Saken gjelder til- og hovedombygging av en bolig hvor flatt tak ble funnet å være i samsvar med plan- og bygningslovens krav om visuelle kvaliteter. Eiendommen var i kommune­planen omfattet av to hensynssoner, begge med særlig hensyn til landskap grunnet kultur­landskap av nasjonal eller regional verdi. Ombudsmannen er kommet til at det knytter seg begrunnet tvil til om Fylkesmannen i Oslo og Akershus i tilstrekkelig grad har vektlagt hensynet til kulturlandskapet. Hensynet til det kommunale selvstyret fremstår heller ikke tilstrekkelig vurdert. Ombudsmannen ber Fylkesmannen om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder X kommunes tilsetting av fagleder ved X omsorgssenter. Manglende skriftlighet utgjør et brudd på kravet om forsvarlig saksbehandling, og har vanskeliggjort kontrollen av kvalifikasjonsprinsippet. Saken etterlater tvil om den best kvalifiserte søkeren ble tilsatt.

Uttalelsen gjelder avslag på begjæring om innsyn i en rapport fra tre rådgivere som har bistått regjeringen ved utnevning av ny justitiarius i Høyesterett. Rapporten var unntatt offentlighet fordi det var et dokument i sak om tilsetting, jf. offentleglova § 25. Setteombudsmannen er kommet til at det ikke er grunnlag for å kritisere Justis- og beredskapsdepartementets avgjørelse om å ikke offentliggjøre hele eller deler av rapporten etter reglene om meroffentlighet i offentleglova § 11. Det er særlig vist til at rapporten inneholdt opplysninger som var svært fortrolige, og at referanser og overordnede hadde gitt opplysningene under forutsetning av at de ikke ville bli offentliggjort. Etter en interesseavveining er setteombudsmannen kommet til at innsyn heller ikke kan kreves i medhold av EMK artikkel 10 eller andre internasjonale menneskerettighetbestemmelser. Grunnloven § 100 femte ledd ga her ikke videre innsynsrett enn det som følger av EMK artikkel 10. Setteombudsmannen mener det er behov for å sikre allmennheten en videre rett til innsyn enn det som følger av gjeldende regelverk, og anbefaler at departementet gjennomgår rutinene for utnevningsprosessen.

Et overformynderi godkjente bruk av en umyndigs kapital til å dekke en utgift på 220 000 kr for bo- og oppholdsutgifter ved et internat på en videregående skole. Fylkesmannen fant ikke grunn til å omgjøre vedtaket.  Både forståelsen av vergemålslovens bestemmelser og Overformynderiets saksbehandling har vært undersøkt. Ombudsmannen er kommet til at Overformynderiets vedtak var beheftet med flere saksbehandlingsfeil, og at relevante momenter ikke ble vurdert. Både hver for seg og samlet sett kan feilene ha virket inn på vedtakets innhold. Ombudsmannen mener at Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av vergemålsloven §§ 44 tredje ledd. Det bes om at saken behandles på nytt.

Ombudsmannen har av eget tiltak undersøkt vedtak i Gulen kommune om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel etter plan- og bygningsloven 2008 § 19-2. Gjennomgangen har vist at saksbehandlingsreglene ikke alltid følges, og at flere av kommunens dispensasjonsvedtak har materielle mangler. På bakgrunn av hovedfunnene har ombudsmannen valgt å gi en gjennomgang av enkelte prosessuelle og materielle regler for behandling av søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.

A ble ikke innkalt til intervju for en stilling han hadde søkt på fordi han ikke ble ansett personlig egnet. Vurderingen av hans egnethet var basert på et intervju ved samme arbeidsplass om lag 2½ år tidligere. Ombudsmannen har kommet til at tilsettingssaken ikke var tilstrekkelig opplyst. Den aktuelle søkeren burde vært innkalt til intervju og referanser undersøkt.

En grunnskoleelev hadde gått fra 1. til 7. klasse på skole i nabokommunen og ønsket å fortsette der på ungdomstrinnet. Dette ble avslått av kommunen, og avslaget ble opprettholdt av Fylkesmannen. Foreldrene mente at det var begått saksbehandlingsfeil, og at det ikke var foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering. Ombudsmannen har kommet til at det ble begått flere feil i saken. Den kommunale forskriften skulle vært lagt til grunn ved behandlingen, slik at det skulle vært innhentet uttalelser fra de aktuelle rektorene. Det er mangler både ved kommunens og Fylkesmannens begrunnelser, særlig når det gjelder vurderingen av «barnets beste», som ikke var tilstrekkelig konkret og individuell. Ombudsmannen ber om at saken behandles på nytt.

Saken gjelder om lovstridig manglende forhåndsvarsel om at en innvilget Nav-ytelse vurderes redusert/stoppet bør tilsi at klage på reduksjons-/stansingsvedtaket skal prioriteres ved Nav Forvaltnings (forberedende) klagebehandling. God forvaltningsskikk tilsier at Nav strekker seg langt for å minimalisere konsekvensene av at forhåndsvarsel ikke er gitt. Det kan best gjøres ved raskest mulig behandling av brukers klage på endringsvedtaket. Klager på endringsvedtak fattet uten lovlig forhåndsvarsel, bør derfor prioriteres ved Nav Forvaltnings klagesaksbehandling.

Saken gjelder Utlendingsdirektoratets behandling av en søknad om norsk statsborgerskap. Søknaden ble fremsatt i juli 2011. På et ukjent tidspunkt ble saksmappen forlagt i direktoratet og saken bortglemt, frem til den ble gjenfunnet i september 2015. I januar 2016 var det fortsatt ikke fattet noe vedtak i saken. Utlendingsdirektoratet har ikke gitt en akseptabel begrunnelse for saksbehandlingstiden, som hittil er på over fire og et halvt år. Klagerens søknad om norsk statsborgerskap kan ikke anses å ha blitt behandlet og avgjort «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. Direktoratet har heller ikke informert parten underveis i saken på en tilfredsstillende måte.

Saken gjelder forståelsen av yrkestransportforskriften § 43. I en konkret klagesak ble forståelsen av bestemmelsen tatt opp med Samferdselsdepartementet. Etter ombudsmannens syn er bestemmelsen for upresis til å kunne sikre forutberegnelighet og likebehandling. Departementet anbefales å gjennomgå bestemmelsen og bringe klarhet i de problemstillingene som er tatt opp her.