsloven § 3-13. Ombudsmannen har kommet til at opplysninger som skal være eller skulle ha vært offentlig tilgjengelig i det enkelte selskaps aksjeeierbok, ikke kan sies å være underlagt taushetsplikt etter ligningsloven § 3-13. Allmennheten kan ikke anses å være «uvedkommende» opplysninger som det er lovbestemt skal være offentlig tilgjengelig. Opplysninger i Skatteetatens aksjonærregister som etter aksjeloven § 4-6, eller allmennaksjeloven § 4-5 skal være allment tilgjengelige i et selskaps aksjeeierbok, omfattes derfor ikke av taushetsplikten etter ligningsloven § 3-13.  

Ombudsmannen er kommet til at Statsministerens kontor og departementene ikke på generelt grunnlag kan nekte innsyn i statsrådenes og statsministerens telefonregninger. Enkelte opplysninger på fakturaene kan likevel unntas av hensyn til personlige forhold og nasjonale sikkerhetshensyn.

Saken gjelder innsyn i opplysninger om budsjettert skattefradrag for samtlige SkatteFUNN-prosjekter fra 2002 til mars 2014. Noen av de ønskede opplysningene om budsjettert skattefradrag utgjør forretningshemmeligheter, og kunne derfor unntas som taushetsbelagte. Det er for øvrig ikke noe rettslig å innvende til departementets bruk av offentleglova § 12 bokstav b som hjemmel til å avslå kravet om innsyn for de opplysningene som ikke utgjør forretningshemmeligheter – verken når det gjelder anvendelsen av bestemmelsen uten at sammenstillingen var opprettet, eller at departementet fant vilkåret om «urimeleg arbeidskrevjande» oppfylt. Det er imidlertid en grense for hvor mange år etter at en bedrift har mottatt prosjektstøtte, at en offentliggjøring av budsjettstøtten vil kunne skade bedriftens konkurranseevne.

Saken gjelder krav om innsyn i en sammenstilling av opplysninger fra politiets straffesaksregister (STRASAK). Spørsmålet var om det kunne gis innsyn i en statistisk oversikt over antall drapssaker i Norge fordelt på politidistrikt. Ombudsmannen er kommet til at Politidirektoratet skulle ha sørget for at det ble etablert en sammenstilling av de opplysningene det var bedt om innsyn i før innsynsspørsmålet ble vurdert, for å sikre en forsvarlig vurdering. Videre hadde direktoratet ikke foretatt tilstrekkelig undersøkelser for å avklare om de aktuelle opplysningene i sammenstillingen var taushetsbelagte. Etter ombudsmannens vurdering kan ikke den aktuelle sammenstillingen unntas etter bestemmelsen i offentleglova § 14 om organinterne dokumenter. Direktoratets saksbehandlingstid ved behandlingen av innsynssaken har dessuten vært for lang.

Saken gjelder innsyn i lydloggen fra AMK-sentralen i Helse Førde HF i forbindelse med trippeldrapet på Valdresekspressen 4. november 2013. Det knytter seg flere svakheter ved departementets vurdering av innsynsspørsmålet. Departementet har bl.a. ikke godtgjort i tilstrekkelig grad at det vil være urimelig arbeidskrevende å skille ut de taushetsbelagte opplysningene fra lydfilene fra AMK-sentralens lydlogg. De ulike lydfilene fra lydloggen må videre anses som flere dokumenter, og offentleglova § 12 bokstav b gir ikke hjemmel for å unnta de lydfilene som ikke inneholder taushetsbelagte opplysninger. Det er også enkelte opplysninger som er unntatt innsyn i den sladdede versjonen av transkripsjonen av lydfilene, som departementet selv har opplyst at ikke skal unntas i denne saken.

Sylvi Listhaug ble 16. oktober 2013 utnevnt til statsråd i Landbruks- og matdepartementet. Det ble da utarbeidet en liste over bl.a. kunder hun hadde arbeidet for som seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået First House. Dette dokumentet ble overlevert departementsråden samme dag etter at hun hadde tiltrådt. Dagsavisen ba om innsyn i dette dokumentet og fikk avslag. Avslaget ble begrunnet med at dokumentet inneholdt taushetsbelagte opplysninger, jf. offentleglova § 13 og forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Avisen klaget avslaget inn for ombudsmannen, og anførte at opplysningene ikke kunne unntas etter denne bestemmelsen. Ombudsmannen har etter dette også mottatt klager fra Verdens Gang, Dagbladet, Nettavisen og Aftenposten. Jeg har kommet til at denne type kundelister som hovedregel omfattes av forvaltningens taushetsplikt om forretningsforhold etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Likevel kan jeg ikke slutte meg til departementets konkrete vurdering av om de enkelte opplysningene i dokumentet kan unntas offentlighet. Jeg kan ikke se at det foreligger hjemmel for å unnta eventuelle offentlige kunder fra innsyn, og ber derfor departementet om å foreta en ny behandling av de fremsatte innsynskravene. Det bes i den forbindelse også om at det foretas en habilitetsvurdering.  Etter en fornyet vurdering ble det gitt innsyn i de offentlige navn i kundelisten. Saken ble nå avgjort av settestatsråd, da statsråd Listhaug ble erklært inhabil ved departementets fornyede behandling av innsynsspørsmålet.  

Saken gjelder taushetsplikten til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, etter gjennomføring av bokettersyn hos en advokat. Tilsynsrådets taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 må tolkes slik at klientopplysninger som er underlagt en advokats taushetsplikt etter straffeloven § 144 også er underlagt taushetsplikt hos Tilsynsrådet, med samme rekkevidde som advokatens taushetsplikt. Tilsynsrådets hjemmelsbruk og felles behandling av innsynsbegjæringene fra media, tidligere klienter og øvrig forvaltning fremstår som mangelfull og etterlater tvil om Tilsynsrådet har foretatt de nødvendige vurderingene av innsynsspørsmålet. Selv om det ikke er klageadgang på en avgjørelse om å gi innsyn, tilsier god forvaltningsskikk at den som hevder at en offentliggjøring vil innebære brudd på taushetsplikt gis anledning til å redegjøre for synspunktet før innsyn gis. Slik saken er opplyst, er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å konstatere at Tilsynsrådet har brutt taushetsplikten overfor klageren eller hans klienter. Tilsynsrådet burde imidlertid ha utvist større forsiktighet ved offentliggjøring av detaljerte opplysninger om klagerens advokatvirksomhet. Selv om dette er opplysninger som en advokat i utgangspunktet må tåle offentlighet om, må det foretas en konkret vurdering av om opplysningene likevel er beskyttet av taushetsplikt som hans «personlige forhold». Opplysninger om identiteten til klagerens klienter er taushetsbelagt hos Tilsynsrådet som følge av at de røper at det foreligger et advokatoppdrag. Bokettersynsrapporten inneholder detaljerte opplysninger som kan bidra til identifisering, og Tilsynsrådets sladding fremstår utilstrekkelig for å sikre anonymitet om klientoppdragene.

Kommunal Rapport ba om innsyn i en avtale fra 2004 mellom Sporveis-Annonsene AS og JCDecaux Norge AS om utendørsreklame på kollektivtrafikken i Oslo. Ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus’ annen gangs klagebehandling, ble Ruters avslag på innsyn i enkelte punkter i kontrakten opprettholdt under henvisning til at dette var konkurransesensitive opplysninger som var taushetsbelagte etter offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Kommunal Rapport anførte i henvendelsen hit at fylkesmannens opphevelsesvedtak var i strid med kravet i offentlighetsloven om at saken skal avgjøres uten ugrunnet opphold, at saken ikke var tilstrekkelig opplyst da vedtaket ble fattet og at opplysningene ikke var taushetsbelagte. Jeg har kommet til at fylkesmannen hadde rettslig adgang til å oppheve underinstansens vedtak og sende saken tilbake til førsteinstansen for ny behandling. Det kan ikke oppstilles en absolutt plikt for klageinstansen til å fatte en ny realitetsavgjørelse i saker etter offentlighetsloven. Saken anses tilstrekkelig opplyst på vedtakstidspunktet, og jeg har ikke grunnlag for å kritisere fylkesmannens standpunkt om at de unntatte opplysningene var undergitt taushetsplikt.

Folkehelseinstituttet avslo innsyn i en rekke dokumenter som gjaldt bivirkninger ved vaksinasjon mot svineinfluensa. Avslaget ble påklaget til Helse- og omsorgsdepartementet som opprettholdt avslaget. A anførte for ombudsmannen at det kun var de taushetsbelagte opplysningene som skulle unntas, og at det skulle vært gitt innsyn i de øvrige delene av dokumentene. I forbindelse med ombudsmannens behandling av saken kom det frem at departementet under klagebehandlingen ikke hadde fått oversendt alle dokumentene innsynsbegjæringen omhandlet. Dette ble begrunnet med at dokumentene inneholdt helseopplysninger som det etter helseregisterloven ikke var adgang til å oversende departementet. Ombudsmannen kunne ikke se at det forelå grunnlag for en slik tolkning av regelverket, og ba derfor departementet på nytt vurdere adgangen til å få oversendt de relevante saksdokumentene, slik at A’s begjæring om dokumentinnsyn kunne behandles i to instanser. Departementet innrettet seg etter ombudsmannen og fikk oversendt dokumentene. Saken ble deretter behandlet på nytt, men departementet kom til samme resultatet som i sitt opprinnelige vedtak. 

En avis ba om innsyn i en arbeidsmiljørapport gjennomført i en kommune. Bakgrunnen var en pressemelding fra kommunen der det fremkom at rådmannen umiddelbart ville gå over i en ny stilling i kommunen. Fylkesmannen opplyste at resultatet fra arbeidsmiljøundersøkelsen kun var samlet i noen lysark som var brukt ved presentasjonen til formannskapet. Innsyn i lysarkene var avslått under henvisning til forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 om taushetsplikt for «noens personlige forhold». Ombudsmannen kom til at det var tvilsomt om alle opplysningene i lysarkene var undergitt taushetsplikt, og fylkesmannen ble bedt om å vurdere kravet om innsyn i lysark fem-seks og ni på nytt.